Et uvanlig gårdshus på Huseby i Lier
Bygde nytt våningshus i funkisstil
Siden 1890 har Huseby-familien drevet gårdsbruk i Lier. Det hindrer ikke femte generasjons bønder i å utfordre ideen om hvordan et våningshus skal se ut.
Respekt for det gamle kombinert med å være åpen for å tenke nytt høres ut som en suksessoppskrift.
I tilfellet ny bolig til Huseby-familien, synes det i hvert fall å være tilfelle.
Fra kjøkkenet i det nye gårdshuset til Huseby gård, har Ingelin og Hans-Albert 360 graders utsikt over jorden familiebedriften disponerer til gårdsbruk.
- Vi valgte å legge kjøkkenet i andre etasje, til tross for at det betyr at vi da må bære alle matvarene opp en bratt trapp. Vi kunne ikke gå glipp av denne utsikten, sier Ingelin.
Det eneste aberet er at Hans-Albert lett mister fokus under familiemiddagene, fordi han får øye på noe som skjer ute på en av åkrene.
- Og så springer han ut for å sjekke hva det er, sier Ingelin.
Men like ofte er det rådyr, elg og rev som boltrer seg på jordene under familiemiddagen.
Da fylles både små og store av en boblende glede over at de bor akkurat her.
Ingelin og Hans Albert fungerte selv som byggeledere for prosjektet. Hun voktet det estetiske og bestemte detaljene, og Hans-Albert tok seg av oppfølging av håndverkerne.
Hver eneste dag var de på tomten og sjekket progresjonen.
- Det kan man jo få til når hjem og jobb går så i hverandre som det gjør her. Vi har aldri bygget hus før, men spesielt jeg hadde veldig bestemte ideer om hvordan jeg ville ha det, sier Ingelin.
En høyreist inngangsdør i eik, inspirert av tv-programmet Grand Design kom på plass, og en trapp med skiftende neonlys er inspirert av et tysk interiørmagasin.
En klessjakt forbinder soverommet i andre etasje med vaskerommet i første, som også har separat utgang til hagen.
Det høres ut som om de bor i den drøm.
- Nja, når Hans-Albert tramper inn i vaskerommet fra åkeren med møkkete støvler på, kan det fort hende at nyvasket, nybrettet tøy må vaskes på nytt, sier Ingelin.
- Hverdag er hverdag uansett hvordan huset ditt ser ut.
Hun er primus motor for samtlige designløsninger i huset. Noen av ideene hun la på bordet ble ikke gjennomført, som ønsket om vareheis fra første etasje og opp til kjøkkenet, men det meste er blitt akkurat slik familien ville ha det. På godt og vondt.
- De hvite gulvene irriterer meg litt nå, for hvert lille hårstrå synes på dem. Det er ikke optimalt for en småbarnsfamilie, smiler Ingelin.
Slik det er nå, bor hele familien i andre etasje, selv om barnerommene er lagt på bakkeplan. Baby-Oskar sover på mamma og pappas rom, og lille-Albert ville heller ikke være for langt unna.
Han har derfor fått montert seng på det rommet de voksne hadde planlagt å bruke som kontor.
- En får være litt fleksibel for å finne løsninger som fungerer her og nå. Det meste kan tilpasses behovene våre, og de vil jo endres over tid, sier Ingelin.
Når barna vokser til, er planen at familien skal bygge basseng i hagen. Huset er plassert slik på tomten at det finnes nok av plass til det.
- Vi prøvde å tenke langsiktige familiebehov da vi planla huset. Men den egentlige grunnen til at huset ble i hvit mur, er at jeg vokste opp i et hvitt murhus på mitt kjære Måløy, sier Ingelin.
Funkishus var det ikke. Gårdshus var det heller ikke.
Men når lille-Albert tråkker forbi på plenen på den gule og grønne plasttraktoren sin, og med klokkeklar stemme informerer om at traktoren er av merket «John Deere, skikkelige saker», ja da er det ikke vanskelig å se for seg at dette hjemmet vil forbli et gårdshus, også for sjette generasjon Huseby-bønder.
Les også:
Lær deg forskjellen på "funkis" og "nyfunkis"
