Huset i Holmenkollåsen har magiske vegger

Når mørket senker seg over Holmenkollåsen, er det ett hus som gløder med hele seg. Her er det ikke bare vinduene som lyser, det skinner gjennom veggene også.

Hva er det vi ser? Når noe virker magisk, er det som regel nanoteknologi inne i bildet. Så også her.

Eneboligen på 250 kvadratmeter, er tegnet av arkitekt Knut Hjeltnes. Førsteetasjen er en hybelleilighet.

Veggene i husets toppetasje består av 95 prosent luft. Resten er et kvartsbasert material med forunderlige egenskaper.

Dette er første gang byggematerialet aerogel brukes i en privatbolig i Norge, men det er neppe siste gang.

Hovedpoenget er naturligvis ikke å pynte opp i nabolaget om kvelden. Det er om dagen, og på innsiden at, veggene virkelig kommer til sin rett. Da strømmer dagslyset inn overalt.

- Det er fantastisk å sitte i så lyse omgivelser og samtidig være så skjermet, sier byggherre og beboer Ola Gaute Aas Askheim.

Man kan hverken se inn eller ut, men mye av lyset - tretti prosent for å være nøyaktig - skinner gjennom. Og det som slipper inn, er bløtt og behagelig, uten skarpe skiller mellom lys og skygge.

- Bor man i Norge kan man ikke ignorere betydningen av lys, så denne teknologien bør bre om seg, mener Ola Gaute.

Også arkitekten er imponert over hva han fant frem til.

- Kvaliteten på lyset er ekstremt høy, og minner om den man kan oppleve i en del japanske hus, der veggene er av papir, sier Knut Hjeltnes.

Man trenger ikke å være belysningsnerd for å forstå hva de to snakker om, selv om det kanskje hjelper. Gjennomskinneligheten var dessuten ikke den eneste grunnen til at det virket fornuftig å bruke en halv million kroner på dette materialet.

Panelene bygger knapt åtte centimeter - og her er det altså yttervegger vi snakker om. Derfor blir volumet på innsiden av boligen større enn om man hadde valgt vanlige byggematerialer, som mur, betong eller tre.

I dette tilfellet var tomten både bratt og skjev, og som vanlig var det begrensninger på hvor mye av den som kunne bebygges.

- Jeg har regnet ut at jeg fikk 13 kvadratmeter ekstra boareal i forhold til om jeg hadde brukt konvensjonelle materialer. Dessuten tok det bare én dag, så var hele toppetasjen ferdig, forteller Ola Gaute.

Det fremmedartede byggematerialet kommer altså heldig ut på flere måter, særlig om det brukes i strøk der tomtene er dyre og trange. Dessuten er det vedlikeholdsfritt og varig.

- Jeg ser ingen grunn til at dette huset ikke skal stå i flere hundre år, sier arkitekten.

Og selv om det altså er nanoteknologi i sving, er science-fiction-faktoren som du ser lav innendørs. Kliniske flater møter sitt tiltrengte motstykke i livfulle paneler av eik. På gulv, himling og skap. Kjøkkenskap også.

Kjøkkenløsningen er usedvanlig kompakt. Står man midt på gulvet har man alt innen rekkevidde, i hvert fall om man hjelper til med et lite skritt.

Turen rundt hjørnet og inn til spisebordet er muligens litt i lengste laget. Men det finnes en snarvei.

- Jeg bærer aldri noe fra kjøkkenet til spisestuen. Alt går over bardisken, sier Ola Gaute.

Så langt har vi altså glass, aerogel og eikeskap. Hvor skal man da henge opp bildene?

- Man kan henge opp bilder etter snorer fra himlingen, men det føles ikke helt riktig synes jeg. Så disse veggene er kanskje ikke noe for aktive kunstsamlere, sier Ola Gaute.

Om de gjennomskinnelige veggene

• Aerogel er et kvartsbasert material i en lett gitterstruktur. Panelene er 76 mm tykke og skal isolere like godt som en 25 cm ordinær yttervegg. Prisen er cirka 6800 kr pr. kvm

• Stoffet er hydrofobisk, altså vannavvisende. Det betyr null risiko for mugg og råte, og null vedlikehold.

• Materialet har smeltepunkt på 1200 grader. Stoffet er ikke giftig og genererer ingen røyk under en eventuell brann.

• Aerogel slipper gjennom cirka 30 av lyset. All UV-stråling sperres ute. Ettersom veggene om kvelden slipper ut lys innenfra og ut, må man kompensere med sterkere belysning innendørs, enn om veggene hadde vært lystette.

• På nett: aerogelnorge.no.

Les også:

Derfor får norske arkitekter internasjonal anerkjennelse

Dette huset er designet for god søvn

I dette huset er alle vinduene plassert i taket

Denne saken ble første gang publisert 14/05 2014, og sist oppdatert 29/04 2017.