FORSKNING:
Slik utsletter brunsneglen de andre snegleartene
Skal du begrense antallet snegler i sommer, bør du ta grep nå, råder ekspert.
Tælen i bakken er borte, og plantene har begynt å spire og gro for fullt.
Det har også brunsneglene, som har startet fråtsingen av blomster og annet avfall for å vokse seg størst mulig i sommer.
Arion vulgaris, som den heter innen vitenskapen, blir også gjerne kalt for spanskesneglen, mordersneglen eller kannibalsneglen, og tar seg til rette i stadig flere områder i Europa.
Den er ansett som en invaderende art som i fremmedartslista 2018 er kategorisert som svært høy risiko på grunn av stort invasjonspotensial og middels økologisk effekt.
Brunsneglen er ikke bare et problem i Norge.
Tyske forskere slapp nylig en forskningsrapport der de har kartlagt sneglens utbredelse i og rundt byen Görlitz øst i Tyskland.
Tar over hele arten
De har undersøkt snegler som har vært oppbevart siden sneglene ble oppdaget første gang i området i 1994. Totalt har forskerne samlet inn 3500 snegler i forbindelse med studien som er publisert i tidsskriftet Folia Malacologica.
Mange har observert at de «innfødte» sneglene har blitt redusert eller forsvunnet etter at brunsneglene har inntatt området, og dette mener forskerne de har funnet bevis for.
De fant at brunsneglen kort tid etter at den ankom et nytt område, parret seg med den lokale rødskogsneglen. Når dette gjentas flere ganger fører det etter hvert til at rødskogsneglen utryddes, mens brunsneglen overtar hele området.
Brunsneglen tar rett og slett over hele arten.
– Kan hende er brunsneglen så suksessrik nettopp fordi den fortsetter å inkludere gen-versjoner av lokale og godt tilpassede populasjoner mens de formerer seg, sier forsker Heike Reise ved Senckenberg Museum i Görlitz til Klikk.no.
Rødskogsneglen er først og fremst vanlig nedover i Europa (det er gjort noen få observasjoner i Norge), men Reise mener at også svartskogsneglen som vi har både i Norge og Tyskland kan være truet av brunsneglen lokalt.
Brunskogsnegl kan nemlig også krysse seg med svartskogsnegl. Da vil avkommet blir mørke i fargen.
– Vi har fortsatt svartskogsneglen i skogen fordi brunsneglen først og fremst befinner seg i bebygde strøk med tilgang til hageavfall, kompost, frukt, bær og blomster, men nå har vi sett at de også begynner å invadere skogene. Dette er forårsaket av menneskelig aktivitet, for eksempel ved at mennesker dumper avfall i skogen, sier Reise.
Les også: Brunsneglen liker ikke disse plantene
Utkonkurrerer svartskogsneglen
Bjørn Arild Hatteland, snegleekspert og forsker ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) har skrevet doktorgrad om brunsnegler.
Han forteller at det ikke er blitt gjort konkrete studier på dette i Norge, men sier det ofte blir observert at antallet svarskogsnegler reduseres i områder brunsneglen kommer inn.
– Dette er noe som er blitt observert av mange hageeiere, og også av forskere i andre land. Det virker som brunsneglen utkonkurrerer svartskogsneglene, men vi vet ikke helt hva som er grunnen.
Hatteland utelukker ikke at det kan skyldes at brunsneglen krysser seg med svartskogsneglen.
– De har mulighet for å krysse seg og «forurense» den andre arten. Hvis det er mange andre brunsnegler i området så vil de etter hvert krysse seg tilbake til å bli brunsnegler, forteller Hatteland.
Noe av det som gjør brunsneglen så effektiv og samtidig så forhatt, er at den formerer seg ofte og i store mengder. Den lever i et år, men er tvekjønnet og hvert individ kan legge opptil 400 egg.
– Den har generasjon i året, mens svartskogsneglen som regel trenger to år før den formerer seg. Derfor kan man få større bestander med brunsneglen.
Brunsneglen er «sneglona non grata» i Norge og er ansett som en invaderende art. En rapport av Vista analyse utført for Norsk institutt for naturforskning i 2015 anslår at sneglen koster samfunnet mellom 50 og 500 millioner kroner årlig.
Her estimeres også årlige totalkostnader på opp mot 4 milliarder kroner som fremmede arter påfører Norge. Dette er det beste estimatet jeg har sett.
Og brunskogsneglene forsvinner ikke. Bestandene går lokalt litt i bølger ut fra hvordan de økologiske forholdene og ulike miljøfaktorer påvirker over tid, det vil si naturlige populasjonssvingninger. (Slik vi finner hos alle arter, f.eks. svingninger i rypebestandene fra sted til sted og fra år til år).
Fremmede arter regnes som en av de fem store truslene mot naturmangfoldet både i Norge og på verdensbasis. Mink, kanadagås, hagelupin, sitkagran, brunskogsnegler og stillehavsøsters er eksempler på fremmede arter som finnes i Norge, og som har en betydelig negativ effekt på naturmangfoldet. I tillegg står de for store samfunnsøkonomiske kostnader. Derfor arbeider Naturvernforbundet for at slike arter skal forbys og at myndighetene må sette mer ressurser inn på tiltak for å begrense de mange hundre farlige fremmede artene som finnes her og som allerede påfører naturen svært stor skade.
Fremmede arter er arter som opptrer utenfor sitt naturlige utbredelsesområde, det vil si utenfor det området arten kan spre seg til naturlig uten hjelp av mennesker.
Kilder: Arnodd Håpnes, Fagleder naturmangfold i Naturvernforbundet og Vista analyse
Ut mot dumping av hageavfall
Heike Reise mener folk må bli mer bevisste rundt hva de dumper i skogen eller i skogkanten, for å hindre at brunsneglene får gode næringskilder og sprer seg ytterligere inn i svartskogsneglens territorium.
– Det er håpløst å bli helt kvitt den, men en kan begrenses. Jeg er en gartner selv og vil ikke tillate de i min egen hage. Bor du i et område der man har ekstreme mengder, så har man ikke en sjanse, men bor du på en øy eller nær mer urban bebyggelse, så bør du kunne klare å bekjempe den til en viss grad. Det er viktig at du ikke gir dem for mange muligheter til å gjemme seg for lyset, som for eksempel komposthauger. Folk må være veldig klar over at man ikke må dumpe hageavfallet i naturen, mener hun.
– Hageavfall er noe de liker godt, de kan sikkert overvintre i det og har mat der - hageavfall som ligger i nærheten av et bebygd område og skogkant vil være et fint område å overvintre i, istemmer Hatteland.
Han mener det er verdt å gjøre et forsøk på å bekjempe dem nå på våren mens de er små.
– Hvis poenget er å utrydde den i et område er det sjelden man lykkes med det. Skal man ha en del hageplanter som brunsneglen typisk liker, så må du gjøre noe for å begrense mengden, spesielt år når de har gode vilkår med en fuktig sommer etter en mild vinter. Du kan begrense det, men det kommer jo an på hva folk orker. Man har feller, man kan sette opp gjerde rundt bed og kjøkkenhage. I tillegg har man forskjellige midler. Rundormer, nemaslug og ulike pellets man kan strø ut. Sistnevnte er ganske effektivt nå i mai-juni, sier han.
Les mer om ulike metoder i denne saken: Slik tar du knekken på brunsneglene
Han mener tiden fremover er den beste perioden for å begrense antallet brunsnegler i sommer.
– De har overvintret og de fleste er små, men vokser seg store og formerer seg utpå sensommeren. Det er bra å ta grep nå på denne tiden. Man kan alltid redusere problemet, men man vil ikke klare å eliminere det.
– Kan det bli mye brunsnegl i år etter den milde vinteren?
– Det ligger til rette for at det kan bli mye brunsnegl der man har problemer med det. Da bør man følge med. Hvis det er ganske tørt og ikke mye nedbør, så ser man de først på kvelden. Da bør man ta en runde rundt huset og sjekke og sette i verk tiltak.