– Det er ikke dristig å bruke så mye farger, det er naturlig

Allerede i entreen er tonen satt. Atmo­sfæren er dempet, veggene mørke, ikke en hvit flate å spore. Slik fortsetter det videre innover. Noe fyrverkeri er det imidlertid ikke snakk om, paletten er rolig, aldri hissig. Men litt modig, kanskje?

– Jeg tenker ikke at det er særlig dristig å bruke så mye farger som vi gjør her, det er naturlig, sier Elin Kongsvik.

Elin er utdannet interiørarkitekt, jobber som arkitekt, og skjelte til fag- og bransjekunnskap da hun planla familiens nye hjem.

– Jeg synes det er rart når folk sier de føler seg avslappet i hvite rom. Det strider mot hva forskningen forteller oss om hvordan fargene virker på oss. Helt fra tidenes morgen har mennesket vært ute i naturen. Vårt naturlige habitat er preget av variasjon i farger og tekstur, sier hun.

Derfor har hun sørget for at omgivelsene familien selv oppholder seg i til daglig også byr på variasjon. Fra den gråblå gangen, til det dypgrønne allrommet, de nesten svarte badene og den blekrosa og lysegrønne underetasjen.

Grunnleggende prinsipper

– Grunntanken er å benytte mange forskjellige farger og så tilpasse dem til bruken av rommet. Det er jo mange diskusjoner om hvordan farger påvirker oss, ikke minst med tanke på hvilke kombinasjoner de brukes i – og på hvilke teksturer de opptrer.

Noen grunnleggende prinsipper har hun lent seg på. Som at «rosa både kan være avslappende og gi energi, at aubergine skaper balanse og fungerer i rom der man skal hente krefter og være kreativ, mens grønt er en farge som fungerer i alle rom».

– Hjemmet blir enda rikere med alle fargene, ikke minst fordi de endrer seg hele tiden ettersom lyset forandrer seg gjennom døgnet og året.

Elin frykter ikke at fargene blir utdatert etter hvert som årene går, og tror de vil stå seg godt i møte med skiftende trender.

– Den beste løsningen for at fargene skal oppleves som varige i hjemmet, er å velge farger fra ulike fargekart og fritt fra NCS' fargevifte. Da blir ikke fargene like spesifikt knyttet til et årstall. Jeg håper vi kommer til å trives med disse fargene over lengre tid, men vil nok tilføre noe og endre litt etter hvert. Kanskje maler vi noen av rommene på nytt, om fem til syv år?

Annonsørinnhold

GAVETIPS: 100 kule gaver han kommer til å elske

Uvanlig materialbruk

Til flatene som ikke skal males, valgte familien materialer som skal tåle både estetisk og fysisk slitasje. Gulvene er belagt med linoleum, noe mange forbinder med institusjoner som skoler og sykehus fremfor private hjem.

– Utvalget er så mye større nå, og linoleum er så lett å holde rent og er perfekt til et hektisk småbarnsliv. Dessuten er det jo bærekraftig, ettersom det er fremstilt av naturlige råstoffer.

Valget av gulvbelegg ledet til nok et atypisk valg: – Jeg ville ha inn trestruktur også, og ettersom vi la linoleum på gulvet, måtte parketten opp på veggen.

Eikeparketten, som egentlig er dimensjonert for gulv, blir dermed først og fremst brukt for sine dekorative kvaliteter. Slik bringes det lunhet og struktur i omgivelsene. Parketten begynner på veggene i underetasjen og fortsetter oppover i trapperommet, og helt opp til mønet – seks og en halv meter over kjøkkengulvet. Og parketten bidrar til å knytte etasjene sammen.

Inne på badene i underetasjen finner vi et tilsvarende grep, i hvert fall tilsynelatende. – Som interiørarkitekt har man lært ikke å bruke etterligninger, det skal på en måte være ekte. Men jeg følte at dette var riktig likevel. Jeg oppfatter strukturen i flisene som treverk, og opplever at vi fikk naturen inn.

Verken Helene Bøksle eller mannen Espen er veldig opptatt av at ting skal være...

Det mørke, fargerike interiøret står i sterk kontrast til husets ytre. Vi kan nesten komme til å glemme at vi befinner oss i et nybygd, hvitmalt trehus i sveitserstil. Her på Fagersand utenfor Tønsberg er det hvite, klassiske hus på alle kanter. Kom­mu­nens krav til form og farge ga lite rom for kreativ utfoldelse etter at det gamle huset måtte rives, og det måtte bygges et nytt på tomten.

Men på innsiden kunne de gjøre som de ville.

– Utvendig er huset tilpasset nabolaget, mens inne er det tilpasset slik vi vil ha det. Der følte jeg meg helt fri.

Hjemme hos meg

• Hjemmet er en arena for trygghet, for samvær med barna og hyggelige kvelder med venner. Det er der jeg henter krefter og koser meg.
• Tidligere har vi bodd i en tomannsbolig på Bjerke og i en nyere leilighet på Etterstad.
• For at hjemmet skal fungere, må jeg ha farger rundt meg. I tillegg må det være både lunt og luftig, med mye dagslys og stor takhøyde.
• Når jeg pusser opp og innreder hjemme, har jeg samme tilnærming som når jeg jobber profesjonelt med et prosjekt. Det gjelder å bruke god tid, lage skisser og samle fargeprøver. Og det er lurt å la ting ligge litt før man ser tilbake på løsningene man har tenkt ut.
• Det siste jeg kvitter meg med er arvegods, kanskje spesielt en karaffel jeg har etter mormor.

Se flere bilder nedover på siden.

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Bonytt nr 11-22.