Disse stolene digger vi

Niklas Hart og Siv Kerstin Bakke er journalister og interiøreksperter i bladet Bonytt. For anledningen har de prøvesittet ti stoler med kritisk blikk og følsom kropp.

1. "Tobias"

Siv: Rørstolen fra Ikea er kul samtidig som den er rimelig. Designerne hos Ikea følger med. Jeg liker blandingen av materialene plast og stålrør. Stolen har fin svikt, føttene mine får plass under stolen og den er komfortabel nok til å tåle en del timer rundt spisebordet. Aberet er at plastsetet kan bli ripete etter mye bruk.

Niklas: Super stol. Tankene går til 20-tallets funksjonalister som var besatt av å bøye stålrør. Men pionerarbeidet deres ble alltid for dyrt for folk flest, og da er det fint at Ikea kommer på banen. Stolen gir god svikt, både på grunn av det fleksible akrylglasset i setet og understellets form. Du må selvfølgelig montere den selv, og i vårt tilfelle var det en skrue som ikke satt helt slik den burde. Hvorfor var ikke det så overraskende, mon tro?

Les også:

Helle Tjabergs blogg om sine stolfavoritter

Lamper er også kunst

Kjøleskap med kul design

2. "Jærstolen"

Siv: En solid norsk håndverksstol. Denne utgaven gir ikke rom for å ha føttene under stolsetet, men ryggen fungerer for meg. På grunn av setet av sjøgress, er jeg noe skeptisk til å bruke silkestrømper eller florlett blondekjole hvis jeg skal tilbringe en lang middag i denne stolen.

Niklas: "Jærstolen" ble 70 år i fjor, og er en av våre klassikere. Stolen har for lengst bevist at den har livets rett i møbeljungelen, men selv synes jeg den passer best på hytta og til hytteklærne: Setet i flettet, grovt sjøgress tærer på buksebaken. På en dårlig dag vil jeg nok også kunne irritere meg over at forsterkningspinnene mellom forbeina hindrer meg i å trekke føttene inn under stolen. Modellen "Aksel" har for øvrig ikke dette lille irritasjonsmomentet.

Les også: Slik skal du se ut i vår

3. "Date"

Siv: Et nett møte med en stol med meget god svikt i ryggen. Jeg synes nesten det blir for mye av det gode. Stolen innbyr imidlertid til variasjoner, noe som er utmerket hvis vennelaget eller familiemiddagen varer uti de små timer. "Date" er myk å sitte på, og den har en smal rygg. For store personer kan kanskje ryggen bli et problem? En fordel at den kan fås i mange farger. Jeg liker også at den har en morsom og annerledes form.

Niklas: Første gangen jeg satte meg på "Date", måtte jeg klamre meg til borddamen for ikke å falle i gulvet. Nå er jeg forberedt. Ikke bare sitter jeg i den uten å holde fast i bordet; jeg greier også å slappe av i den. Av og til gir den meg følelsen av å sitte på et treningsapparat, men den er like fullt en av utvalgets mest komfortable, fordi den innbyr til å variere sittestilling uten at man noen gang sitter vondt. Vippemekanismen er fenomenal: herlig å kunne vippe på stolen uten å bli kastet ut av middagsselskapet.

Les også: Slik legger du fliser

4. "Tilen"

Siv: Stoppet stol som jeg sitter godt i. Selv om den er tradisjonell av utseende, har stolen fine detaljer i utformingen. Den aller siste modellen har dessuten fått bærehåndtak. Et pluss at den er norskprodusert, men til tross for detaljene, er den litt kjedelig. Det er plass til beina under stolen samt gode avrundede kanter slik at ikke beina dovner. "Tilen" holder nok en del timer rundt spisebordet med venner som ikke vil hjem, for meg fungerer den også greit i ryggen.

Niklas: Ved første øyekast virker "Tilen" ordinær og litt traust, men den har noe ved seg: Den er renskåren og lukter av skikkelig håndverk, noe som er tiltrekkende i seg selv. Det er ganske tøft hvordan de fremre stolbeina til sammen utgjør én form, og hvordan de bakre fortsetter oppover stolens rygg. Setet er mykt og fritt for "tresmak", men når jeg utover kvelden lener meg tilbake, gnager den seg inn mellom ryggvirvlene mine.

5. "Eames Plastic Chair DSR"

Siv: Plaststolen støtter i ryggen og er kroppsvennlig, men jeg savner plass til føttene under stolen. Materialvalget og formen på setet er tiltalende, men det blir en skog med bein under stolen. Understellet minner meg dessuten om en høyspentmast. Tolv av disse rundt spisebordet mitt blir for mye. Da foretrekker jeg utgaven med fire "alminnelige" stålbein, som dessuten kan stables.

Niklas: DSR har klippekort i interiørmagasinene, og jeg tror nok mange er i ferd med å bli lei av den. Jeg liker den mer og mer. Ikke fordi det var verdens første industrielt produserte plaststol, men fordi formen er så fullkommen. Setet er avrundet på de rette stedene og er god mot kroppen uten å ligne på et helsemøbel. Dessuten er dette en av de moderne klassikerne som har en overkommelig pris.

Les også: Varmekamera redder gulvet

6. "Scandia Jr."

Siv: Dette er en stol som innbyr til sitting over tid, og jeg er særs svak for utseendet. Nydelig materialbruk og fin form. Trespilene gir komfortabel svikt, og stolen er lett å stable. Junior fungerer utmerket alene, men det er en deilig luksus å ha ti eller tolv slike norske klassikere rundt spisebordet. Stolen som opprinnelig ble tegnet av Hans Brattrud i 1957, er heldigvis relansert av norske Fjordfiesta, tenk at den er norsk!

Niklas: En fabrikkbrann i 1972 ble dødsstøtet til Scandia Jr. Men for fem år siden startet en designstudent fra Oslo et gjenopplivningsprosjekt. Hvilken bragd! Stolen er nydelig å se på, og vennlig mot kroppen: Fin svikt, god støtte i korsryggen og kjærkomment avrundet ved ryggenden. Dermed innbyr den til å sitte både skolerett og skoletrett. I år kommer den også med høy rygg og i flere farger.

7. "Supernatural"

Siv: Et blikkfang, jeg liker den friske knallgrønne fargen, materialbruken og mønsteret i ryggen. Miksen av materialet og hullmønsteret er snedig. Hullet i setet er praktisk å ta tak i når stolen skal ryddes bort, og den lar seg fint stable. En stol som får solid oppmerksomhet i spisestuen, men den har litt lite hold i ryggen, og visuelt sett synes jeg setet er stort i forhold til ryggen.

Niklas: Supernatural ser ut som et giftig romvesen som er kommet for å ta meg. Men den er god på bunnen. De utflytende formene og hissige fargene spriter opp enhver spisestue, men det blir neppe min spisestue. Kanskje heller et par til balkongen?

Les også: Finn skiene som passer deg

8. "Masai"

Siv: Denne italieneren med armlener uttrykker komfort. Jeg faller for finurlige detaljer, blant annet sømmer i kontrastfarge rundt hele stolen. Her kan jeg sitte lenge med hyggelig selskap. En ulempe er at stolen er vanskelig å stable vekk hvis du ikke kan ha alle stående fremme permanent. For oss som setter i ekstra bordplate i anledning store selskap og stabler vekk fire stoler etter bruk, krever skinnstolene lagringsplass. Til tross for elegansen, synes jeg den er noe "tung i kroppen".

Niklas: Kan man spise ertesuppe fra en Masai? Det oser italiensk eleganse. Fingrene løper langs sømmene som er påtagelig fremhevet i en lys kontrastfarge. Her kan endelig armene finne hvile og baken synker ned i setet. Men ved den sjette, eller var det den syvende retten, får jeg lyst til å lene meg litt tilbake. Da butter det. Toppen av rygglenet er verken avrundet eller polstret, og derfor lei å hvile mot. Her er det heller ingen svikt som kanskje kunne brakt litt liv i blodsirkulasjonen igjen.

Les også: Stor test av støvsugere

9. "Panton-stolen"

Siv: Pop-ikon fra 60-årene, spenstig i utformingen, hele stolen er lagd i én form, fantastisk. Den er bekvem, den har ikke setekant som plager, men jeg tror stolen kan bli hard etter en del timers sitting. Jeg liker den svingende formen og linjer med svung. Selv om den snart fyller femti, er Panton-stolen veldig med i tiden. Den finnes også i fargerike utgaver.

Niklas: Jeg liker egentlig ikke plast. Verken fra et estetisk eller miljømessig ståsted. Men jeg elsker Panton-stolen. Årsaken må være at stolen tar materialets formbarhet på alvor; den ligner ikke noen andre enn seg selv. Tanken på at den er støpt i ett stykke kan sikkert få det til å svimle for en møbelingeniør, men for meg er det bare et tørt faktum. Det er stolens tydelige karakter, kroppsimiterende form og sensuelle linjer som fascinerer. Og det som gjør at jeg ikke reiser meg for damen som speider etter en ledig stol.

10. "Sjueren"

Siv: Klassikeren "alle" har en mening om. Jeg liker formen, komforten og at den er lett på foten. Spesielt liker jeg denne utgaven i mørkbeiset eik. Sjueren har behagelig avrundet setekant, og den kan stables. Jeg tilbringer gjerne flere timer på denne stolen, men den er ikke førstevalget mitt akkurat nå.

Niklas: Den er en klisjé, men hva gjør vel det? Alle designinteresserte mener noe om å eie en sjuer. Er den et tegn på kultivert smak, eller vitner den om fantasiløshet? Når jeg forsøker å stenge ut de symbolverdiene stolen er fulladet av, ser jeg et vakkert formet og smart konstruert møbel. Og kroppen min samtykker. Det holder for meg.

Les også:

Dusjopplevelse utenom det vanlige

Ny parkett på lavbudsjett

Les mer om bolig på Klikk.no

Denne saken ble første gang publisert 18/02 2009, og sist oppdatert 29/04 2017.