Norsk arkitektur
Vinduene i dette tilbygget gir ingen utsikt
– Alle vinduer trenger ikke gjøre det samme, sier arkitektene.
60-tallshuset ligger i en sydvendt skråning som vender mot Moldefjorden. Bedre utsikt skal du lete lenge etter. Da huset ble bygget ut, var det med to periskoplignende lyssjakter. Den ene vender mot øst, den andre mot vest. Men ingen av dem gir utsikt mot noe som helst.
Hva var det egentlig arkitektene tenkte på? Er ikke vinduenes hovedoppgave å gi utsikt?
- Ikke nødvendigvis. Det viktigste er at ikke alle vinduer i et rom gjør det samme, sier sivilarkitekt Martin Beverfjord fra Rever og Drage arkitekter.
Bringer inn overlyset
Soverommet i tilbygget de har tegnet har tre vinduer som er tenkt å fylle hver sin funksjon.
- Det ene tilbyr utsikt fra sengen mot fjellrekken i sør. Det gir et blålig bilde med fjernvirkning og drømmende skuing mot horisonten. Det andre vinduet vender mot nord, mot det grønne i hagen, og gir nærvirkning i form av tett-på-natur og grønt reflektert lys, forklarer arkitekten.
Så når fjern- og nærutsikten er ivaretatt av andre vinduer, kan altså det tredje vinduet fylle en annen funksjon.
- Lyssjakten tilbyr ganske riktig ingen utsikt, men gjennom dette vinduet får man rikelig med lys uten å få skarp morgensol direkte i fjeset. I tillegg fungerer dette vinduet som effektiv ventilasjon, spesielt om sommeren, da det ligger i rommets høyeste punkt, sier Beverjord.
Mindre drama og mer rom med periskopform
Enhver som har oppholdt seg i en velutbygget loftsleilighet, har opplevd overlysets effekt - da hovedsakelig gjennom skråstilte vinduer i taket. Hvorfor fikk da lyssjaktene en periskoplignende form?
- Samme effekt kunne vært oppnådd med en skrå flate, men kvartsirkelen relaterer seg i mye større grad til boligens originale 60-tallsarkitektur hvor sirkelbuer ofte ble benyttet sammen med ortogonale komposisjoner. I tillegg ville en skrå flate gi noe hardere og mer dramatisk virkning innvendig. Drama kan være bra, men ikke nødvendigvis hver bidige dag.
Kvartsirkelformen har dessuten ikke bare med lysinfall å gjøre. Romfølelsen blir også endret.
- En kanskje vel så viktig effekt som lysvirkningen er romvirkningen når man ligger i senga, eller i badekaret. Å se opp mot en bue som ender i himmel gjør de relativt små rommene til noe helt annet enn den beskjedne utstrekningen i plan skulle tilsi.
- Lys gjør blid
Å lede bløtt dagslys inn på soverom og bad handler dypest sett et tiltak for å fremme mental helse, mener arkitektene.
- Med fare for kritikk om lettsindighet fra psykologer er det generelle inntrykket at folk som lever under gode lysforhold oftere er blide. Av og til er det vel så enkelt som at du subber trøtt og sur gjennom gangen, så kommer du inn på badet og får et halv-gudommelig kveldsol-lys ned over deg, og så er du på the-bright-side igjen. Dette til tross for at vi vet at folk også kan være miserable i hva som helst, og ha det fantastisk i hva som helst.
Gode rom kjennetegnes gjerne av at det finnes flere kilder til dagslys. Men det finnes unntak fra regelen, ifølge arkitektene.
- Rom blir stort sett mer behagelige som steder for varig opphold av å ha mer enn én kilde til dagslys. Noen rom kan også være fine med bare ett vindu, og av og til kan det også gi riktig dramatikk å begrense dagslyset til kun én åpning.
- Men i de fleste tilfeller får man mer ut av å oppholde seg i et rom hvor lyset fra flere vinduer spiller på lag og tilbyr ulike inntrykk. Akkurat slik de gjør i dette tilbygget, mener arkitekten.
Les også:
Tilbygget er formet som et sneglehus
Derfor bør du beskjære trærne om sommeren
Arkitekten har laget miksebord i kjøkkenbenken
