Fikk endret verneverdig hus

Drømmer du om å bo i et verneverdig hus med sjel, hvis bare boarealet hadde vært mer praktisk?

Huset i denne reportasjen står på byantikvarens Gule liste over bevaringsverdige bygg, likevel fikk familien gjennom slag for å gjøre store endringer.

I Holtet Hageby på Bekkelaget ligger vel 50 små trehus tett i tett. De ble bygget mellom 1923 og 1930, men den frodige hagebyen, er fremdeles en gledelig overraskelse for mange.

- Selv om vi bodde like ved, i Ekebergskrenten, kjente jeg ikke til hagebyen. Jeg oppdaget den tilfeldigvis da jeg forvillet meg bort her på trilletur med sønnen min, og falt fullstendig for stedet. Da jeg så oppdaget et «til salgs»-skilt, var det ikke snakk om annet enn å gå på visning, sier Elizabeth Matre-Aas.

Hun og mannen, Ole Kristian Aas, så stort potensial i en liten og sliten halvpart av en tomannsbolig fra 1924. Hagebyhuset hadde frem til da kun vært eid av én familie, og var modent for oppgradering.

Ikke bare var vegg til vegg-teppene og den gjengse slitasjen vitnet om det, men bruksarealet var med sine 86 kvadratmeter bitte lite i forhold til prisen på boligen. Her måtte planløsningen endres.

- Planløsningen var ugunstig for moderne familier, sier Elizabeth.

Til tross for at huset står på byantikvarens gule liste, fikk paret innvilget søknad om planendringer hos Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune. Loftet, som var mørkt og trangt, og kjelleren, som besto av to boder, er nå blitt en del av bruksarealet. Kjøkkenet er flyttet, og dessuten har de åpnet opp taket i første etasje, slik at loftet er blitt en nær og naturlig plass å oppholde seg, også for barna uten følge av voksne. Som resultat har familien i dag 170 kvadratmeter å boltre seg på.

- Ved å ofre litt areal, får vi mer kontakt mellom etasjene, og bedre flyt, sier Elizabeth.

- Vi har forsøkt å skape et godt og brukervennlig sted for oss som familie, og samtidig å ta hensyn til situasjonen fem og ti år frem i tid. Jeg er fascinert av skandinavisk design fra 50- og 60-årene, og må nok innrømme at jeg er over gjennomsnittet interessert i interiør, sier Elizabeth til Bonytt.

Likevel tenker jeg mye mer på atmosfære enn design. Det er følelsen en ting eller et møbel gir meg, som er avgjørende. Jeg vil at hjemmet skal være et godt sted å være for alle familiemedlemmene.

Tips til hvordan du går frem for å få innvilget søknad om endring:

• Gjør deg godt kjent med reguleringsplanen i området, lovlige tilbygg, utnyttelsesgrad og så videre. Snakk med naboer om deres erfaringer. Få oversikt over nabobebyggelse og hva som tidligere er blitt godkjent i området.

• Skisser mulige tiltak for endringer og be om et møte med Plan- og bygningsetaten før du sender inn søknad. Da får du raskt kartlagt hva som faktisk er mulig å gjennomføre.

• Samarbeid med arkitekt, be om hjelp til å skrive en søknad der du argumenterer for hvorfor du søker om utvidelse og hvilke positive konsekvenser dette vil få for huset, både utseendemessig og for bruken.

• Forsøk å få til en åpen og faglig god dialog med saksbehandleren i Plan- og bygningsetaten.

• Hvis du mener du har gode argumenter og dersom signalene på det første møtet er positive, må du ikke gi opp selv om du får avslag første gang. - Vi fikk avslag på grunn av avvik fra reguleringsplanen, før vi så fikk innvilget søknaden med tre dispensasjoner, sier Elizabeth og Ole Kristian.

Les også:

Huset fra 1930-årene ble totalforvandlet

Fra shabby til chic for 20 000 kroner

Gammel går ble fantastisk feriehus

Denne saken ble første gang publisert 08/01 2014, og sist oppdatert 28/04 2017.