Slik blir du en superstudent
Toppkarakterer handler like mye om disiplin og rutiner, som intelligens.
(SIDE2): Er du en av de studentene som må be læreren om å fortelle konsepter flere ganger, og til slutt sier «jeg skjønner» av dårlig samvittighet, selv om du egentlig ikke har forstått noe som helst?
Det trenger ikke bety at du er dømt til å få gjennomsnittlige karakterer resten av livet. Det betyr bare at du er nødt til å endre studievanene dine, mener superstudent Olav Schewe.
Han var selv en som var nødt til å spørre flere ganger, men i dag har han gått ut med toppkarakterer fra flere universiteter og skrevet boka «Superstudent», rettet mot alle som har lyst til å oppnå det samme.
Vi har samlet noen av hans beste råd for deg.
Aktiv og passiv læring
Det å delta på forelesninger kan gi deg en grei generell forståelse for et tema, men de fleste lærer ikke mye ved å delta i forelesninger, ettersom det er en passiv undervisningsform, forteller Olav i boka.
I motsetning til den passive forelesningen, kan du imidlertid delta i små og aktive grupper som diskuterer temaet i etterkant, og her er sjansene større for å få en mer grunnleggende forståelse av temaet.
Oslo-metoden
Denne lesemetoden utviklet av Olav Schewe bygger på fire punkter, som skal gi deg et bedre utgangspunkttil å huske det du har lest.
Oversikt
Skaff deg oversikt over det du skal lese før du faktisk leser det. Se på overskriftene, og les ingressene.
Spør
Du burde alltid ha et formål med å lese det du leser. Spør deg selv hvorfor dette er pensum, og hva du skal lære av det.
Les
Du leser en tekst for å forstå den. Om det er noe som ikke gir mening må du gå tilbake igjen for å lese på nytt og slå opp ord, hvis ikke er det ikke noe poeng i å lese det.
Oppsummer
Ikke hopp videre til neste gjøremål før du har repetert pensumet du leste med egne ord. Dette er så viktig at Schewe mener du bør bruke halvparten av tiden på nettopp det å repetere.
Ved å høre hverandre forklare pensum på en ny måte får man en mer aktiv læring, samtidig som man forplikter hverandre til å jobbe. Denne metoden forutsetter imidlertid at gruppen ikke består av mer enn fire personer, og at alle er like motiverte til å jobbe.
Glemmer 90 prosent
Selv om man gjerne ugleser såkalte «skippertak» i studiemiljøer, mener Schewe at det slettes ikke trenger å være så dumt. 90 prosent av det du lærer gjennom et studieår vil nemlig være glemt i løpet av en måned.
Det nytter imidlertid ikke å ty til et skippertak uten å legge i det grunnleggende arbeidet gjennom resten av semesteret. Det er først når du har en grunnmur å bygge på, at skippertakene til slutt blir gull verdt.
Han advarer også mot å ta notater under forelesningene, ettersom det kan føre til at du går glipp av viktige hovedpoenger underveis. Om du vil ta notater bør du kun notere viktige hovedpoeng, og organisere notatene godt underveis. Det viktigste er at du er til stede, og lar hodet jobbe med det foreleseren sier.
Lag tankekart
Olav Schewe er ikke den eneste studenten som har kommet frem til gode metoder for pugging og læring. Også studentene Nikolai Høibo og Pål Hetland har delt sine metoder med andre studenter.
De mener det er viktig å sette opp et tankekart. Om du lager en stor sirkel med faget ditt i midten, og deretter trekker streker og sirkler ut mot de viktige poengene underveis, vil du få strukturert pensumet på en annen måte.
Deretter kan du bruke litt tid på å lese gjennom tankekartet ditt, og ettervhert legge det fra deg for å konstruere et likt etter hukommelsen. Dette vil få deg til å huske mer av pensumet, og samtidig hjelpe deg om du skulle få jernteppe under eksamen.
Trikset er nemlig å tegne tankekartet du har lært deg allerede før du leser den første oppgaven. Da vil du ha pensum å støtte deg på med en gang, og ikke bli stresset med det samme du leser oppgaven du har fått utdelt.
Få nok søvn
Nei, det hjelper overhodet ikke å sitte våken hele natten gjennom for å lese alle sidene av pensum før eksamen. Det å få nok søvn er helt essensielt for å huske det du lest, og det er noe Høibo og Hetland utnytter i sine studierutiner.
Først skriver de et sammendrag av pensumet, og deretter tar de en titt på sammendraget før de sovner. Etter å ha sovet i åtte timer står de opp igjen, og ser på sammendraget nok en gang før de står opp av senga.
Det er ikke lenge du trenger å se på sammendraget, mener gutta. Om du har sett på det i 60 sekunder før du legger deg, og deretter 60 sekunder når du står opp, vil du huske overraskende mye mer enn om du lot være.
Denne saken ble første gang publisert 05/03 2016.