Hvordan koke vann
Så lite tid sparer du på å koke vann med lokket på
Med eller uten lokk har liten betydning.
Du tenker sikkert at vannkoking er den enkleste ting i verden? Det er det nok også, og du har kanskje også hørt at vannet koker fortere dersom du har lokket på kasserollen. Men vet du hvor mye energi du sparer ved å ha lokket på?
Slik koker du vann
I utgangspunktet koker vann fordi molekylene i vannet settes i bevegelse av den tilførte varmeenergien, som igjen skaper gassbobler. Når trykket i disse boblene blir stort nok, vil de stige opp gjennom vannet og bryte overflaten, og vi opplever det som at vannet koker.
Vannets kokepunkt er 100 grader ved 1 atmosfærers trykk, men ved lavere trykk vil vannet koke ved en en lavere temperatur, enkelt sagt fordi boblene møter mindre motstand når de bryter overflaten. Ved et høyere lufttrykk øker temperaturen for når vannet koker.
Samtidig påvirkes koketiden for vann av temperaturen rundt vannet, blant annet temperaturen på luften over vannet i kasserollen.
Du sparer ikke tid, men penger
Vi har gjort et enkelt kjøkkenforsøk, uten garanti for vitenskapelig pålitelighet, men forsøket gir likevel en antydning om at det er liten forskjell i koketiden, og slikt sett lite å spare på å bruke lokk.
Men selv om det nødvendigvis ikke er mye å spare på koking med lokk, er det likevel mye å hente på å være bevisst sitt energibruk.
- Det er mange tiltak, som ikke koster noe, man kan gjennomføre og som kan senke energikostnadene med 10 til 15 prosent, sier energirådgiver hos Enova Svarer, Trond Paasche, til klikk.no.
- Og dersom du i tillegg installerer strømstyringssystemer, så kan besparelse bli opp mot 25 prosent.
I følge Statistisk sentralbyrå (SSB) lå norske husholdningers energibruk i 2009 på 20 400 kWh og med en nedadgående tendens. Videre var strømprisen i 1. kvartal ifølge SSB 88,6 øre/kWh. Tar vi derfor utgangspunkt i et årlig forbruk på 20 000 kWh, vil det innebære en besparelse på 1700 til 2600 kroner årlig bare ved å bli mer bevisst.
Installerer man i tillegg strømstyring, kan besparelsen bli opp mot 4400 kroner årlig.
Derfor tar det lengre tid å koke vann uten lokk
- Når man koker vann uten lokk, vil luften over vannet være i sirkulasjon, og siden temperaturen på denne luften vil være lavere enn i vannet betyr det at denne luften "stjeler" varme fra vannet og slikt sett forlenges koketiden, forklarer professor i fysikk ved NTNU, Alex Hansen, til klikk.no.
- Men når lokket er på reduseres denne lekkasjen av varme fra vannet, og det betyr at det vil ta kortere tid å få det til å koke, utdyper han.
Noe som imidlertid vil trekke koketiden den andre veien, er det faktum at lokket vil føre til en ørliten trykkøkning inne i kasserollen.
- Men dette er så pass minimalt, at jeg ikke tror det vil påvirke koketiden, sier Hansen.
Temperaturen på vannet vil imidlertid være den samme, fordi det vi opplever som koking strengt tatt kun er gassbobler som forlater vannet.
15 sekunder lengre koketid
Klikk.no har gjennomført et enkelt forsøk for å se hvor lengre tid det tok å koke vann uten lokk.
Vi fylte en kjele med respektive én og tre liter vann, som holdt rundt 20 grader. Kjelen ble avkjølt mellom hver oppkoking.
Videre ble kjelen satt på en induksjonstopp med sirkelrunde kokeområder. Maks effekt på det brukte området var 1,8 kW og kjelen fylte hele sirkelen. Kokeområdet ble avkjølt mellom hver oppkoking helt til tegnet for overskuddsvarme sluknet.
Vi skrudde effekten opp på maks og satte tidtagingen i gang i det øyeblikk effekten var på maks.
Vi målte temperaturen med et digitalt termometer med en sonde stukket ned i vannet.
Av ulike årsaker var det ikke mulig å starte og avslutte kokingen på eksakt samme temperatur, derfor ble det etablert et referanseintervall for temperaturen basert på det første kokeforsøket. Der hadde vi en starttemperatur på 21,4 og en avslutningstemperatur på 98,7 grader. Differansen på 77,3 ble brukt som referanseintervall. Avviket fra dette intervallet ble brukt til å justere den reelle koketiden for de tre andre oppkokingene. Den reelle koketiden ble beregnet ut i fra følgende funksjon: Målt koketid - (((4,18 kWs/K*Kg)*dT*m)/1,8kW). dT representerer avviket (målt i Kelvin (K)) fra referanseintervallet på 77,3 grader, mens m er vekten til vannet (1 respektive 3 kg).
Følgende reelle koketider ble målt:
| 1 liter vann |
3 liter vann |
|
| Uten lokk |
269 sekunder |
653 sekunder |
| Med lokk |
254 sekunder |
642 sekunder |
| Differanse |
15 sekunder |
11 sekunder |
Med alle mulige forbehold om avvikende pålitelighet for forsøket, så indikerer testen at forskjellen med og uten lokk er liten. Omberegnet i kWh-forbruk dreier det seg om en forskjell på 0,0075 kWh respektive 0,0055 kWh.
Trond Paasche forklarer de små avvikene med induksjonstoppenes høye effektivitet, som gjør at kokekaret blir raskt varmt.
- Men induksjonstopper er det neppe de som er mest vanlige i boliger, forklarer han.
Professor Hansen utdyper dette:
- Varmestrømmen fra vannet til luften er liten. Hvis varmestrømmen fra platen til vannet er mye større enn denne, vil luften relativt sett ha liten kjølende effekt i forhold til oppvarmingseffekten fra platen.
Energityvene
Men selv om koking med lokk ikke gir den store energigevinsten, er det ifølge Paasche likevel mange energityver i boligen man lett, og uten kostnad kan kvitte seg med. Resultatet kan bli flere gode restaurantbesøk som bonus.
Uten å gjøre annet enn å bli mer bevisst kan man spare et par tusenlapper.
- Det handler blant annet om å skru av lyset når man forlater et rom og bytte ut pærene med led-pærer, forteller Trond Paasche.
- Og de nye led-pærene har ikke lenger dette kalde lyset, men et varmt.
Et annet moment han trekker frem er bruken av oppvaskmaskin. Mange skylder blant annet av kopper og kar med varmt vann før de setter det inn i maskinen.
- Det har ingen hensikt å skylle med varmt vann, bruk kaldt vann eller skrap av matrestene, poengterer Paasche, som også trekker frem vasking av gryter.
- Det er ingen tvil om at man bruker mer energi ved å vaske dem for hånd. Sett heller kjelene rett i oppvaksmaskinen.
Paasche fremhever at det også er viktig å vaske med full maskin.
Elektronikk stjeler energi
De fleste av oss har mye forbrukerlektronikk stående rundt i boligen. Ifølge Paasche stjeler spesielt gamle modeller mye energi.
- Det er blant annet gjort målinger på gamle spillkonsoller, og det viste seg at de gjennom et år trakk 1000 kWh når de ikke ble skrudd av etter bruk. Gamle, stasjonære PC-er bruker også en god del mer enn bærbare. Generelt har nyere forbrukerelektronikk et lavere forbruk enn sine forgjengere, og det tyder på at produsentene har fulgt opp markedets krav om mer energigjerrige produkter.
Les også:
Slik ble Norges kaldeste hus det varmeste
Svarene på denne quizen kan gi deg lavere strømregning
På jakt etter gode interiørideer? Du finner dem i Inspirasjonsguiden
Denne saken ble første gang publisert 06/09 2013, og sist oppdatert 29/04 2017.