Derfor får naboen oss til å klikke

De fleste har nok en eller annen gang irritert seg over naboen. Øredøvende musikk til de sene nattetimer, trær som skygger for kveldssolen, nabohunden som gjør fra seg i hagen din. Listen er lang over ting vi nordmenn blir forbanna over når det kommer til naboen.

I en undersøkelse fra 2010, utført av Norstat på oppdrag fra Selvaag Bolig, opplyser 36.000 nordmenn at dårlig naboskap en den viktigste årsaken til å flytte.

De ulike konfliktene

Carl Bjurstrøm er advokat i Kraft Advokatfirma AS. I samarbeid med BoligAdvokat.no forteller han at det i dag er svært mange konflikter mellom naboer i Norge.

- Uenighetene handler ofte om hekk, gjerde eller trær. Veirett, bruksrett byr også på store konflikter. Folk er i tillegg veldig uenige om hva rettighetene går ut på.

- Hvor går grensen for min og din eiendom? Dette er også noe folk krangler mye om, påpeker han.

Men hvor kommer denne bunnløse frustrasjonen egentlig fra?

Du pådyttes naboens livstil

I følge psykolog Oddvar Skjævesland er sakens kjerne det at naboen er så fysisk nær slik at du ser og hører vedkommende hele tiden.

Skjævesland som har tatt sin doktorgrad på temaet arkitektur og naborelasjoner, forteller til Bonytt.no at du til en viss grad pådyttes hele naboens livsstil og personlighet, uten å velge vedkommende.

- Du ser naboen daglig, og bilen, hekken, huset og rotet. Kanskje hører du også naboens vaner, døgnrytme, musikk og krangler.

Alltid en risiko for nabokrangel

Venner velger du, men naboer får du med på boligkjøpet.

Dermed skal det flaks til for at naboen blir din venn, og med litt uflaks er personkjemien dårlig.

- Når så hovedkjennetegnet for naboskap er at du er dømt til felles grense og kanskje vei og vegg, altså et samarbeid, er det alltid en risko for at det går dårlig, påpeker Skjævesland.

Forskningen hans viser at jo mer naboer omgås, jo større er sjansene for både vennskap og konflikt.

- Det er vel som i alle relasjoner. Krangelen blir heftigere med den som betyr noe.

Mer enn bare krangling

Noen ganger går nabofeider for langt. I 2012 melding til politiet om en nabokrangel hvor en person begynte å rasere ting i naboens hage.

I følge Budstikka, lokalavisen for Søgne og Songdalen, skal raseriet ha sitt opphav i et anlagt blomsterbed som førte til vann inn i naboens garasje når det ble vannet.

Kan bli kostbart

I avisen Fjordingen kunne man også lese om to naboer som var uenig om trær. Det ble ført to forliksrådsaker, én om fjerning av trær og én om reduksjon av høyden på trær.

I begge forliksrådsakene ble eieren dømt til å både fjerne og redusere høyden på trærne, samt betale motparten sine sakskostnader på 47.000 kroner. Dette i tillegg til egne advokatutgifter.

Vi er vant til å eie

Skjævesland forteller at mennesker med skjøre selvbilder har mye høyere opplevd konfliktnivå med naboen.

- Veldig mange konflikter handler om privathet, muligheten for å velge når du vil være alene og stille, og når du vil bli sett og hørt og se og høre.

- Så har vi det særnorske, at vi er vant til å eie og har en lang tradisjon for stolt å hevde vårt eierskap. Psykologisk sett handler det da om territorialitet, påpeker han.

På "krangletoppen" i Europa

I følge advokat Bjurstrøm er Norge blant de land i Europa med flest tvister mellom naboer.

- Mye av årsaken til alle tvistene vedrørende grensene, skyldes hvordan eiendommene tidligere ble delt opp. Tidligere ble utparsellering/deling av fast eiendom gjort ved såkalt skylddelingsforretning. Oppmålingen i forbindelse med skylddelingen var ofte noe unøyaktig.

- Daværende eiere (typisk bestefar) var ofte kjent med hvor grensen gikk. I dag, tre generasjoner senere, har imidlertid eiendommene ofte fått nye eiere som ikke har samme kunnskap om hvor grensene går. Dette resulterer i mange tvister.

Det foreligger ingen klare regler om hvordan man skal fastlegge hvor grensen går.

Derfor har Jordskifteretten rundt 1000 saker i året om dette og avlaster de vanlige tingrettene.

Matrikkelen er et kart som statens kartverk har ansvaret for. Du kan se kartet på her.

- Det er ingen direkte kobling mellom plan- og bygningsloven og matrikkelen. Dette fører til at "kartet ofte ikke stemmer med terrenget" i Norge. Og da blir det fort konflikter, forteller Bjurstrøm.

Naboskap et uungåelig samarbeid

Så hva kan du gjøre for å unngå nabokrangler? Psykologen har følgende råd:

• Innse at naboskap er et uunngåelig daglig samarbeid om ting som er fysisk nær og følger deg hele døgnet.

• Anstreng deg for å være kompromissvillig, og tenk at samarbeidet skal vare i mange år.

• Regn med at fordi du har et påtvunget og daglig samarbeid med naboen, er det en viss sannsynlighet for at et eller annet oppstår.

- De aller, aller fleste takler samarbeidet helt greit, mens bare noen få ikke fikser det.

Ytterst få nabokonflikter er virkelig substansielle, rettslig sett, forklarer Skjævesland.

Forholdet mellom naboer reguleres av naboloven.

Kilde: huseierne.no

Les også:

Dette krangler vi med naboen om

Trikset som renser rulla ren

Alt du trenger å vite om boligkjøp

Rett skjerming til uteplassen gir deg mer sommer