Kjærlighet ved første blikk

Hva som gjør at et hus blir utpekt til verdens beste, vil variere fra person til person.

Men for deg som liker spesielle hus, bør du kikke nærmere på bølgeblikkhuset i denne reportasjen.

- Jeg kjente en umiddelbar kjærlighet til huset. Her ville jeg bo, sier beboeren om sitt første møte med dette blikkhuset.

Skjønt, det var ikke bølgeblikket som fikk fart på pulsen. Det var det inni som gjorde utslaget:

- Høyden opp til mønet i stua. Utsynet. Alt lyset.

Ganske riktig, her inne bader man i sollys.

Men hva var egentlig greia med den bølgeblikkfasaden?

Litt fakta om bølgeblikk

Begrepet "blikk" brukes om tynne utvalsede plater av metall, som regel jern.

I dette tilfellet dreier det seg om galvanisert jernblikk med et overtrekk av sink. Når platen er formet med ned- og oppbøyninger, blir materialet stivere.

Det blir bølgeblikk, et typisk annenrangsprodukt som preger slumbebyggelsen utenfor megabyer som Mumbai, Manila og Mexico by.

Blikkfasaden er et heller uventet syn blant villaene som smykker eplehagene på Tåsen.

Og i dag, nesten tjuefem år etter at den siste naglen ble hamret inn, er fasaden like fin. Uten at noen har måttet løfte en finger. Langt mindre en malerkost.

Arkitekt Per Morten Josefson tegnet huset til seg og sin familie tilbake i 1990. Også da var blikk et uvanlig byggematerial i Norge.

- Tomten er trang og vanskelig, så huset måtte bli smalt og høyreist. Jeg ønsket å forsterke uttrykket ved å finne en kledning med stor grad av vertikalitet, sier han til Bonytt.

- Bølgeblikk har disse formale egenskapene. Dessuten synes jeg materialet bryter lyset så fint, sier arkitekten, som selv bodde her i 20 år.

Når huset så fikk nye eiere, var det altså kjærlighet inne i bildet. Men blind var den ikke. I de nye beboernes øyne fantes det nemlig potensial for forbedringer.

Det var aldri snakk om ekstrem forvandling. Tvert imot, dreide det seg om å få enda mer ut av de kvalitetene som lå i huset. Utsikten, for eksempel.

Hele andre etasje vender mot balkongen og foldedørene i sør. Her flommer solen inn, og her dras blikket ut. Over nabohusenes tak, mot byen og fjorden. Den som holdt på inne på kjøkkenet var tidligere avskåret fra alt dette. Derfor ble overskapene fjernet, og innredningen stokket om på.

Vips, ble det fjordutsikt fra kjøkkenbenken også.

Familien fikk hjelp av en arkitektkompis, Søren Sandved. De viktigste rekvisittene var papir, blyant og vin.

Det ble mange skisser: kjøkkenskap, bokhyller, køyesenger, tv-sofa og klesskap. Da tegningene var på plass, gjaldt det bare å finne en snekker med sans for presisjon.

Og nå som prosjektet begynte å vokse, hvordan angripe den vedovnen som sto i veien for et realt langbord på kjøkkenet?

Løsningen ble simpelthen å flytte stålbeistet halvannen meter lenger inn i stuen.

Slik fikk familien mulighet til å ha enda flere til bords. Og huset fikk et røykrør som gjør en skulpturell nittigraders knekk, så en knekk til, før det endelig ender i pipa.

Utvendig er huset som før. Og om du går forbi, kan du ikke unngå å stoppe opp og titte litt ekstra.

Det er noe med det blikket.

Les også:

Dette huset trenger aldri maling eller beis

De som bor her får ikke strømregning

Slik får du et lekkert modulhus

Denne saken ble første gang publisert 01/03 2014, og sist oppdatert 30/04 2017.