Nordmenn pusser opp feil
Nytt, men ikke bedre
Nordmenn pynter i stua mens det lekker i kjelleren.
Vi bruker om lag 60 milliarder kroner i året på oppussing her i landet. En fersk undersøkelse viser at pengene brukes på feil steder.
Vi investerer i nye tapeter og veggfliser når vi helst burde drenert eller skiftet ut rør.
Birgit Risholts studie inngår i doktoravhandlingen "Zero energy renovation of single family houses". Risholt er forskningsleder ved SINTEF Byggforsk, og har i sin studie kartlagt feil og mangler i cirka hundre hus bygget på 1980-tallet, og samtidig sett på hvilke utbedringstiltak eierne har prioritert.
Pene overflater skjuler feil
Undersøkelsen viser at det ikke finnes noen sammenheng mellom hvor mye som er investert i oppgradering og hvor mange feil og skader som er registrert på boligen.
Selv i hus som har påviste skader på konstruksjonen, velger mange likevel å bruke pengene på å fornye overflatene. Mange nordmenn vegrer seg altså for å gå i gang med de nødvendige prosjektene, som å holde grunnmuren fri for vann, og prioriterer heller å bruke penger på oppussing som gir tilsynelatende effekt.
Funnene viser at færre enn én av ti huseiere bruker pengene sine på vedlikehold og nødvendig utbedring.
- Hvorfor tror du nordmenn bruker penger på oppussingskronene på estetisk oppgradering, snarere enn på vedlikehold og utbedring boligen?
- Først og fremst handler det om mangel på kunnskap. Huseiere vet ikke nok om hvordan de skal finne ut om eventuelle skader og mangler ved huset. I tillegg er det kunnskapsmangel omkring hvilke konsekvenser skadene kan få for huset. Mange er for eksempel ikke klar over at en fuktskade kan bli dyrere å utbedre jo lenger man venter, og dessuten forårsake et inneklima som kan gå på helsa løs.
Pusser opp feil på grunn av pengemangel
En trang økonomi kan også lede boligeiere til å prioritere feil, mener forskeren.
- Det er jo billigere å male stua enn å tekke om taket. I hvert fall på kort sikt, sier Risholt.
- Hvem har ansvaret for at oppussingskronene prioriteres slik?
- Det er jo eieren av boligen som står ansvarlig for bygget. Men kompetanseheving bør skje i alle ledd, også hos håndverkere, takstmenn og i kommunene.
De færreste huskjøpere har byggfaglig kompetanse, og er derfor avhengig av en faglig rapport over husets tilstand. Ifølge Sintef er takstrapportene utilstrekkelige som dokumentasjon på boligens beskaffenhet. Derfor anbefaler Sintef Byggforsk at boligkjøpere krever tilstandsrapport. Fra 1.1.2015 vil det bli påbudt å innhente en boligsalgsrapport når man skal selge bolig. Det å kun bruke verditakst vil ikke lenger være mulig.
Oppussingskontoret misliker utviklingen
Bjørg Owren, administrerende direktør i Informasjonskontoret for farge og interiør, er ikke overrasket over funnene som fremkommer av Sintefs studie.
- Dette stemmer også med vårt inntrykk, og det er en utvikling vi slett ikke er glade for, sier Owren.
Informasjonskontoret jobber for å synliggjøre bransjen og å gi ideer til fornyelse og oppussing i norske boliger. "IFI skal inspirere til at flest mulig kontinuerlig pusser opp og fornyer mest mulig av hus og bolig", lyder kontorets visjon.
- Er det ikke bedre å inspirere til at folk forbedrer, snarere enn at de bare fornyer?
- For IFI handler fornyelse og vedlikehold om forvaltning av verdier. Boligen representerer store verdier, det er der de fleste av oss plasserer pengene. Folk er jevnt over opptatt av renter og aksjekurser, og det er underlig at vi er så lite opptatt av vedlikehold.
Ifølge Owren kan medienes fokus på oppussingens estetiske sider også spille inn.
- Vi skal vel ikke se bort fra at mediene også kan være en medvirkende årsak til fokuset på det estetiske. Som informasjonskontor opplever vi at det er mye lettere å slippe til i pressen med sesongens farger, enn en artikkel som oppfordrer folk til å lage en vedlikeholdsplan for huset sitt.
Les også:
Pusset opp fra shabby til chic for 20 000 kroner
Ett kjøkken, tjuetre meter benkeplate
Over 2000 bilder: Norges fineste interiører finner du i vår inspirasjonsguide
Denne saken ble første gang publisert 04/09 2013, og sist oppdatert 30/04 2017.