Overspenningsvern
Overspenningsvern koster lite å få installert
Men kan spare deg for mange penger og frustrasjoner.
Når et lyn slår ned, utløses det flerfoldig tusen volt som kan gjøre store skader i det elektriske anlegget. Og selv om forsikringen dekker de økonomiske tapene, vil likevel lynnedslaget kunne ødelegge ting som er uerstattelig for deg. For eksempel bilder og dokumenter du har liggende på en datamaskin.
Derfor er det viktig å sikre at lynnedslaget ikke når inn til det elektroniske utstyret ditt. Man kan trekke ut støpslene og antennekablene når et tordenvær bygger seg opp, men det er ikke alltid man er tilstede og kan gjøre det.
I slike sammenhenger vil et overspenningsvern gjøre en god jobb.
Rekordår for skader ved lynnedslag
Ifølge Finans Norge (FNO) var 2014 et rekordår når det gjaldt skader ved lynnedslag, og tallene så langt for 2015 viser at trenden fortsetter.
- Vanligvis fører ikke lyn til store materielle skader, men elektrisk utstyr kan bli ødelagt. I de verste tilfellene blir det brann i boligen, uttalte kommunikassjonssjef Stine Neverdal til FNOs nettsider i august 2014.
Kan oppstå brann lenge etter lynnedslaget
Informasjonssjef hos Gjensidige, Arne Voll, forteller at de fleste skadene berører PCer, routere, kjøleskap, frysere, TV og stereoanlegg, og at elektronikken kan være mer utsatt ved lynnedslag om vinteren.
- Lyn om vinteren kan gi større skade på elektrisk utstyr og el-anlegg, fordi energien er større enn i lyn om sommeren, skriver han i en epost til klikk.no.
Han legger til at hver gang en overspenning raser gjennom elektriske installasjoner, vil ledninger, kontakter og koblingsbokser bli svekket.
- Når folk bruker strøm for fullt om vinteren kan dette føre til brann uker eller måneder etter at anlegget ble utsatt for overspenningen, utdyper Voll.
- Derfor kan det være ekstra viktig å få kontrollert det elektriske anlegget.
Hindrer at elektronisk utstyr ødelegges
Et overspenningsvern vil hindre at store spenninger, som blant annet følge av lynnedslag, vil fortsette videre innover i husets ledninger og ødelegge elektronisk utstyr.
- Overspenningsvernet vil sørge for at spenningene sendes til jord, forteller sjefingeniør hos Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Espen Masvik, til klikk.no.
- Men et slikt vern klarer ikke å fjerne overspenningene helt, derfor kan det være fornuftig å installere et såkalt finvern (eller pluggvern som det også kalles) på de stikkontaktene hvor den mest sårbare elektronikken sitter.
Masvik understreker at det er avgjørende at overspenningsvernet er produsert for norske forhold.
- Pluggvern bør være forsikringsgodkjent for å kunne fungere optimalt i det norske strømnettet, utdyper informasjonssjef i Gjensidige, Arne Voll, til klikk.no.
Mange boliger uten overspenningsvern
Fra 2010 er det påbudt med overspenningsvern i alle nybygg, men fortsatt er det ifølge NELFO flere hundre tusen boliger som ikke har overspenningsvern.
Særlig er det boliger i områder med strømledningene i luftstrekk som er utsatt.
- Det er en langt større risiko for at lynet slår ned i strømledningene som går i luften enn de som ligger i bakken, forklarer Masvik.
- Og da følger lynet ledningen, inn i sikringsskapet og videre innover i boligen.
Et par tusenlapper for installasjon
Et søk på nettet viser at installasjon av overspenningsvern i sikringsskapet tilbys til 2500 kroner og oppover.
Finvern/pluggvern koster fra drøye hundrelappen og oppover.
Dekkes av forsikringen
Dersom man har økonomiske tap ved et lynnedslag, dekkes dette ifølge Voll som oftest av innboforsikringen.
- Man vil imidlertid få et fratrekk på egenandel, som normalt ligger på 2000 til 4000 kroner.
Han legger til at dersom det vil være snakk om rekonstruksjon av data som er lagret på PC-en, vil dette kunne dekkes av forsikringen.
- For våre kunders vedkommende vil vi i slike tilfeller sende harddisken til en spesialist.
Voll legger til at rimelige elektriske artikler ikke vil bli erstattet dersom de koster mindre enn egenandelen.
- Ofte blir de heller ikke meldt inn, legger han til.
Denne saken ble første gang publisert 05/08 2015, og sist oppdatert 28/04 2017.