Overgrodd lysthus
Dette huset går i ett med naturen
Du kan fint spasere forbi uten å legge merke til det vesle huset i skogkanten. Bygningen er nemlig blitt en del av skogen.
Mange drømmer om en hytte som går i ett med naturen. Men de færreste lar drømmen gå så langt som eieren av Green Box.
Her omfavner klatreplanter og alskens buskvekster vegger og tak, som om huset var overlatt ene og alene til naturkreftene. Eller for å skjule et mislykket byggverk.
Slik er det ikke. Det hele er nøye utstudert. Plantene er bundet opp med wire, og ledes til å vokse tilsynelatende vilt.
Ombygd garasje
Opprinnelig ble bygningen brukt som garasje for en tilhørende hytte i Lomdbardia, ved foten av de italienske alper. Nå er bilen parkert et annet sted, mens garasjen er blitt et lysthus der eieren kan underholde sine gjester.
Om de finner frem da.
Konseptet er klekket ut av det italienske arkitektkontoret Act_Romegialli, som ikke har for vane å bruke planter som en del av arkitekturen.
- Nei, dette er ikke en tilnærming vi kommer til å bruke generelt. Hvert prosjekt har sitt eget formål, sier Angela Maria Romegialli til klikk.no.
- Hagearbeid må påregnes
Å pakke inn en bygning i planter er dessuten ikke for alle.
- Dette prosjektet stiller krav til oppdragsgiveren. For eksempel kreves det noe hagearbeid for å vedlikeholde fasaden. Men det må ikke bli for pyntelig. Det er avgjørende at uttrykket er vilt. Det er en forutsetning at man er glad i et sterkt konsept og foretrekker røffe og enkle materialer, mener arkitekten.
Kjøkkenet er laget i galvanisert stål. Gulvet er dekket av brede planker av lerk. Betongen som utgjør bygningens konstruksjon, er eksponert. Vannrørene også. Det er rått, nakent og avskallet.
Samtidig er bygningen nærmest levende. Hvordan vil den se ut om ti år?
- Vegetasjonen lever jo, og endrer form og farge gjennom de ulike årstidene. Vi vet ikke hvordan det vil se ut i fremtiden, men vi vet at det kommer til å se annerledes ut. Det er noe av prosjektets styrke.
- Mulig også i Norge
Blant klatreplantene som er benyttet for å kle bygningen inngår vivendel, humle og klematis, vekster som også kultiveres i Norge.
Kan man altså få til noe lignende også på norske breddegrader?
- Vi kjenner ikke til norsk vegetasjon, men tror absolutt det vil være mulig, skjønt med et annerledes utseende, sier Romegialli.
Det tror forfatter og plantehistoriker Knut Langeland også. Han er konsulent for Norsk Genressurssenter, og har skrevet flere bøker om planter og hager.
Han kjenner ikke til lignende prosjekter i Norge, men mener at det også her til lands trives planter som kan klatre tilstrekkelig til å pakke inn et hus. Brk av klatreplanter er imidlertid ikke særlig utbredt i Norge, mener han.
- Bortsett fra bergeføy og humle er det ingen lang veldig tradisjon med klatreplanter i Norge. Den måten å plante på kom på moten i siste halvdel av 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet, skriver Langeland i en artikkel publisert på nettsiden til Bygg og Bevar.
Å kle en fasade med vegetasjon kan innebære store ulemper for bygningsmassen om man planter for nærme grunnmuren og ikke sørger for at fasaden får luft. Men effekten kan være attraktiv.
- Noen ganger kan plantene skjule mindre heldige sider ved en bygning og bryte opp ensformige husfasader. Det er ikke for ingen ting at en sterktvoksende klatreplante har fått populærnavnet "arkitektens trøst". Selv nye hus ser etablerte ut med klatreplanter, og eldre hus ser rent ærverdige ut.
Vegetasjonen rundt det vesle lysthuset i Italia er imidlertid ikke brukt for å skjule skavanker.
Her er plantene arkitekturens hovedattraksjon.
Les også:
Sjekk om du dreper riktig snegle
Norges fineste interiører finner du i vår inspirasjonsguide
