Arkitekttegnet hus med utsikt over Øyeren
Anna Bülow var ikke vond å be når kjæresten Kjetil overtalte henne til å flytte til hjembyen hans
Likevel hadde Anna ett ufravikelig krav.
Anna Bülows besteforeldre bodde i et funkishus i Stockholm, et slikt med dype vinduskarmer og utsikt til livet. Her satt lille Anna og drømte store drømmer.
Da Kjetil Thorbjørnsen 30 år senere overtalte henne til å slå seg ned i hans hjemsted Fjerdingby, med utsikt over innsjøen Øyeren, satte hobbyjegeren gledelig til side egne drømmer om en tømmerhytte ved kanten av Østmarka. Da ble det elegant funksjonalisme i stedet.
- Han har fått et eget rom til jakttrofeene sine, da, sier Anna, og skynder seg å legge til at det er et rom hele familien bruker.
Han er ikke forvist, bare begrenset.
- Jeg kan ikke ha døde dyr overalt. Da får jeg ikke sove, sier hun.
Derfor er det Annas kunst som pryder veggene ellers i huset. Den tar ikke nattesøvnen fra noen, den er tvert imot blitt svært så populær.
Men å bygge hus er mer enn valget mellom funksjonalisme og hyttestil, kunst og jakttrofeer. Det handler om å veie ønskelisten opp mot begrensninger i naturen, ingeniørkunst og økonomi. Og ønskelisten var lang, men øverst sto det eneste ufravikelige kravet: Sol.
- Vi var blant de aller første som kjøpte tomt her, så vi sto veldig fritt i forhold til tomtevalg og i forhold til plasseringen av huset på tomten. Vi ville legge det slik at vi fikk sol inn hele dagen, sier Anna.
Tomten ligger nær Østmarka i sørvest og har gode solforhold forholdene tatt i betraktning. De valgte også en tomt med stigning, slik at de kunne få kjeller med full vindushøyde ved å bygge i skrått terrenget.
Valgfriheten kombinert med ønskelisten har resultert i en bolig med store vinduer og dype vinduskarmer. Oppholdsrommene er lagt til øverste etasje, som ligger høyt nok til å få utnyttet utsikten maksimalt. Hovedinngangen, soverommene og en integrert garasje er i første etasje.
- Det er utrolig deilig med direkte tilgang til garasjen, sier Anna, som er relativt fornøyd med hele boligen.
Det skulle kanskje bare mangle når man får bestemme alt selv, men alle som har bygget hus, vet hvordan det er. Man blir opptatt av alle skjevheter, skavanker og kompromisser.
- Det meste er blitt bra, og nå har vi bodd i det lenge nok til at jeg stort sett bare ser godene, sier Anna.
Og godene er mange, utover godt med lys, 330 kvadratmeters boltreplass og nærhet til marka. De store rommene er delt opp i intime soner, som sørger for at alle familiens behov har en plass. Ja, kanskje bortsett fra gjesterom.
- Når vi får besøk fra familien min fra Sverige finner vi alltid plass til dem, det er ikke et stort problem. Vi synes det er viktigere å bruke plassen til hverdagsaktiviteter, sier Anna.
Derfor er det som kunne vært dedikert gjesterom brukt til hennes kontor og hans troférom kombinert med tv-stue. Derfor kan Frida turne huset rundt og derfor ligger Alfreds togbaner som regel i veien.
Anna bruker atelieret når hun føler seg kreativ og kontoret når hun administrerer. Stuen med peisen er lesesone, samtalehjørne og kosekrok, mens spisestuen er familiens møterom, leksesone og kafé.
- Vi er stort sett sammen ved spisebordet, også fungerer resten av huset som soner for egentid. Det er i grunnen blitt bra, sier Anna.
Denne saken ble første gang publisert 24/11 2015, og sist oppdatert 30/04 2017.