Aksjer? Børsen? Eiendom? Obligasjoner? Kryptovaluta?
Som 24-åring investerte Marius 100.000 kroner. Valget han tok, ga stor avkastning
Kampen om sparepengene dine hardner til. Mange vil ha kloa i dem, og valgene du gjør nå kan få store konsekvenser langt frem i tid. Les ekspertenes råd – og småsparerens erfaringer.
Marius Gulbrandsen var 24 år gammel, sto ved inngangen til arbeidslivet − og hadde 100 000 kroner i bakhånd.
I dag er han 51, ser slutten av yrkeskarrieren nærme seg fra horisonten og gjør opp status for sparepengene.
Valg han gjorde for 27 år siden har gitt høyst ulike utslag.
Økonomisk hjelp
Som student hadde Gulbrandsen vært disiplinert. Det meste av studielånet hadde han satt på sparekonto.
− Frem til jeg var cirka 25 og studerte, var sparing på vanlig sparekonto alt jeg visste om, forteller han.
Trygt og godt. Men ikke særlig fremtidsrettet, innså den da 24 år gamle Marius Gulbrandsen i 1997. Han forsto at han trengte hjelp.
«Hjelpere» står i kø. Noen er seriøse, andre er først og fremst ute etter andres sparepenger.
Mer eller mindre realistiske løfter og utsikter florerer. Å finne ut hvem man kan stole på kan være like vanskelig som å plassere sparepengene.
Les også (+): Kan borettslaget gi meg bot om jeg ikke deltar på dugnad?
Årlige møter
Marius Gulbrandsen kontaktet banken sin.
Så mye har Marius Gulbrandsen tjent på sin sparing.
Rentefond: Gjennomgående 1 prosent høyere rente enn i banken
Opprinnelig aksjefond: 50 000 steget til 410 000
Månedlig sparing i aksjefond (13 år): 1 500 000 har blitt til 2 500 000
Månedlig pensjonssparing (13 år): 225 000 har vokst til 400 000
Totalt: 1 535 000 (Rentefondet ble avviklet fem år etter etablering)
Rett etter avsluttede studier fikk han råd av en kunderådgiver om å sette 100 000 i aksje- og pengemarkedet.
Dermed plasserte han 50 000 kroner i aksjefond og 50 000 kroner i rentefond.
Begge plasseringer hadde utsikter til høyere avkastning enn han kunne forvente ved å la sparepengene bli stående på bankkontoen.
Men risikoen for å gå i minus, var samtidig større.
Marius Gulbrandsen valgte å lene seg på råd fra profesjonelle rådgivere i banken sin.
– Når jeg ser tilbake på rådgivingen jeg har fått underveis i mitt lange forhold til banken, tenker jeg at det er deres fortjeneste at jeg nå sitter godt i det. Årlig har jeg hatt møter med kunderådgiver og gjennomgått porteføljen og gjort rokeringer. Jeg har alltid følt meg godt ivaretatt, og at pengene mine er i trygge hender, sier han.
Men ansvaret for sparepengene var det han selv som tok.
Villigheten til å søke råd og ta ansvar gjør at han har fått mer penger å ta med inn i pensjonisttilværelsen, når han kommer så langt.
Les også: De nye svindelmetodene du må passe deg for
Risiko og tålmodighet
Når du skal plassere sparepengene dine for å få dem til å yngle, er to faktorer helt sentrale: Risiko og tidshorisont.
En vanlig misforståelse er at penger plassert med høy risiko automatisk gir høy avkastning.
Høy risiko betyr større sannsynlighet for at sparepenger kan gå tapt, men utsiktene til en mulig høy avkastning gjør at noen er villig til å ta denne risikoen.
Over tid har sparepenger plassert i verdipapirer som aksjer gitt høyere gevinst enn vanlig banksparing.
Men kursen på aksjer og obligasjoner kan stige og synke underveis, derfor bør man ha råd og lang nok sparehorisont til å kunne sitte rolig og ha is i magen gjennom perioder med verdifall.
Mellom-skummelt
Om du er skeptisk til risiko, finnes likevel alternativer som tradisjonelt har gitt litt bedre avkastning enn banksparing.
Førsteamanuensis i finans Geir Høidal Bjønnes ved Handelshøyskolen BI peker på såkalte «rentefond» − fond med investeringer i lånepapirer.
Slike fond har høyere risiko enn vanlig banksparing, men lavere enn aksjefond. Risikoen ved rentefond er at renten ikke utvikler seg slik man har forutsatt (renterisiko), og at ett eller flere lån blir misligholdt (kredittrisiko).
Les også: Boligbytte: Det tryggeste er å gjøre som mindretallet
Spre pengene
Å finne fondet som vil gi best avkastning fremover, kan være vanskelig. Forskningen viser at historisk avkastning er en dårlig indikator på fremtidig avkastning, ifølge Høidal Bjønnes.
Prisen du betaler fondet for å forvalte pengene dine, er derimot en god indikator: Erfaringen tilsier at fond med lavest honorar gir best avkastning når kostnadene er trukket fra.
Og da vil såkalte indeksfond være et godt valg, siden disse normalt har veldig lave forvaltningskostnader.
I tillegg råder han sparere til å spre seg på internasjonale fond. Da vil man kvitte seg med mer tilfeldig risiko.
Men fortsatt kan du utsettes for endringer som treffer hele aksjemarkedet, for eksempel finanskrisen i 2008 eller pandemien i 2020.
Aller tryggest er det å ha sparepengene i banken. For tiden ligger høyeste sparerente på rundt fem prosent. Skal du ta høyere risiko på kort sikt, må du kunne regne med å få en avkastning som er høyere enn fem prosent.
Sikre nattesøvnen med buffer
Spareporteføljen din bør ikke ha en risikoprofil som gjør at du ligger våken om nettene.
– Sammensetningen vil avhenge av alderen din, men også hva du foretrekker som person. Noen av oss er veldig bekymret, andre er villige til å ta risiko, sier Høidal Bjønnes, som legger til at man også bør vurdere sammensetningen opp mot sparehorisonten sin.
– Vi forventer mer avkastning i aksjer enn i rentepapirer. Så har du lang nok horisont, vil en hovedvekt av aksjer og aksjefond være fornuftig.
Gulbrandsen har følgende råd til dem som er unge nå og skal starte oppsparingen av penger:
– Å satse mer aggressivt og risikofylt, vil lønne seg. Men glem aldri at du bør ha en konto med én til to månedslønner som buffer.
Han legger til at man som ung ikke skal glemme at selv 500 kroner i måneden spart blir veldig mye i det lange løp.
– Hvis man i tillegg har en pensjonsordning i privat sektor, er det så utrolig viktig at man allerede som 25-åring logger seg inn i nettbanken og endrer til mest mulig aksjesparing på den pensjonen.
Valgte mer risiko
Etter at Marius Gulbrandsen byttet jobb og gikk opp i lønn, søkte han råd fra sin bankrådgiver, og bestemte seg for en mer aggressiv og risikofylt investeringsprofil.
– Jeg valgte kun å betale renter på boliglånet, og satte et beløp tilsvarende avdragene i ulike fond. Jeg fikk rådet om å sette opp månedlig sparing i forskjellige typer fond og forskjellige verdensdeler, forteller han.
Siden har han spart 8–9 000 kroner i måneden gjennom 13 år, hvorav drøyt 1000 til egen pensjonssparing. På denne tiden har 1,5 millioner kroner blitt til 2,5 millioner, mens pensjonssparingen på 225 000 har blitt til 400 000.
Les også: Se nøye på én ting før du kjøper bolig – som er viktigere økonomisk enn å «time» boligmarkedet
Tre-ganger’n
Dersom du er villig å utsette sparepengene dine for en del risiko, slik Gulbrandsen har gjort, kan det være mye å hente på å plassere langsiktig. For da får sparingen bedre tid til å ta igjen perioder med verdifall, ifølge spareøkonom Erik Kaland i Storebrand:
– Sparing i aksjer er derfor et godt alternativ hvis du har en lang tidshorisont, selv med bare noen få prosent forskjell i avkastningen sammenlignet med banksparing. Effekten med rentesrente gjør at pengene blir veldig mye mer verdt over tid.
Og den enkleste og tryggeste måten er å kjøpe andeler i et aksjefond, fremfor å lete seg frem til enkeltaksjer.
− For da sprer man risikoen og reduserer faren for å tape mye på ett selskap, utdyper Kaland og setter opp følgende eksempel:
100 000 kroner satt i et globalt indeksfond med forventet årlig avkastning (etter kostnad) på 5,8 %, og som står i 20 år. På den tiden blir 100 000 til 308 826 − en avkastning på 208 826 kroner.
Pensjonist-profil
Om du har dristet deg til å spare med høy risiko, kommer en tid for å trekke seg tilbake på trygg grunn.
– Jo nærmere du kommer tidspunktet du skal ta ut de oppsparte pengene, dess mindre risikoeksponering bør du ha − altså lavere andel aksjer og fond, forklarer BI-forsker Bjønnes.
Marius Gulbrandsen har frem til nå hatt en ganske aggressiv spareprofil.
– Siden jeg nå har passert 50 og kanskje har lyst til å gå av med pensjon ved fylte 62, tenker jeg på at jeg må finne et tidspunkt hvor sparingen styres mot tryggere fond, sier han.
Les også: Kommer med soleklart spareråd til hytteeiere
Gulbrandsens fasit
Marius Gulbrandsen plasserte altså 50 000 i rentefond og 50 000 i aksjefond i 1997. Rentefondet ga i gjennomsnitt en avkastning rundt én prosent over banksparingen i de fem årene han eide fondet.
Fortsatt har Marius Gulbrandsen aksjefondet på 50 000.
− Mer eller mindre av ren nostalgi, sier han.
Nostalgien har vært innbringende: 50 000 kroner har vokst til 410 000, en avkastning på 820 prosent − 8,4 prosent hvert år.
Hadde Gulbrandsen satt alle de opprinnelige 100 000 kronene på sparekonto, ville han ifølge Kaland kunne regnet med en årlig rente på 2,75 %, og etter 20 år sittet med 172 043 kr. Altså en avkastning på 72 043 kr − rundt en femtedel av aksjealternativet.
Trygt som banken? Ja, men hverken særlig spennende eller innbringende.
Les også (+): En ny dame kom inn i livet til vår gamle far og tok kontroll over livet hans
Opprydning i begrepsjungelen
Aksjefond: Fond som investerer i aksjer, både norske og internasjonale. Høyest risiko av de ulike fondstypene, men risikoen vil variere betydelig, avhengig av hvilke aksjer fondet har investert i.
I tillegg til at kursutviklingen gir grunnlag for gevinst ved salg av fondet, betales det også ut utbytte ved slutten av året, dersom fondet har gått med overskudd.
Utbyttet utbetales i fondsandeler. Gevinst og utbytte beskattes med 37,84 prosent.
Rentefond: Rentefond investerer i rentepapirer som blant annet obligasjoner. Risikoen er lavere enn både kombinasjonsfond og aksjefond.
Løpetiden er fra ett til fem år, har litt høyere risiko enn banksparing, men har også gitt litt bedre avkastning.
Gevinst og utbytte beskattes med 22 prosent.
Kombinasjonsfond: Fond som investerer både i aksjer og obligasjoner. Risiko ligger mellom rentefond og aksjefond. Risikoen stiger med stigende andel aksjer.
Aksjesparekonto: Konto hvor du kan kjøpe og selge aksjer og aksjefond skattefritt. Skatt inntreffer først når du tar ut mer av kontoen enn du har satt inn (kostpris).
Eventuelle tap kan ikke realiseres før kontoen avsluttes. Aksjeandelen på kontoen må være over 80 prosent.
Aksje- og fondskonto: Her kan du plassere aksjefond (som ikke kan plasseres på aksjesparekonto), rentefond og kombinasjonsfond, men det gis ingen skatteutsettelse som på aksjesparekonto.
Fastrentekonto: Banksparing hvor renten holdes fast gjennom en kortere eller lengre periode. Slike kontoer har gjerne også en begrensning med hensyn på uttak.
Høyrentekonto: Banksparing med maksimum rente, som ofte har en fast rente.
Pengemarked: Pengemarkedet er et marked for kortsiktige lån på store beløp. Pengemarkedets oppgave er å knytte forbindelse mellom aktører som midlertidig har ledige midler og aktører som har et kortsiktig finansieringsbehov.
Realavkastning: Avkastningen på investeringen din, minus inflasjonen. Har du en avkastning på fem prosent, og inflasjonen i den samme perioden har vært fire prosent, vil realavkastningen din være én prosent.
Vekting: Fordelingen mellom de ulike verdipapirene i spareporteføljen. Høy vekting i aksjer betyr høy andel aksjer. Mens tilsvarende stor andel plassert i bank betyr høy vekting i bankinnskudd.
