kontrastfylt kunstnerhjem
– Enten så liker jeg det, eller så liker jeg det ikke!
Tales leilighet er innredet med en tydelig magefølelse, av en eier som dras mellom det nedtonede og det overdådige.
Det foregår en stadig kamp mellom maksimalisten og minimalisten inni meg, fastslår Tale, og trekker frem fargevalgene i leiligheten som et eksempel.
– Jeg hadde mange farger i min forrige leilighet og ville male i noe mer nøytralt denne gangen. Valget falt på «greige» som veggfarge, men som vanlig klarer jeg ikke å la være å tilføre litt sprell, så soverommet er blitt lyseblått.
Den indre striden har heldigvis ført til et hjem med et personlig og inspirerende interiør. Her er det godt å være, omgitt av planter, bruktfunn og Tales egen kunst. I tillegg til den sjenerøse sofaen som det nesten er umulig å passere uten å ville slå seg ned i, tilbringes mye tid ved det store spisebordet. Det fungerer også som arbeidsbord når hun arbeider med prosjektene sine.
– Jeg er en estetiker og har alltid drevet med kreative prosjekter, forteller Tale.
Hun hadde sin første soloutstilling da hun var 18 år, og har studert både kunst og foto. Tale jobber som art director i tillegg til å være kunstner og kurator, men fremover skal hun satse mer på kunsten sin, som selges via Fineart og egen hjemmeside.
– Det analoge arbeidet med å male, blande farger, fotografere og jobbe med forskjellige strukturer og materialer er en kontrast til å jobbe digitalt på en skjerm.
Tale ser en tydelig forbindelse mellom hennes kreative virke og hvordan hun har innredet leiligheten sin.
– Jeg tenker på begge deler som visuell kommunikasjon. Først er det viktig å finne ut hva som skal fremheves, og finne de store linjene, for deretter å gå ned på detalj-nivå.
Les også: Anders og Therese brukte to år på å skape sin egen drømmeleilighet
Personlighet
I tillegg til separat bad, inngangsparti og garderoberom, består leiligheten av et stort rom med kjøkken og stue side om side, og et soverom delvis skjult bak en lettvegg. Derfor har det vært viktig å få på plass gode lagringsløsninger.
– Det første jeg gjorde var å lage en plan for hvordan jeg kunne utnytte plassen optimalt. Det gjør at jeg kan organisere tingene mine på en smart måte. Det er bare ting jeg synes er fine, som står fremme. Jeg har en sterk intuisjon, sånn sett er jeg heldig. Jeg er aldri i tvil eller dveler over valg. Enten så liker jeg det, eller så liker jeg det ikke, forklarer Tale.
– Jeg blir veldig påvirket av omgivelsene mine, og det var viktig at leiligheten skulle ha personlighet. 1970-tallet og Space Age-stilen inspirerer meg med runde former og mye lekenhet. Jeg liker også å blande gamle og nye ting, og elsker det levende, rustikke uttrykket i gammelt treverk.
De mange vinduene og dørene i allrommet har gjort det viktig å utnytte den lille veggplassen som finnes, til kunst.
– På den ene siden er det bare vinduer, mens den andre siden har kjøkken, dører og peis. Da gjenstår bare veggene på kortsidene. Derfor følte jeg at jeg burde prioritere å ha et stort bilde over kjøkkenbenken fremfor å henge opp overskap. Siden det er åpen planløsning, blir det litt mer stue og mindre kjøkken når det henger et kunstverk der.
Kontrastfylt materialbruk
Tale er opptatt av å blande ulike materialer og teksturer for et mer komplekst, kontrastfylt og interessant interiør. I sofakroken står en skimrende sølvstol, hennes eget design, oppå et rufsete ullteppe. Peisen er kledd i håndlagde fliser, som myker opp det moderne, stramme uttrykket til peisinnsatsen.
– Kjøkkenbenken i mikrosement har samme farge som veggen, men en annen struktur som gjør at benkeplaten sklir inn i rommet, uten å ta fokus fra kunstverket over. Samtidig skapes en kontrast i materialitet. Mange tenker mest på farger når man hører om kontraster, men de kan også være i form og materialitet.
Lys og planter
Store vinduer på den ene veggen sørger for rikelig med dagslys i allrommet. Lyset var, i tillegg til den åpne planløsningen, det som fikk Tale til å falle for leiligheten.
– Jeg er veldig opptatt av lys og har sjelden gardinene for, unntatt på de lyseste sommerdagene. Lingardinene er tynne, slik at de skjermer for sol samtidig som lyset slipper igjennom. Veggen går helt fra kjøkkenet, gjennom stue til soverom og er ni meter lang, med fem vinduer på rekke og rad. For å få en helhet, valgte jeg gardiner fra tak til gulv i samme fargetone som veggen, slik at de skal være så usynlige som mulig når de er trukket fra.
Grønne planter går hånd i hånd med gode lysforhold, og leiligheten er fylt med frodige vekster som et viktig element i innredningen. En av dem har til og med fått et navn:
– Nicolay, den store palmen, er nok favoritten. Han har vokst fra 70 cm til over to meter på to år! Plantene blir som skulpturer i rommet. Dessuten merker jeg at det er skikkelig «mindfulness» å stelle med dem og se dem vokse.
Hjemme hos meg:
Dette er hulen jeg trekker meg tilbake til! Jeg er veldig opptatt av hvordan det er rundt meg, og her er alt nøye plukket ut.
Det er den tredje leiligheten jeg eier – de to andre har også vært i klassiske Oslo-bygårder. Den første kjøpte jeg sammen med en kjæreste, og slik kom jeg inn på boligmarkedet. Så har jeg byttet meg oppover i størrelse og standard. Det eneste denne leiligheten mangler er en balkong.
For meg er det viktig å kunne rydde bort ting jeg ikke vil ha fremme. Dessuten må dagslyset få slippe inn. Jeg møblerer alltid etter hvordan lyset faller inn gjennom vinduene.
Det er ikke en ting her som ikke er nøye gjennomtenkt, men det siste jeg ville gitt bort, er stuebordet. Jeg har hatt det i 10 år og ikke funnet et finere bord.
Jeg liker å innrede stramt og rent, men samtidig må det være liv. Og jeg forsøker å finne en balanse mellom det kreative og kunstneriske på den ene siden, det rolige og behagelige på den andre.
Denne saken ble første gang publisert 02/11 2022, og sist oppdatert 09/11 2022.