Disse hekkene holder naboens blikk unna

For en fersk hageeier kan det være det reneste marerittet å velge skjerming og hekkplanter til tomten. For det er så mye å velge i.

Bør du gå for en hekk som er grønn året rundt?

Eller skal du derimot satse på en løvfellende hekk?

Vil du ha en frittvoksende variant, eller vil du ha en klippet hekk?

Det holder ikke bare å tenke på pryd- og nytteverdien når du velger hekk - du bør også tenke på hvor mye tid du vil bruke på stell i årene som kommer.

Forsømmer du hekken og lar den vokse til uante høyder, kan du fort få naboen på nakken. Viltvoksende hekker er nemlig en kime til utrivelige nabofeider.

Høy og tett hekk

Det er ifølge Tonje Bergh i Opplysningskontoret for blomster og planter viktig å tenke på formålet med hekken.

Er målet å hindre innsyn bør hekken være relativt høy - og tett.

Arkitekturen og type hjem kan gi deg en pekepinn på hvilke type hekker som kan passe fint hos deg, ifølge Bergh.

- Jeg synes det er viktig at du velger en hekk som står til huset ditt. Har du et funkishus kan det passe med en stram og moderne buksbom eller tujahekk, men til en gammel sveitservilla synes jeg det passer best med en hekk av lind eller bøk - men dette handler jo selvfølgelig om smak og behag.

Du bør vite litt om herdigheten på hekken du velger, den må jo passe der du bor.

Mye er importert, og da er ikke plantene tilpasset klimaet. Det er kjedelig hvis to-tre planter i hekken dør i løpet av vinteren.

- Derfor kan det lønne seg å kjøpe såkalte E-planter som er valgt ut for norsk klima, sier Bergh.

Fem på topp - klippede hekker

Tonje Bergh trekker fram disse favorittene blant klippede hekker:

Agnbøk (Carpins betulus)

Nydelig plante å bruke til hekk.

Vokser sakte og kan trenge 6-8 år på å bli to meter høy. Egner seg godt til hekk, men er bare herdig til H4. Fine høstfarger.

Amerikahagtorn (Crataegus intricata)

Hagtornen egner seg godt til hekk, til tross for torner. Den er er hardfør og klarer seg til H6-H7. Den får hvite blomster, røde bær og har nydelige høstfarger.

Bøk (Fagus sylvatica)

Bøken egner seg godt i Sør-Norge og langs kysten til Sør-Troms. Den har nydelige høstfarger. Blodbøk er også et godt alternativ. Den mister bladene sent, og er derfor fin om vinteren også.

Alperips (Ribes alpinum)

Klassisk, gammel byhekk som ikke blir så høy. Tåler forurensning godt og er herdig til H7.

Kan stå i skygge.

Lind (Tilia cordata)

Vanlig småbladet lind er herdig til H5. Den liker ikke så godt vind. Den har en vakker grønnfarge om våren og kan stå i mange år, og tåler sterk beskjæring.

- Av disse er bøk eller agnbøk mine favoritter. Selv om de begge er løvfellende, så beholder de de brune bladene hele vinteren, slik at man ikke kan se gjennom den. Og når de nye bladene springer ut om våren, felles de brune bladene, og du får en hekk som alltid er tett og fin selv om den er løvfellende, sier Bergh.

Andre alternativer

Disse hekkene gjør seg ekstra godt om du ønsker en fri hekk - og en hekk som blomstrer, ifølge Tonje Bergh:

Spirea (Spiraea)

Svært hardfør plante som tåler tørke og liker å stå i full sol. Blomstrer i mai/juni. Herdighetsgraden varierer litt etter sort.

Bladene får vakre farger om høsten.

Syrin (Syringa)

Syrin og syrinduft er for mange synonymt med sommer og den egner seg godt i hekk.

Den er hardfør.

Junisøtmispel (Amelanchier spicata)

Junisøtmispel er et godt valg på vindutsatte steder.

Den blomstrer i mai og får svarte bær og flotte farger om høsten. Herdig til H6 (H7).

Skjærsmin (Philadelphus)

Praktfulle hvite blomster med deilig duft.

Tåler halvskygge, men får flest blomster i full sol. Hardfør i Sør-Norge og Nordland.

Svartsurbær (Aronia)

Får fine, svarte, bær som fuglene liker godt. Flotte høstfargede blader.

Alternativer til tujaen

Hilde Poppe, gartner i Plantasjen, tipser om følgende gode hekker om du er opptatt av å skjerme for innsyn.

Selv om Tujaen fortsatt selger i bøtter og pann, finnes det faktisk alternativer - hvis en skulle være i tvil.

- Barlind er etter mitt syn penere, selv om den ikke blir så høy. Den vokser dessuten fort, sier hun.

Hun trekker også fram Buksbom. Heller ikke denne blir så høy, men den blir tett og fin.

Sypress kan også fungerer godt hvis du ønsker å skjerme for innsyn. Aberet med denne er at den ikke er fullt så hardfør.

- Liguster, alperips, blankmispel kan er også gode alternativer. Agnbøk blir dessuten høy og skjermer godt, avslutter Hilde Poppe.

Valgets kval

Det kan være vrient å velge når det finnes så mye fint på markedet. Husk at frittvoksende hekker tar litt mer plass enn klipte hekker - men til gjengjeld kan de som oftest by på vakker blomstring.

Klipte hekker gir en jevn, lun vegg og kan være en fin kontrast eller supplement til stauder, roser og andre vekster med myke former og sterke farger.

En hekk som er klippet kan formes som du ønsker.

- Men pass på at den alltid er smalest øverst, eller i alle fall like bred øverst som nederst. Hvis den blir for bred oppe i forhold til nede vil det kunne hindre lystilgang til de nederste greinene, og det kan føre til en glissen hekk, ifølge Tonje Bergh.

Er du nøye med beskjæringsarbeidet de første årene, blir hekken tett og fin. Men generelt trenger ikke en hekk mye stell, bortsett fra du bør vanne godt i starten. Du bør klippe den en eller to ganger i året, alt etter typen hekk du har.

Husk å gjødsle hekkplantene en gang om våren med fullgjødsel, råder Bergh.

Les også:

Dette koster eksperthjelp til hagen

Slik får du den perfekte kjøkkenhagen

Få interiørinspirasjon på pinterest

- La barna bli skitne!

Denne saken ble første gang publisert 21/04 2012, og sist oppdatert 29/04 2017.