Dette betyr de forskjellige strømavtalene

Å kjøpe strøm kan virke komplisert. Det finnes et utall selgere og avtaletyper. I tillegg er strømregningen delt i tre deler: nettleie, skatter og selve strømprisen.

- Det er kun strømprisen du kan gjøre noe med selv. På strømpris.no finner du en komplett oversikt over alle strømselgere og alle avtaler, sier Henrik V. Ebne, kommunikasjonsrådgiver i Forbrukerrådet.

Han anbefaler at du setter av litt tid til å sette deg inn i hva de ulike avtalene innebærer og hva som lønner seg med tanke på ditt forbruk.

Spotpris, fastpris eller variabel pris

For det første betaler du for mer enn kun strømmen. I tillegg til strømprisen slik den settes på Nord pool spot, en felles strømbørs for hele Norden, betaler du nettleie - overførsel av strømmen, og skatter og avgifter som moms, elsertifikater og elavgift (forbruksavgift).

Når du velger strømavtale, velger du også blant annet om du skal ha spotpris, variabel pris eller fastpris. Når du velger på Forbrukerrådets strømbyttetjeneste, Strømpris.no, velger du mellom spotpris, variabel, fastpris og andre avtaler. 

Ebne gir oss en oversikt:

Spot- og innkjøpspris

Dette vil si at prisen du betaler for strømmen følger prisene på strømbørsen Nord pool, der prisene varierer hver time avhengig av tilbud og etterspørsel. Det betyr som regel dyr strøm når det er kaldt og høyt forbruk. Til gjengjeld er prisen ofte svært lav om sommeren eller hvis vinteren blir mild. I tillegg til børsprisen betaler man et påslag på strømmen man bruker, pluss et månedlig gebyr.

Variabel pris

Her følger prisen du betaler markedsprisen to uker på etterskudd. Det vil si at prisene svinger mindre enn med spot- eller innkjøpspris. Det betyr at du ikke rammes like fort av prisøkninger, for eksempel på en ekstra kald vintermorgen. Samtidig får du heller ikke like raskt glede av kraftige prisfall i strømmarkedet.

Fastpris

Betyr at du inngår en avtale om en bestemt pris for en viss periode, ofte ett år. Fordelen er at du vet akkurat hva strømmen koster. På kalde vinterdager kan du betale mindre enn markedspris. Til gjengjeld betaler du betydelig mer i sommerhalvåret. Du kan heller ikke bytte leverandør i bindingstiden.

Andre avtaler

Strømselgerne tilbyr stadig flere kontraktstyper, for eksempel lik strømpris alle måneder, ulike abonnement på en viss mengde strøm, blanding av fast- og spotpriser med og uten maksprissikring. Felles for alle avtalene er at det gjør det vanskeligere for deg som kunde å følge med på hva du faktisk betaler for strømmen. I tillegg gir de ofte høyere pris.

Fornybar energi

I tillegg til dette kan du blant annet velge om du vil ha strøm med opprinnelsesgaranti; «opprinnelsesgaranti for bruk av strøm». Dette er en merkeordning som i praksis betyr at du er garantert at den mengden strøm du bruker blir produsert som fornybar strøm et sted i Europa. Ordningen er en EU-ordning som er til for at det skal bli lettere for forbrukeren å velge miljøvennlig, og dermed for at flere leverandører satser på fornybar energi.

Det er nemlig kun 15 prosent av strømmen vi bruker i Norge som er garantert fornybar, til tross for at 98 prosent av kraften vi produserer er fornybar.

Spotpris har lønt seg med lave strømpriser

Ifølge Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er det helt klart spotpris det er vanligst å velge. Deres tall fra 2012 viser at 60 prosent hadde spotavtale, 30 prosent variabel pris, og kun 4 prosent hadde fastpris.

Seksjonssjef i elmarkedtilsynet i NVE, Heidi Kvalvåg forteller at spotprisavtaler de seneste årene har vist seg å ha vært et billigere alternativ over tid enn både variabel pris og fastpris.

- Vi ser på våre statistikker at det har lønt seg å velge spotpris. Fra september 2013 til september 2015 har det, for et gjennomsnittlig hushold som bruker 20 000 kwt strøm, kostet 16800 kroner med fastpris og 12400 kroner med spotpris.

Med andre ord har det vært 4400 kroner å spare på å velge en spotprisavtale, om du har brukt 20 000 kwt i året i to år.

Husk imidlertid på at du kjører en større risiko med spotpris, da denne hele tiden varierer i takt med prisene på strømbørsen.

- Nå når strømprisene har vært lave lenge, og man tror de kommer til å være lave en stund til, tror jeg folk velger spotpris fordi det viser seg å bli billigere, sier Kvalvåg.

Hun minner imidlertid om å passe på å finne riktig spotprisavtale – eller strømavtale for øvrig. Du kan risikere å bli solgt en avtale der det er bakt inn andre kostnader i det de kaller spotprisen. Kvalvåg anbefaler at du bruker Forbrukerrådets tjeneste, Strømpris.no for å finne den beste avtalen til ditt forbruk.

Mye penger å spare på strøm

Klikk.no har tidligere skrevet om at nordmenn generelt bytter strømleverandør sjeldent, og mange betaler mer enn de trenger. Ifølge daglig leder for Strømpris.no, Hilde Uthaug, er strøm generelt noe vi tenker lite på.

Dessuten bruker vi mye strøm, og vi kan nok ikke legge all skylden over på kulda.

- Nordmenns sløsing av strøm har gitt oss en femteplass over verdens høyeste strømforbruk i husholdningene, viser tall fra Verdensenergikonferanse i 2015. Vi bruker dobbelt så mye strøm som våre svenske naboer og tre ganger så mye som danskene, forteller Forbrukerøkonom i DNB, Silje Sandmæl.

Første januar økte elavgiften fra 17.06 øre per kWt til 20 øre per kWt.

- Dette betyr at en gjennomsnittlig husholdning med et forbruk på 20.000 kWh i året må punge ut med 560 kroner mer i strømavgifter.

- Nå som strømmen har blitt dyrere blir det enda viktigere å stramme inn på forbruket. Det er ikke mye du må foreta deg for kunne redusere strømforbruket og spare tusenlapper i året. For hver grad du senker innetemperaturen med kan du spare fem prosent av strømutgiftene, ifølge Hafslund.

Ifølge henne bruker mange av oss strøm ubevisst. Lange varme dusjer, tørketrommel istedenfor å henge opp klær og det å ha på varme i huset når vi ikke bruker det, er blant ting hun mener vi kan droppe for å spare både miljø og penger.

- For å kutte i strømregningen bør du sette opp en oversikt over hvor du og familien din bruker unødvendig med strøm og hvor dere kan kutte ned. Sett et felles sparemål for familien for hva pengene dere får til overs skal brukes på. På denne måten blir det mer motiverende for barna å delta, tipser hun.

Vil du lese flere slike saker? Meld deg på vårt nyhetsbrev og følg Klikk Bolig på Facebook.

Denne saken ble første gang publisert 23/02 2016, og sist oppdatert 28/04 2017.