Her bør du plassere kompostbingen

Dyrk først og fremst jorden, ikke plantene! Kompostbingen er hagens «must», og velduftende, levende jord gir sunne planter!

SLIK LYKKES DU MED KOMPOSTERING: Kristin Granum Skoglund forteller deg hvordan i denne hage-guiden.
Publisert

Med din egen kompostbinge lager du ikke bare god jord for plantene, du letter arbeidet med kretsløpet i din egen hage. Tenk så fantastisk herlig å slippe å kjøre alskens kvist og kvast til nærmeste gjenvinningsstasjon! I komposten finnes en sammensatt verden av ulike nedbrytere.

 Det er jordens egen flora og fauna, som alle lever med og av hverandre. Til floraen hører ulike bakterier og forskjellige sopper som på ulike måter bryter ned organisk materiale. 

Til faunaen hører mikroorganismene som virveldyr, amøber, spretthaler, biller, meitemark og tusenbein. Disse gnafser i seg hageavfallet, som gjør det lett å bearbeide for bakteriene. Ønsker du å stelle godt med din lille kompostverden, må du sørge for riktig fuktighet og godt med luft, og temperaturen i komposten vil forandres etter hvilke av nedbryterne som jobber mest iherdig på tidspunktet.

God plantejord skal ha god struktur, og det vil si godt innhold av humus og mineraler, men også ulike porer til luft og vann. Både jordens mikroliv og plantenes røtter er avhengig av en passe blanding luft og fuktighet for å overleve. 

Bygge kompostbinge? Se bildet nederst i saken for et eksempel på hvordan du enkelt kan bygge en kompostbinge selv av paller.

Kristin Granum Skoglund

Denne guiden er skrevet av Kristin Granum Skoglund. Hun er hagedesigner, gartner og fagtekniker innen park og hage. Hun har lang erfaring og driver foretaket Tun & Hage.

Liv i bingen

Om du velger å kompostere alt hageavfall, bør du skru sammen tre binger som ligger praktisk inntil hverandre. I binge nummer én bygges den nye komposten opp med grove greiner i bunnen, og videre hagens avfall i ulike lag og med godt blandet materiale!

LUFTER JORDA: Løsner du det øverste jordlaget i såkassene forsiktig med et greip, vil luften komme til, og jorden bli klar for såing. Vender du derimot jorden, vender du også like godt hele mikrolivet på hodet – og det vil vi jo ikke!

 Vend litt forsiktig i topplaget hver gang det fylles på med nytt avfall, og sørg for at luften kommer til. Dekk hver gang med friskt gresskutt. Lukter komposten råttent, må hele haugen vendes om. 

Utover sesongen vil komposten gradvis synke sammen, og når høsten kommer, kan hele komposthaugen vendes om og legges over i binge nummer to. Der kan den ligge og modnes over vinteren. 

Hvis alt går som planlagt, kan komposten være klar for bruk allerede neste vår. I den tredje bingen kan den ferdige kompost­jorden oppbevares. Smitt så den nye komposten med levende kompostjord, full av herlig liv!

Hvor bør komposten plasseres på tomta?

Finn en god plass til komposten. Komposten bør legges i le for nordavinden og gjerne i halvskygge. Mikrolivet i komposten jobber best i svakt fuktig jord – omtrent som en gjennomfuktet svamp. 

Derfor bør komposten vannes ved varmt og tørt vær, men også dekkes til når det plaskregner flere dager i strekk. 

Legg et lokk over komposten.

Tips! En stor tønne medneslevann gir plantene rikelig med nitrogen,men glem ikke atneslevann også styrkerkomposten.

Se bilder og gode råd for hvordan du får til komposteringen under 

EGENPRODUSERT: Høns i hagen er både trivelig og nyttig! I tillegg til dagferske egg, kan vi nyte godt av vår egen gjødsel.
BLAND INN: Virker jorden sandholdig eller tung, kan også god blomsterjord eller kugjødselkompost fra sekk anbefales.
BYGG KOMPOSTBINGE SELV: Bingen skrus sammen av paller eller trekasser som settes på bakken og plasseres i halvskyggen, gjerne i nærheten av grønnsakshagen. Det beste er å legge komposten på bakken. Fjern torvlaget og legg grove kvister i bunnen, slik at hageavfallet får tilgang på luft. Deretter legges avfall lagvis med jord, greinkutt, flis og andre rester fra hagen. Det vil si, en jevn blanding av vått og tørt, grovt og fint. Moden kompost kan med fordel blandes inn.