Drømmen om dyrt design kan ende med skuffelse – slik unngår du å bli lurt

Kopiering går tilbake til 1700-tallet. Den gangen laget møbelarkitekter, som Thomas Chippendale, tegninger som andre produserte. De var på sin side inspirert av kineserne i mye av det de gjorde, sier forfatter og designhistoriker Mats Linder til Bonytt.

Under modernismen og den kjente Bauhaus-perioden fremhever Linder at det ble kopiert over en lav sko.

– Også norsk møbelproduksjon dro på messer og tok bilder den gangen. Når de kom hjem, hadde de møter på fabrikken med en såkalt designer, og så lagde de noe oppkok, sier Linder.

I noen tilfeller gikk det litt langt.

Linder trekker frem Futura-stolen til ekteparet Elsa og Nordahl Solheim, produsert av Rybo fra 1973. Den ble etterlignet av Hove Møbler, under navnet Skyline. For å unngå rettssak, inngikk Rybo et forlik med Hove Møbler, som måtte betale 375 000 kroner, men fikk fortsette produksjonen av
etterligningen.

Inspirert eller kopiert?

– Man må skille mellom trend og stilart, og det som ligger for tett på. At alle en sesong har stålben eller lyse farger, handler ikke om kopiering. Men det å kopiere produktet rett av, eller det å forsøke å fremstå som en original, er ulovlig både etter markedsføringsloven og åndsverk-loven, sier Ove Rogne som er grunnlegger av møbelprodusenten Northern.

Northern har kopisaker gående hver måned, og jobber mye med å forsvare sine rettigheter i dette grenselandet.

– Det å legge seg tett opp til formspråk, størrelse og funksjon kan også være ulovlig, litt avhengig av hvor tett produktet er på originalen. Det er uansett etisk sett helt uakseptabelt og bør slås ned på, proklamerer han.

Les også: Sjekk forvandlingen av den mørke leiligheten

Åndsverksloven

Hedvig Bengston, seniorrådgiver hos Patentstyret, bekrefter at det er klare skille-linjer mellom en kopi og en etterligning.

Annonsørinnhold

Dette er årets lekreste festkjoler

– En piratkopi er en etterligning av noens produkt, som gir seg ut for å være en original. Det skiller seg ut fra etterligning. Et produkt som etterlignes selges ut fra egen produsent, sier Hedvig Bengston. Ifølge Åndsverkloven er et åndsverk vernet til sytti år etter opphavsmannens død. Denne loven gjelder i de fleste Europeiske land.

– I England hadde de i flere år et kortere opphavsrettsvern for masseprodusert brukskunst, på bare 25 år. Det resulterte i at flere virksomheter etablerte seg i England, og solgte sine piratkopier til norske kunder derfra, forklarer Bengston.

Britene endret sine regler i 2016 – 2017, med det gjorde ikke Irland. Det resulterte i at noen firmaer flyttet dit, og fortsatte som før. Det ligger imidlertid inne forslag om lovendring av opphavsrettslovgivningen i Irland, under «Copyright and Other Intellectual Property Law Provisions Bill 2018», som nærmer seg ferdigbehandling.

– Hvis lovendringen blir vedtatt, vil dette bringe opphavsretts-lovgivningen i Irland, på linje med de fleste andre europeiske land, herunder Norge, sier Bengston.

Lett å bli lurt

Som forbruker kan det være vanskelig å vite, om man kjøper en kopi eller et ekte designmøbel.

– Det er en del forbrukere som blir lurt. Man har kanskje sett en lampe, men vet ikke hva originalprisen er, sier Loni Barsten, daglig leder i Vitra Scandinavia.

De har stadig kunder på døren med produkter de trenger å få reparert, men så viser det seg at det er en kopi. Ekte design kan som regel repareres. Produsenter som Vitra har strenge manualer for hvordan produktene deres skal produseres, og alle forhandlere kan dermed tilby samme service.

– Når kunder kommer med en kopi, og trenger deler, kan vi derimot ikke hjelpe dem. Da må de kaste produktet de har kjøpt, sier Barsten og legger til at de merker seg at folk har blitt mer bevisste, men ser også at det har blitt mer tilgjengelig med designkopier over nettet.

Til eget bruk

Vitra har funnet ut at de kan stoppe mye av den ulovlige innførselen av kopimøbler til landet ved å samarbeide med tolletaten.

– Vi driver faktisk med opplæring av tolletaten, så de kan se forskjell på ekte og kopi, sier Barsten.

Når tolletaten oppdager en forsendelse av designkopier, vil produktene bli destruert, hvis de er myntet på videresalg i butikk.

– Det er ikke ulovlig å kjøpe en piratkopiert vare til privat bruk, i Norge eller de Skandinaviske landene. Men det er ikke lov å drive handel med piratkopi. En bedrift har heller ikke lov til å kjøpe kopier, sier Bengston.

Hvis tolletaten oppdager en forsendelse til en privatperson vil varene ikke bli destruert.

– Driver du for eksempel et lite firma, og kjøper kopistoler til kontoret ditt, må du betale for at tollerne destruerer dem, hvis du blir tatt. På toppen av at du taper pengene du har betalt for stolene, sier Barsten.

Les også: Triksene som gir deg mer plass

Prisbevisst

Mange argumenterer med at de ikke er opptatt av hvem produsenten er, men vil ha et stilig møbel til en billig penge.

– Det er ikke de som selger deg produktet, som eier rettighetene. Det kan være et firma, en stiftelse eller en levende designer. Det blir akkurat det samme som å kjøpe tjuvgods, sier Barsten.

Hun understreker at alle disse produktene krever store investeringer i alle ledd av produksjonsprosessen. Disse investeringene gjenspeiler seg i prisen, men forsikrer
kunden om kvalitet i alle ledd.

Les også: Christine bygget utestue og sitter ute til langt utpå høsten

Bismak

Patentstyret kan fortelle at så mye som fem prosent av alle varer importert til EU er piratkopier. Dette gjelder alt fra møbler, til kosmetikk, elektronikk og matvarer.

– Det er skummelt i forhold til helse og sikkerhetsaspektet. Vi kan da ikke vite hva produktene er laget av. En barneleke kan for eksempel inneholde giftige kjemikalier, uten at vi vet om det, sier Bengston.

Barstein legger til at man heller ikke vet hvem man støtter, når man kjøper en kopi. Hvor og hvordan det blir produsert, og hvorvidt det ligger hvitvasking, eller annen ulovlig virksomhet, bak.

Annonsørinnhold

SLÅ TIL: Her kan du sikre deg ulltøy på tilbud

Les også: Pusset opp gård fra 1725 - se forvandlingen

Beskyttelse

Patentstyret sier at produsenter bør vurdere varemerke-beskyttelse, designbeskyttelse av utseende til produktet, eller patent på nye tekniske løsninger.

– Det er en kostbar affære som må gjøres for hvert eneste produkt, og design-
registreringen må fornyes hvert femte år. Hvert produkt må også designbeskyttes i alle land. Det blir ekstremt dyrt, sier Rogne.

Selv om man har beskyttet rettighetene sine, må et firma selv ta oppgjøret med dem som kopierer. Bengston understreker at beskyttelsen kan virke forebyggende, og man kan tegne forsikring for å dekke saksomkostninger. Ikke alle kopisakene Northern jobber med, ender med forlik.

– Vi hadde et tilfelle hvor vi vurderte det slik at Habitat hadde for stor formlikhet på en av sine lanseringer opp mot vår Acorn-lampe. For å komme noen vei måtte vi ha gått til sak i alle de 15- 20 landene lampen ble solgt, sier Rogne.

Northern måtte gi opp den saken, og Habitats Cabale-lampe er fortsatt i
produksjon.

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Bonytt nr 10 2019

Denne saken ble første gang publisert 18/09 2019, og sist oppdatert 18/09 2019.