farger og fotokunst
– Vi lurte på om vi dro på med litt vel mye farger ...
Ønskelisten var klar da Beate og Patrick overtok den klassiske Frogner-leiligheten: Soner for alle, plass til en hel skokk og farger som lokker frem smilet på en regnværsdag.
– Takhøyden, konstaterer Beate Tangre spontant på spørsmål om hva hun setter størst pris på ved sin nye leilighet. – Her får vi puste!
Med en 18 år gammel sønn hadde behovene endret seg. Den barnevennlige hagebyleiligheten på Lindern ble i fjor, etter mange gode år, byttet ut med utsikt fra fjerde etasje – og fasjonable Frognerveien som adresse. Jakten på den perfekte leiligheten varte ikke særlig lenge.
– Vi hadde bare vært på fire-fem visninger da denne dukket opp. Den hadde det meste av det vi var ute etter: stor balkong, god takhøyde og doble stuer. Vi ble ganske overrasket da det ikke kom inn bud, og følte oss nesten i overkant impulsive da vi bestemte oss for å slå til, forteller Beate.
SKJULTE SKATTER
Beate Tangre (47), partner og produsent i filmproduksjonsselskapet Tangrystan, Patrick Larsgaard (34), filmklipper, og Viktor Tangre Edvardsen (18), elev på Foss Vgs.
Hva?
Leilighet på 133 kvm i klassisk bygård fra 1898.
Hvor?
Frogner i Oslo.
Leiligheten var i ålreit stand, men de nye eierne opplevde den som litt tung og mørk. Et vaskerom som hadde kommet til gjennom årenes løp, spiste opp mye av kjøkkenet. Flere av gulvene hadde dessuten vegg til vegg-tepper. Dette skremte ikke Beate og Patrick. Tvert imot!
– Vi mistenkte at det kunne være fine gulv under dem, og det var det, sier Beate fornøyd.
Det kronglete og litt trange kjøkkenet ble totalrenovert, etter kyndig hjelp fra arkitekt og familievenn Knut Hovland. Et mindre vaskerom ga noen etterlengtede ekstra kvadratmeter, og det ble plass til en sosial kjøkkenøy. Under oppussingen dukket dessuten en gammel grønnmalt vegg opp bak lag med gipsplater. Beate bestemte seg straks for at den skulle beholdes. Hun har alltid hatt en svakhet for grønt. De slitte, gamle bordene fungerer som en perfekt kontrast til den stramme og stilrene kjøkkeninnredningen, og dessuten som patinert lerret for Beates høyt elskede fotokunstverk.
Bortsett fra kjøkkenveggen er de fleste flater malt.
– Vi har tatt utgangspunkt i farger vi liker, sier Beate, som er glad for at hun og samboeren har så lik smak:
– Fargekartene vi tok med oss hjem var heldigvis i samme toner.
FARGERIKE FORNYELSER
Beates favorittfarge grønt går naturlig nok igjen flere steder i leiligheten. De rosa rommene var det imidlertid Patrick som insisterte på, noe Beate i ettertid er glad for. Rommene oppleves lune og varme. Og hvorfor være redd for å prøve?
Jeg har det med oppussing som andre har det med vårrengjøring, sier Beate lattermildt.
– Jeg kan våkne opp og kjenne at nå må jeg bare ha forandring. Da er et malingsstrøk en enkel og rimelig måte å fornye på. Det er lett å teste ut og endre igjen, om det ikke blir ålreit, mener hun.
Underveis har hun nok pushet sine egne grenser litt. – Det har blitt stadig flere farger. Jeg forsøker likevel å holde meg til en rolig base når jeg velger farger på for eksempel vegger og møbler. Slik kan man legge til detaljer etter humør, sier Beate.
Hun innrømmer å være ganske impulsiv av seg. – Jeg faller veldig lett for ting! Men med årene har jeg lært meg å sove på de store beslutningene, og legge til litt fornuft. Det er ikke alt som passer sammen, sier hun.
Av og til er det kanskje heller ikke nødvendig? Da hun og Patrick simultant falt pladask for den gamle turnbenken i en bruktbutikk, havnet den i hus, selv om den kanskje ikke var det opplagte valget som stuebord.
– Jeg liker å bryte opp stram stil med noe uventet. Det er fint når noen ting bryter opp i det planmessige!
Styling: Tone Kroken
Se flere bilder fra leiligheten nedover på siden.
Hjemmet mitt er stedet jeg er sammen med familien, samler mine kjære til måltider eller kan flykte unna kjas og mas og bare slappe av.
Min boligreise har gått fra Lindern til Frogner, og fra første til fjerde etasje. Luft og takhøyde var viktig. Stilen min har nok bare forsterket seg litt, og jeg har blitt modigere i fargevalgene. Men fremdeles liker jeg grønt, myke og varme teksturer, fotografier og ikke minst: gode kjøkken med sosiale muligheter.
Det siste jeg kvitter meg med er Hästens-sengen min, som har vært i hus siden den uken Viktor ble født. Det er verdens beste seng!
Det viktigste jeg har lært meg er å kjøpe ting som varer – og sove på de store beslutningene!
