Oppussing av villa
Lot arkitekturen bestemme paletten
Birgit Tollås Ekrheim og mannen Kristian skrelte bort lag på lag med gammel tapet og maling, og fant til slutt frem til leilighetens naturlige skjønnhet.
Det var uterommet og en frodig viltvoksende eføy som overbeviste Birgit og mannen Kristian, da de var på visning på Tåsen i 2005. Innendørs fortalte huset fra 1936 en helt annen historie.
- Interiøret kan best beskrives som helt gjengrodd. Det var lag på lag med tapeter og tepper, i tillegg var det elektriske anlegget så råttent at det måtte byttes ut umiddelbart, sier Birgit til Bonytt.
Hverken hun eller mannen er redde for å gå grundig til verks, så leiligheten ble deres.
- Det eneste vi ikke har gjort noe med er kaminen, ellers tror jeg ikke det finnes én overflate som ikke har fått en «makeover», sier Birgit.
På den tiden hadde ikke paret barn.
- Så oppussingen var en lek. Før vi fikk barn hadde vi jo både kapasitet, tid og lyst til å jobbe intensivt i 4-5 måneder med oppussing, sier hun.
Skjønt det er kanskje ikke alle som har helt samme kapasitet. Birgit innrømmer at hun nok har en lavere terskel enn mange for å sette i gang med interiørprosjekter. Kvelden før ekteparets årlige gløggfest i fjor malte hun kjøkkenveggene på impuls.
- Hemmeligheten min er at jeg bare setter i gang. Jeg bruker ikke tid på å tenke så nøye på forberedelser, da blir prosjektet mer overkommelig med en gang. Jeg skraper heller bort malingsflekker i ettertid, sier hun.
- Jeg liker ikke at ting er for ordentlige. Penservise som brukes en gang i året er ikke noe for meg, man skal ha glede av ting, de skal ikke stå og støve ned.
Dermed ikke sagt at Birgit ikke har et snev av perfeksjonisme i blodet. Da hun fant de perfekte marmormosaikkflisene sporet hun opp restlageret fra tre ulike butikker.
Og spisestuestoler ble kjøpt og byttet tre ganger før hun endelig fant dem hun ble fornøyd med.
- Hvis vi hadde levert tilbake det tredje settet også er jeg redd det hadde blitt skilsmisse, sier hun.
Sammen med mannen er hun et godt oppussingsteam, så lenge han får holde orden i garasjen og redskapsboden.
- Jeg liker å ha det ryddig på overflaten, men kan leve godt med mange roteskuffer, det kan ikke han, sier Birgit til Bonytt.
Leiligheten oppleves lys og luftig, med en behagelig fargepalett.
- Jeg er allergisk mot helt hvite vegger, og innerst inne trekkes jeg mot ganske mørke nyanser. Men fordi dette er et ganske klassisk hus, synes jeg det kler en overvekt av lysere vegger.
Etter 19 år i motebransjen tok Birgit steget over i interiørbransjen i 2012, da hun begynte i firmaet Edda Interiør. Men interessen for interiør har hun hatt lenge.
- Jeg er en type som alltid legger merke til løsninger og interiørvalg når jeg besøker noen. Hvis jeg ser noe jeg synes er lurt, noterer jeg det bak øret, hvis det er noe jeg ikke synes er så lurt tenker jeg ofte på hvordan jeg ville løst det, sier Birgit.
Når det gjelder estetiske ting, kan hun huske detaljer fra mange år tilbake, som en vegg på et hotell eller en liten potte hun så i en bruktbutikk på landsbygda i Provence.
Reiser er i det hele tatt en stor kilde til interiørinspirasjon for Birgit. I sin forrige jobb reiste hun mye til Venezia i Italia.
- Jeg har antagelig vært i Venezia nærmere tretti ganger. Det er en helt magisk by, med alt fra det modernistiske Peggy Guggenheim-museet, til gamle bygninger med helt moderne interiør, sier hun.
Designere og trender er hun imidlertid lite opptatt av.
- Jeg burde kanskje være litt mer opptatt av det enn jeg er. Lamper er noe som virkelige interesserer meg, men jeg ser etter de som er litt sære, kanskje litt styggpene. De trenger ikke være dyre eller «riktige», så lenge de har personlighet, sier hun.
Les også:
Retroleiligheten gikk nesten 50 prosent over takst
Bygde om 600 år gammel låve til luksushjem
Denne saken ble første gang publisert 26/04 2014, og sist oppdatert 29/04 2017.