hage og uterom: ta vare på jorda
Nytt liv til gammel jord: Gjør du dette er det godt for både lommeboka og naturen
Et frodig, levende og bærekraftig uterom trenger ikke være så komplisert. Ta valg som spiller på lag med naturen, og legg til rette for en sirkulær tankegang som fungerer i årevis.
Et velfungerende og frodig uterom behøver ikke koste store summer eller være mye jobb.
Du bør likevel investere litt tid i starten for å danne et godt grunnlag. Har du bygget opp et godt biologisk mangfold, vil mye gå av seg selv videre.
Naturen har en nærmest magisk evne til å ordne opp, siden alle vekster har et grunnleggende ønske om å vokse.
Men alt starter med levende jord og et rikt mikroliv.
Les også: Danielas hage har hele 7 ulike soner på ett mål
Ta vare på jorda
Det er lett å ta jorda som en selvfølge, men den er svært sammensatt.
Jord består av ulike andeler mineralsk og organisk materiale, selv om blandingsforholdet kan variere veldig.
Etter en sesong med dyrking i eksempelvis krukker på terrassen, vil mye av næringsstoffene være brukt opp.
Mange tror at jorden må kastes og byttes, men slik er det ikke. Selve jorda er IKKE brukt opp, den trenger bare nytt påfyll av næring.
Før planting er det lurt å fylle på med ny kompost – hvis du har. Alternativt blande inn småkvist, vissent løv og annet plantemateriale som vil brytes ned.
I tillegg er det lurt å tilsette naturlig gjødsel, og eventuelt biokull. Dette vil fungere som hotell for gode bakterier og mikroliv.
Med påfyll av ny næring vil jorden være tipp topp, og gi god vekst gjennom en ny sesong.
Velg naturlig fremfor kunstig
For å gi jorden en slik boost, bør du tilsette naturlige ingredienser.
Kunstgjødsel virker raskt, men har kort varighet.
I tillegg vil kunstig gjødsel utarme jorda og ødelegge mikrolivet på sikt.
Ved å kompostere plantematerialet i hagen får du gjenbrukt alt, og du sparer både miljøet, tid og penger.
Gjør du dette vil du også alltid ha næringsrik kompost til å fylle i krukker og bed. Staudene vil også sette stor pris på litt kompost rundt seg når de starter veksten på våren.
En solid kompostkvern vil være en god investering – vår og høst vil den være uvurderlig.
Kanskje du kan gå sammen med de nærmeste naboene og spleise på en kompostkvern som kan gå på rundgang, siden den ikke er i bruk så ofte?
Kvistkutt fra kompostkvernen er også et supert markdekke på jorda i krukker og bed. Da komposteres plantematerialet på stedet og gir masse næring til mikrolivet i jorda.
Les også (+): Vi vurderer å koble oss av strømnettet på hytta og gå for solceller i stedet – hva må til for å få den samme komforten?
Stauder vs. ettårige vekster
Å legge til rette for et stort biologisk mangfold, er også en viktig del av en langsiktig tankegang. Det samme gjelder vekster som kan leve i generasjoner.
Planter du trær i hagen, vil de kunne glede hageeierne og gi ly for dyreliv i mange tiår.
Med en god andel flerårige vekster slipper du også å bytte ut og kjøpe nytt hvert år. Bonusen er at det blir både rimelig og krever lite jobb å holde uterommet frodig.
Enkelte stauder kan gå i arv og bli mer enn 100 år gamle! Fordelen med mange stauder er at de krever lite, og gir god blomstring år etter år.
En staude visner ned hver høst, men året etter kommer de gjerne enda flottere tilbake. Når staudene blir større, kan de med fordel deles.
De nye plantene kan flyttes til andre steder i hagen, eller i nye krukker på terrassen. Alternativt kan de gis bort til familie og venner.
Å få en bit av en gammel staude er jo en av de fineste gavene. Mange stauder er robuste, og klarer seg derfor fint i krukker på terrassen eller balkongen.
I tillegg finnes de i alle former og farger, og ikke minst med ulike tidspunkt for blomstring.
Ved å ta smarte, veloverveide valg kan du få blomstring fra tidlig vår til sen høst. Dette gjør også uterommet til et matfat for pollinatorene våre.
La ettårige sommerblomster være krydderet som kan fylle eventuelle tomrom med blomstring. Har du noen favoritter, så sjekk om de setter frø.
Mange ettårige vekster setter nemlig frø som kan høstes på sensommeren. Egenproduserte frø er dessuten like gøy å gi bort som biter av gamle stauder.
Lang levetid og materialvalg
Et levende uterom er et livslangt prosjekt som aldri blir ferdig, og mye av gleden ligger i den kontinuerlige utviklingen som skjer gjennom årenes løp.
Alt det levende, som planter og dyr, er relativt uforutsigbart, men det vi kan styre er materialvalget. Velg derfor materialer med lang levetid, som er bra for miljøet.
Når det gjelder valg av espalier til klatreplanter finnes det mange spennende alternativer i jern, som er enkle å tilpasse akkurat ditt behov
Enten det er i krukker på balkongen, eller i hagens blomsterbed. Rustent jern er diskret, og vil nærmest forsvinne mellom grønne blader og brune stilker i uterommet.
Materialer med lang levetid og utstrakt gjenbruk gir et lettstelt uterom – og mer tid til hygge!
Les også: Planter som passer i hyttehagen
Deling til nytte og glede!
Tidligere ble hagene ofte bygget opp med planter man klarte å bytte til seg fra familie og venner. Heldigvis er delingskulturen i full fart på vei tilbake. Får vi tak i en bit av etablerte gamle vekster, gir det ofte sterkere planter som er tilpasset lokale vekstvilkår. I tillegg vil de være kommet mye lengre i modningsprosessen enn frøsådde, unge planter du får kjøpt, noe som er en stor fordel! Mange stauder vi kjøper i dag er importerte, og de trenger gjerne noen sesonger for å venne seg til det norske klimaet.
