Boligkjøp
Slik unngår du å komme i klemma
Når du skal kjøpe en bolig, kan du egentlig ikke være for nøye.
En boligkjøper i Asker utenfor Oslo oppdaget flere mangler på boligen hun hadde kjøpt, men verken tingretten eller lagmannsretten ga henne medhold.
Noe av begrunnelsen var at dette var mangler hun burde ha sett, og dessuten var boligen "solgt som den er", slik det sto i prospektet.
- Vi stiller oss spørsmålet om det jevnt over er praktisk mulig for en boligkjøper å sjekke alt det domstolene krever. I praksis vil de fleste være avhengig av at selger selv har valgt å innhente en grundig tilstandsrapport, sier forbrukerpolitisk rådgiver hos Forbrukerrådet, Aleksander Myrvold, til Klikk.no.
- Vårt råd til alle boligkjøpere er at de leser gjennom salgsdokumentene meget nøye og sjekker alle forbehold som er tatt, og spesielt der hvor det bare eksisterer en verditakst bør man ha en sunn skepsis.
Ikke godta verditakst
- Vi råder boligkjøpere til å kreve en boligsalgsrapport dersom det bare foreligger en verditakst. En verditakst er strengt tatt bare en verdivurdering av boligen, mens en boligsalgsrapport vil inneholde langt flere tekniske vurderinger, understreker administrerende direktør i Norges Takseringsforbund, Arne Støbakk.
Sakkyndig
- Vi registrerer at domstolene krever stor aktsomhet fra boligkjøpers side, utdyper Myrvold, som mener at det likevel er ting som en aktsom boligkjøper ikke har anledning til å få med seg.
- Vi forstår domstolene dit hen at de krever at man har med seg en sakkyndig på visningen, eller i det minste i etterkant. Problemet er imidlertid at dersom man med hjelp av en fagperson hadde funnet mangler, ville dette kunne ført til at man havnet bakover i køen som budgiver, fordi man jo da ville ha lagt inn et lavere bud som tok høyde for manglene.
Stikk i panelet
Ifølge Støbakk kan et nymalt område være en indikasjon på at noe kan være galt.
- Det er ikke uvanlig at selger tar malerkosten fatt for å fiffe opp boligen før salg, sier han.
- Man bør ikke bare stå og se på et utvendig panel, men også stikke i det med en spiss gjenstand, utdyper fagsjefen i Takseringsforbundet, Rolf Erling Eidsvold, til Klikk.no.
- Spesielt bør man fokusere på områdene nede mot terrenget, og særlig dersom panelet kommer i berøring med bakken. Sjekk også under og rundt vinduene, og også andre gjennomføringer der det kan tenkes at det kan trekke fuktighet i gjennom, legger han til.
Sjekk i baderomssluket
Takseringsforbundets sjekkliste for boligkjøp
På nettsidene til Norges Takseringsforbund vil man finne en omfattende sjekkliste for boligkjøpere.
En av feilene ved boligen i Asker var at det manglet membran på badet.
- Det man kan gjøre for å avdekke en slik mangel, er å løfte av risten på sluket og sjekke om det ligge rmembran der.
En annen måte å sjekke om det er fuktproblematikk på badet, er å sjekke veggene i naborommene til badet.
- Forøvrig bør man sjekke om det er utbulinger på baderomsflisene, kontrollere fugene og kjenne etter om det er lukt, forklarer Eidsvold.
Misfarginger
Ifølge Eidsvold vil alle misfarginger kunne være indikasjoner på at noe er galt, som for eksempel svarte merker. Saltutslag på mur og maling som flakker for lett av kan også være indikasjoner på at noe er galt.
Bedre tilstandsrapport
Utfordringene i forbindelse med salg og kjøp av boliger har vært at de ulike takstene har vært for varierende med tanke på kvalitet og omfang.
- Den eneste løsningen på dette er en lovpålagt tilstandsrapport som er mer grundig enn den som eksisterer i dag, og derfor er vi glade for at det nå pågår et lovarbeide med dette for øye, sier Myrvold.
Selges som den er
Boligen i Asker ble solgt "som den er", slik det sto i prospektet. Ifølge Myrvold er dette en helt vanlig formulering i salgsdokumenter, men han mener at bruken av formuleringen har blitt for utstrakt.
- Vi mener at det blir for enkelt å bare sette "solgt som den er" uten å gi kjøper tilstrekkelig med informasjon om boligens tilstand, og det var heller ikke den opprinnelige intensjonen med denne lovbestemmelsen.
Boligkjøperforsikring
Noen eiendomsmeglere tilbyr såkalte boligkjøperforsikringer. Det er en forsikringstype som dekker "nødvendige kostnader ved reklamasjon og eventuell rettslig tvist", slik det står i forsikringsvilkårene til Help forsikring, som er det eneste selskapet i Norge som tilbyr slik forsikring.
Det hevdes at denne forsikring til dels kan være unødvendig, fordi man allerede har en viss dekning i rettshjelpdelen i innboforsikringen.
- Vår anbefaling er at kjøper selv vurderer om det er behov for den eller ikke. Det er viktig å huske på at den ikke gir bedre rettigheter enn loven, men at den er en type advokatforsikring som kan hjelpe til med å ivareta eventuelle rettmessige krav. Den tilbys heller ikke av alle meglerforetak, understreker Myrvold.
Les også:
Dette har du krav på etter boligkjøpet