– Det er flott når et hjem bærer preg av å være bygget over tid

1885, bare tre år etter at Edison hadde bygget det første kraftverket i New York, sto Norges første kraftverk klart innerst i Hjelle­vannet i Skien. Strømforbruket steg gjennom første verdenskrig og frem til begynnelsen av 1920-­
tallet. Dermed oppsto et stort be­hov for elektrisk materiell. I 1918 flyttet Sørlandske elektriske inn i murbygningen i Lundegata. Skiens nye byplan hadde som formål at murbyen fra 1886 skulle utvides, og havnen med industriområdene rundt vannet utvikles.

Eek-gården inngår i det sammenhengende bylandskapet ved vannet, og er et landemerke som markerer seg i Skiens bybilde. Etter at Sørlandske elektriske på 30-tallet vokste ut av lokalene, har den legendariske gården huset både et trykkeri og en kjent auksjonsforretning, før den på 2000-
tallet ble leilighetsbygg.

For Elisabeth Sletten, som hadde bodd flere år i Oslo, var gården et av de få stedene i hjembyen Skien hun virkelig kunne tenke seg å bo.

– Jeg hadde vært på besøk i leilighetene her før og tenkt at stedet var midt i blinken for meg. Bygget og beliggenheten gir følelsen av å være et annet sted enn i en liten småby, sier hun.

Gården ligger sentralt, men samtidig et stykke fra de travle bygatene, og med nydelig utsikt over vannet. Det er kort vei til både kulturtilbud, spisesteder og turmuligheter.

Personlig miks

Byggets historie får leve videre i leiligheten. Slik bør det være, mener Elisabeth. Hun har, siden hun flyttet inn i 2016, vært opptatt av å innrede enkelt for at bygningens karakter skal få være fremtredende. I gang, kjøkken og stue er det lagt Weber design­gulv med varmekabler. På soverommene er parketten malt med matt gulvmaling.

– Jeg liker det sterke, industrielle preget, og at de store vinduene og takhøyden er beholdt. Med lys inn fra tre kanter bader rommene i lys. Det stramme, men samtidig klassiske uttrykket gjør det lett å style med moderne interiør og design.

Men det stramme og industrielle får ikke råde eneveldig, for Elisabeth har også en forkjærlighet for mykere detaljer. Arvemøbler, bruktfunn, tekstiler og farmors porselen har funnet sin naturlige plass i de gamle fabrikklokalene. Enkelte av møblene, som sofaen, er kjøpt spesielt til leiligheten, mens andre ting har vært med på flere flytte­lass. Stilen sin beskriver Elisabeth som klassisk, og hun har både en forkjærlighet for skandinavisk design og for skjønnheten i kontraster.

– Jeg liker å sette sammen ulike materialer i samme fargetone og la nye og gamle ting få fremheve hverandre. Det er fint at ting har en historie.

Selv om Elisabeth innrømmer at hun kan la seg friste av moter og trender, holder det ikke for henne at noe er «trendy».

– Jeg liker minimalisme, men har ikke noe ønske om å ha det «hypermoderne». Jeg forsøker å velge farger og møbler som jeg virkelig liker, og som jeg tror jeg vil bli glad for å ha med meg over mange år. Jeg vil helst omgi meg med ting av god kvalitet, som tåler bruk og slitasje. Og så er det fint om ting jeg plukker med meg lar seg kombinere med det jeg allerede har.

Annonsørinnhold

Dette er årets lekreste festkjoler

Det tar tid å bo seg inn et sted, og slik bør det også være, mener Elisabeth.

– Det er egentlig først ganske nylig at jeg har tenkt at NÅ er jeg ferdig. Å få bildene på plass på riktig sted, for eksempel, og få alt til å spille godt på lag, det er og bør være en prosess. Det er flott når et hjem bærer preg av å være bygget over tid og sier noe om personen som bor der!

Se flere bilder av leiligheten nedover på siden:

Denne saken ble første gang publisert 08/11 2022, og sist oppdatert 08/11 2022.