flere soner i hagen
Hagedesigneren delte den store hagen inn i små, intime soner
Familiens hage består av to spiseplasser, basseng, lounge og plen.
- Naturen gjør ikke ting halvhjertet, og det bør ikke vi heller gjøre, sier hagedesigner Darren Saines.
For det meste har han laget hage for andre, men i det siste har han også holdt på med sin egen. Selv om det aller meste er i orden nå, er det alltids noe som kan stelles med. I det ene øyeblikket er han bortpå dvergfurua med en hekksaks, i det neste er det frem med spaden for å flytte på en staude. Det lange gresset inntil plantekassene står langt bak i køen.
Uterom i flertall
- En hage er som en internettside, den blir aldri ferdig. Men det er ok. Man skal kunne slappe av i en hage også.
Det har det vært lite av i det siste. Og det synes.
Vi kommer inn i hagen gjennom en passasje som går mellom hovedhus og studio. Uterommet er avgrenset av pergola, hus og studio på den ene siden, mur og halvvill natur på den andre. Egentlig gir det mer mening å snakke om uterom i flertall. Her finner vi spiseplass, lounge, basseng, plen, enda en spiseplass.
- Store hager er mye lettere enn små. Men når man har store arealer, som her, gjelder det å ikke få det til å se så stort ut. Du må lage soner. Zone it! Hvis ikke blir det ikke noe hyggelig.
Flere soner i hagen
Saines’ soner er tydelig avgrenset fra hverandre. Grensene kan markeres av et nytt material, et strategisk plassert tre, eller en nivåforskjell. Uansett størrelsen på hagen finnes det et prinsipp som synes ufravikelig:
Tips fra Darrens hage:
- Ikke vær redd for å overdrive med planter. Folk velger gjerne tre der de kunne hatt femti. Her kan man lære av naturen. Bring plantene inn i sonen der du oppholder deg. Da blir rommet spennende, og du unngår at det blir statisk. Det er kanskje ikke billig å lage en fin hage, men det er en investering i eiendommen.
- Plantekasser fungerer ikke bare på terrasser, de er fine i hagen også. De bidrar til å skape nivåforskjeller, som i seg selv er en interessant ting. Ett trinn kan være nok for å skape spenning. Dessuten krever de mindre vedlikehold enn bed, fordi plantene ikke kommer i kontakt med annen jord der det vokser ugress.
- Lag større plantekasser enn du tror. Da vokser plantene seg større bedre, og eventuelt ugress vil ikke synes like godt. Legg dem gjerne inntil gangsoner og oppholdssoner, da er det mer sannsynlig at du napper opp litt ugress når du går forbi.
- Du må sørge for at øyet finner noe å fokusere på. Det må skje noe slik at du ikke blir ferdig med å gjøre oppdagelser. Da holder det ikke med gress mot hekk. Det blir du fort ferdig med. Derfor må det være en viss variasjon, og utsynet fra den ene siden bør være forskjellig fra den andre.
I en vanlig norsk hage finnes omkring tjue arter, tipper Saines, mens her vokser det omkring 300, kanskje 400 ulike planter. I tillegg kommer det som måtte finnes av ugress. Mangfoldet er i orden hos hagedesigneren.
Kan det likevel bli for mye?
- Man kan ikke få alle ønsker oppfylt, og en hage skal jo heller ikke være et tivoli. Derfor må en begrense seg. Det gjør du ved å tenke over hva som er viktigst, så velger du. Og vraker.
Selv med en hage på over et mål, må også Darren Saines velge bort en gang i blant.
- Det er ikke bare meg som har ønsker, jeg har jo kone og barn, og de vil andre ting enn meg. Jeg ville helst ha fiskedam, men barna ønsket et basseng.
Den kampen tapte han. Nå står slaget om trampoline, en velkjent problematikk i norske småhusstrøk.
- En trampoline skal ikke inn hit, erklærer Darren.
- Ikke på denne siden av huset, i hvert fall.
Denne saken ble første gang publisert 09/06 2017, og sist oppdatert 09/06 2017.
