Her er det høy bokvalitet

Helt i utkanten av hva man på meglerspråket kaller for Grünerløkka, ligger en tomt som ifølge utbygger «ikke fantes». Her, i Dælenenggata 36, står det nå et nytt leilighetshus.

Rusler du forbi, får du kanskje lyst til å stoppe litt opp. Fint eller ei, fasaden inviterer til en nærmere titt. Det er noe med det grønne, abstrakte mønsteret. Og den inntrukne førsteetasjen som er kledd med panel.

Du mister neppe pusten, men det er da heller ikke meningen.

Dette er en vanlig boligblokk for vanlige folk. Skjønt, helt vanlig er den ikke. Prosjektet er blitt hedret med gjeve priser og nominasjoner, og har høstet strålende anmeldelser.

Alle leilighetene er solgt, og inntjeningen har vært god.

Hva er det som egentlig er så bra med akkurat denne blokken?

Juryer og anmeldere peker på kledningens samspill med sine grønne omgivelser, men begeistringen dreier seg ikke først og fremst om fasade. Listen over observerte kvaliteter i leilighetene er lang.

Gjengangere er luftighet, materialitet og plassutnyttelse. Og som arkitektkontoret Element selv skriver i sin skrytebrosjyre:

«5 franske balkonger + 2 balkonger + 2,7 m takhøyde = bokvalitet».

Bonytt ba om, og fikk, en forklaring på arkitektenes regnestykke.

– Det handler om å skape trivsel og gode opplevelser. Dagslys er det viktigste av alt i en bolig. Dagslys er nummer én! Høye glassdør er slipper inn mer lys enn et vinduer med brystning. Derfor er det ingen vinduer her, bare franske balkonger, sier Cathrine Vigander, daglig leder i Element arkitekter.

– Hva har takhøyde med bokvalitet å gjøre?

– Økt takhøyde gir mer luft, og luftighet gir trivsel. Derfor har vi lagt inn tretti centimeter mer enn det som standarden krever. Forskjellen er formidabel. Hele Norge er bygget på 2,40, og det er altfor lite i et stort rom.

– Er minimumskravene til boligbygging i dag for lave?

– Ja, og ikke bare når det gjelder takhøyde. Også kravet til innvendig bod på 3 kvm bør endres. I praksis er det sjelden man bygger større enn kravet, hvilket fører til at man bruker fire vegger og en dør på et rom som blir rotete og lite funksjonelt. Da er det bedre å stille krav om mye mer skapplass i alle rom. For å unngå løse skap som ikke passer, bør over halvparten av skapene være integrert i boligen.

– Koster det mer å lage gode boliger enn dårlige?

– Ikke nødvendigvis. God arkitektur handler blant annet om proporsjoner, effektive planløsninger og rasjonelle konstruksjoner. Ingenting av dette trenger å være dyrt. Dersom alle aktører spiller på lag, arkitekter, ingeniører og de som jobber med energibiten, kan god kvalitet tvert imot være besparende.

– Hvordan kan god kvalitet bli rimeligere enn dårlig kvalitet?

– En effektiv planløsning har ingen unødvendige vegger. Ved for eksempel å unngå lange korridorer slipper man tilsvarende lange vegger, og material- og byggekostnadene går ned. Det samme gjelder for konstruksjoner. I dette prosjektet er alle bygningens horisontale og vertikale føringer av rør og ledninger samlet i en teknisk midtsone. Det betyr kortere føringsveier, færre materialer, og lavere kostnader. Slik unngikk vi også å senke himlingen andre steder enn på badene og i entreene.

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

– Hva ville du ha tilført dersom dere hadde hatt mer penger?

– Aller helst hadde jeg ønsket å bygge i massivtre, fremfor gips, og tilrettelegge for vannbåren varme. Jeg hadde også håpet å få til en konstruksjon som samsvarte enda bedre med tanken om at bygningen var som et stort tre. De øverste etasjene symboliserer løvverket, mens den nederste, inntrukne er kledd i panel og forestiller stammen. Nå er det to søyler der ikke burde vært noen. Alt dette er et kostnadsspørsmål.

– Tror du folk som går forbi opplever at bygningen symboliserer et tre?

– Nei, men jeg tror de opplever en kvalitet og en vilje til å gi noe tilbake til byen.

– Hvordan vil bygningen se ut om femti år?

– Jeg tror den vil stå seg godt, både på grunn av materialkvaliteten og utførelsen. Kvaliteten på mye av det som bygges i dag er så dårlig at mange av bygningskomponentene må byttes ut etter få år. Dette er både et stort drifts- og vedlikeholdsproblem, et kjempestort miljøproblem, og en belastning for kjøperen. Men underskuddet på boliger i dag fører til at også de dårlige boligene blir solgt.

– Hvor bør den kvalitetsbevisste leilighetskjøperen lete da?

– I de gamle bygårdene! Se på takhøyden, fasaden og vinduene. Bare trapperommene er fantastiske. Murbygningene på Grünerløkka og Frogner står jo der i minst hundre år til. Mens knapt ti prosent av det som bygges i dag holder mål.

– Kan det være at du er litt kresen?

– Ja. Men jeg tror også at mange andre er det. Og dersom enda flere får øynene opp for hva som gir bokvalitet, vil det forhåpentligvis kunne føre til at det bygges bedre boliger i fremtiden.