VEDFYRING

Slik fyrer du riktig

Med riktig fyring sparer du penger og miljøet.

ÅPEN PEIS: Koselig, men ikke energieffektivt.

Foto: Alvimann, Morguefile

Iril Carita Kolle

Publisert 23.10.2008 - 15:14 Sist oppdatert 29.04.2017 - 22:11

Hvilken ved er best?

I tillegg til at veden er tørr, spiller det en viss rolle hvilken tresort vi fyrer med. Bøk og rogn varmer mest pr. volum, og du må ha dobbelt så mye av gran eller osp for å få like mye varme. Lønn, eik og ask er nest best. Deretter kommer bjørk. Furu, svartor og selje deler neste plass.

Osp, gran og gråor egner seg minst, de brenner raskt opp og gir minst varmeutbytte pr. volum. Når du skal kjøpe ved og blir tilbudt blandingsved, er det derfor et poeng å spørre om hvilke tresorter den inneholder, og gjerne fordelingen av dem. Får du et tilbud om rimelig ved, er det all mulig grunn til å anta at den inneholder mye gran, or og osp.

Vær oppmerksom på at furu og spesielt gran knitrer når den brenner og kan spre gnister og glør ved fyring i åpen peis. Nåletrær egner seg generelt dårlig til peisfyring i åpen peis p.g.a. gnistene, selv om mange synes det er koselig med knitringen.

Fyringstips

Bruk tørr ved. Helst skal veden ha tørket i ett år, i det minste over sommeren.
Legg heller mindre ved i ovnen ofte, enn å stappe den full.
Sørg for å ha god trekk, også i pipa.
Lav lufttilførsel gir ufullstendig forbrenning, sterk luftforurensning, dårlig utnytting av energien i veden, nedsoting av pipa og fare for pipebrann.
Steng igjen både bakre og fremste spjeld når du ikke fyrer. Bor du i blokk, blir det dårligere trekk hos naboen over dersom du har spjeldet åpent.
Pass på at ovnen er tett og at det ikke er lekkasjer ved inngangen til pipa. Be feieren sjekke.
Unngå å brenne plast, melkekartonger,store mengder papir eller annet husholdningsavfall.
Bruk småved som opptenning i stedet for masse avispapir.
I tvil om du fyrer riktig? Se på røyken fra pipa. Grå eller svart røyk tyder på at forbrenningen ikke er fullstendig. Er røyken lys eller nærmest usynlig, tyder det på at ildstedet brenner riktig.
Bruk gjerne termostatstyrte elektriske ovner om natta eller når du er borte. Da blir boligen lettere å varme opp igjen, dersom du da ikke har en kakkelovn eller klebersteinsovn med solid varmelagring.
Ny peis eller ovn gir renere luft.
Brenn ikke trykkimpregnert treverk og plankebiter med gamle malingsrester.

Få fyr på bålet

Triksene som garanterer deg å få fyr på bålet uten å kløne.

Noe av det minst smarte du kan gjøre, er å fylle ovnen til randen med fuktig ved. Mye varmeenergi må til for å koke opp og fordampe fuktigheten når det fyres med ved som ikke er tørr. Derfor er fuktig ved lite effektiv å fyre med - i tillegg til soting og forurensninger. Veden må være lagret i minst ett år etter hugst, og ha en maksimal fuktighet på 20 prosent.

I tillegg til vekta, er kjennetegn på tørr ved at vedkubbene skal ha en hul klang når de slås mot hverandre. Det skal også være mulig å blåse luft gjennom en tørr vedkubbe - fra ende til ende.

Opptenning

Enøk-brosjyren "Effektiv vedfyring" anbefaler følgende teknikk ved vedfyring: Legg to større vedkubber på hver side i ovnen, med tynnere opptenningsved på tvers over disse. Sammenkrøllet avispapir og eventuelt fyringsbrikett legges mellom kubbene. Ikke bruk for mye papir.

Les mer om oppvarming uten strøm på Klikk.no.

Er trekken god, vil den slokke fyrstikken. Du kan unngå dette ved å la fyrstikken brenne litt før du stikker den inn, eller tenne på et avispapir rett innenfor åpningen, som skyves eller legges innover når det har tatt fyr. Poenget ved oppfyring (uansett metode) er at det skal komme til luft, pakk derfor ikke ved og papir for tett sammen. Ukebladpapir og annet glanset papir brenner dårligere, og egner seg ikke til oppfyring (det bør heller resirkuleres).

Bruk aldri tennvæske, rødsprit eller andre brennbare væsker som hjelpemidler. Er veden vanskelig å få fyr på, anbefales små opptenningsbriketter sammen med litt avispapir; du trenger bare en brikett pr. oppfyring. Du kan selvsagt også bruke bark og mindre vedbiter til oppfyring.

LES OGSÅ: Du kan sitte på en brannfelle

Juster trekken

La veden brenne helt ned til det er igjen en haug med glør før du legger på mer ved. Skru da opp trekkventilen noe når du legger inn ny ved slik at den lett tar fyr fra glørne. Ikke legg inn mange vedkubber på en gang, og skru igjen ventilen når du legger deg.

Riktig vedfyring = tørr ved og nok lufttilførsel til å gi god forbrenning. Det gir både god utnyttelse av varmen i veden (virkningsgrad på 65-70 prosent) og minimalt med utslipp av forurensninger. Ved feil fyring kan virkningsgraden faktisk bli redusert til det halve.

Unngå pipebrann

Såkalt sprengfyring er når man bruker store mengder ved slik at temperatur i ovn og pipe blir høy. Rundfyring er det mange som også gjør, stapper ovnen full av ved om kvelden og skrur igjen for lufttilførselen for at vedilegget skal vare hele natta.

Feilaktig fyring gjør at det kan dannes sot i skorsteinen på grunn av mangelfull forbrenning. Det blir spesielt mye sot hvis veden er fuktig. Soten kan antenne og gi pipebrann, som igjen kan skade skorsteinen og i verste fall gi brann i selve huset. Sprengfyring kan dermed utløse pipebrann hvis man har drevet mye med rundfyring og fått sot i skorsteinen.

Brannen oppstår ved at flammer fra ildstedet eller den høye temperaturen antenner soten. Beksot er faktisk så lettantennelig at det skal ikke mer enn 100 grader til (avhengig av fuktmengde) før du risikerer antenning, ifølge Pipeeksperten. Dersom en slik brann oppstår, kan den utvikle temperaturer opptil 1300-1400°C.

- Selv årlig feiing kan bli for lite om folk fyrer feil. På bare en måneds tid kan det bygge seg opp nok sot og bek til å starte en pipebrann, sier inspektør Rikard Gundersen i feiervesenet i Stavanger til Dagbladet .

Brannvernforeningen: Fyr riktig (Videotips)

Enøk: Valg av varmekilder

DSB: Sikkerhetsregler for levende lys og peiskos

Kilder: