Kjøkken
Vannkoker er bortkastet om du har induksjonstopp
Induksjonstopp varmer vannet like effektivt som en vannkoker.
Induksjonstoppens inntreden på kjøkkenet har gjort hverdagen enklere, og også raskere. Den er så effektiv at du ikke behøver å legge lokk på kjelen når du skal koke opp vann til pølsene. Forskjellen med eller uten lok er liten.
Men hva dersom du har en vannkoker, eller vurderer å kjøpe en slik, for å gjøre vannkokingen om mulig enda mer effektiv?
Glem det, for ifølge vår test er det svært lite å hente på å ha en vannkoker i tillegg dersom du allerede har induksjonstopp på kjøkkenet.
De kokte vannet nesten like effektivt.
Slik gjorde vi
Vi lånte en vannkoker av merket Sandstrøm hos Elkjøp på Stor i Oslo, tok den med hjem og plasserte den på kjøkkenbenken. Samtidig fant vi frem vår gode vannkjele og plasserte den på den største kokesonen på induksjonstoppen. Kjelen fylte sonen helt ut. Det var en induksjonstopp av merket Electrolux EHD60020P.
Vi fylte så én kilo vann i kokeren og i kjelen, så fyrte vi dem opp og målte tiden for hvor lang tid det gikk til vannet kokte. Vi målte også temperaturen på vannet før koking og i det øyeblikk det kokte.
Med utgangspunkt i oppgitt effekt for vannkoker og induksjonstopp beregnet vi den teoretiske koketiden etter følgende funksjon ((m*dT*4,18 kWs/kg*K)/E). m er mengden vann. dT er temperaturøkning. 4,18 er tallet for spesifikk varmekapasitet for vann. Og E er oppgitt effekt. Konstanten K står for kelvin, som tilsvarer 1 0C.
Vi gjorde to kokeforsøk med induksjonstoppen, ett også med to kilo vann i kjelen. Dette gjorde vi fordi vi fikk indikasjoner på at dersom sonden som målte temperaturen kom for nærme bunnen av kjelen, var det risiko for feilvisning.
Til slutt beregnet vi effektivitetsgraden, som teoretisk koketid dividert med faktisk koketid.
Og slik ble resultatet
| Vannkoker |
Induksjonstopp |
||
| 1. Vannmengde (kg) |
1 |
1 |
2 |
| 2. Tilført effekt (kW) |
2,2 |
2,2 |
2,2 |
|
3. Vanntemperatur start (0C) |
23,9 |
23,3 |
20,3 |
| 4. Vanntemperatur slutt (0C) |
100,4 |
100,2 |
100,1 |
| 5. Beregnet energibruk (kWs) |
320 |
321 |
667 |
|
6. Beregnet tidsbruk (s) |
145 |
146 |
303 |
| 7. Faktisk tidsbruk (s) |
180 |
200 |
382 |
| Effektivitetsgrad (6/7) |
0,81 |
0,73 |
0,79 |
Som tabellen viser, kan det tyde på at vannkokeren har en litt bedre effektivitetsgrad. Gjennomsnittlig forskjell mellom effektivitetsgrad for vannkoker og induksjonstopp er 0,05, som er et avvik på 6,5 prosent. Men vi oppfatter ikke det som betydelig, all den stund det bare er snakk om sekunder i forskjell.
Grønn Hverdag har gjort en tilsvarende test og her var forskjellen mellom induksjon og vannkoker også marginal (de målte forbruk av kWh). Forøvrig viste deres test at den tradisjonelle elektriske kokeplaten gjorde det langt dårligere.
- Konklusjonen må være at det neppe er noe å spare på å bruke vannkoker dersom man har induksjonstopp, svarer Håkon Lindahl i en e-post til klikk.no. Han skrev artikkelen i Grønn Hverdag, men er nå rådgiver hos Framtiden i våre hender.
- Men dersom man har en vanlig elektrisk koketopp, eventuelt gass, er vannkokeren fortsatt et bra alternativ, utdyper han.
- Kjøper vannkoker for å spare tid
Statistikk fra bransjeorganisasjonen Elektronikkbransjen (NEL) viser at det årlig kjøpes 115 000 vannkokere per år.
Ifølge nordisk innkjøpssjef hos Elkjøp, Christin Sehlmann, kjøpes vannkokere først og fremst fordi forbrukerne anser det for å være en enkel og rask måte å koke opp vann på.
- Og så oppleves den også som enkel å helle i fra, fremhever hun overfor klikk.no.
Vår test viser altså at det er små forskjeller mellom både tidsbruk og effektivitetsgrad når det gjelder vannkoker og induksjonstopp.
Siden effekten på både vannkoker og induksjonstopp var identisk i vår test, og tidsforskjellen minimal, vil tidsaspektet kun få betydning dersom man har en vannkoker med større effekt enn induksjonstoppen.
Det som er et tilleggsmoment for vannkokeren, og som nevnes i kommentarfeltet, er at strømmen kuttes automatisk når vannet koker. Det gjør den sikrerere i bruk med hensyn på tørrkoking.
Et annet forhold som også nevnes i kommentarfeltet er muligheten til å stile inn vannkokeren på en bestemt temperatur, dersom det er behov.
Vannkokerens historie
Ifølge konservator Dag Andreassen ved Teknisk Museum var teknologi og prinsipp kjent allerede på slutten av 1800-tallet.
- Deretter ble vannkokere tatt i bruk etter hvert som folk så seg råd til å kjøpe elektriske apparater, forteller han til klikk.no og legger til at vannkokere ser ut til å ha hatt sin første storhetstid på 1950-og 60-tallet.
- Så var de nesten borte fra markedet i en lang periode før de kom tilbake for fullt på 1990-tallet i ulike design og utførelser.
De første vannkokerne var ifølge Andreassen såkalte dyppkokere, som var varmeelementer som ble senket ned i vannet.
- Bruk av elektrisk varmeelement direkte i et kokekar var utbredt like tidlig eller også tidligere enn elektriske kokeplater, fordi det var regnet som en mer effektiv utnyttelse av elektrisiteten. De var også billigere, men til gjengjeld var jo bruken begrenset til vannkoking, utdyper han.
- Skjønt min mor forteller at hun brukte sin vannkoker på hybelen i Oslo på 1950-tallet til også å steke egg og bacon i. Det var visst et tilbehør som var en plate man kunne sette ned i kokeren i berøring med varmeelementet.
Les også:
Induksjonstoppen blir så varm at man kan brenne seg
På jakt etter gode interiørideer? Du finner dem i Inspirasjonsguiden