Økonomer vil gi deg 10 000 kroner rett inn på konto

- Dette vil være penger rett inn på bok, forklarer professor Kalle Moene ved Universitetet i Oslo.

Han har sammen med Sverre Munck forfattet en kronikk i Aftenposten som tar til orde for at alle registrerte inntektsmottagere skal få penger fra Staten rett inn på kontoen.

«Et enkelt element i en nødvendig krisepakke kan være å innføre en midlertidig, men ubetinget grunninntekt til alle – nærmest som et forskudd på skatteoppgjøret som siden skal gjennomføres for det spesielle året 2020.», skriver de i kronikken, og foreslår et engangsbeløp på 5000 eller 10 000 kroner.

Gave fra Staten

- For noen vil dette være en skatteutsettelse, mens det for andre vil kunne være en reell støtte, utdyper Moene.

- Dette dreier seg om et tiltak som lett kan settes ut i livet, og så får myndighetene, i etterkant, når de får områdd seg, gjøre en vurdering av effekten og hvordan dette skal håndteres på 2020-ligningene. Og det vil ikke være en reell kostnad for landet, men derimot en omfordeling av inntekt over en tidsperiode, en midlertidig skattereduksjon.

Moene ser for seg at et alternativ er i ettertid å gjøre om deler av beløpet som en gave.

- Dette gaveelementet kan gjøres så stort eller lite som man ønsker.

Han ser videre for seg at det bør være frivillig for den enkelte om de ønsker å motta en slik utbetaling eller ikke.

Satssekretær hos Finansdepartementet, Kari Olrud Moen fra Høyre, vil ikke kommentere Moene og Muncks forslag direkte:

- Vi forstår alvoret i situasjonen og vi vil gjøre alt vi kan for at Norge kommer gjennom dette på best mulig måte. Som varslet jobber regjeringen videre med ytterligere tiltak som skal avhjelpe situasjonen for bedrifter og arbeidstakere, og vil komme tilbake til hvordan ulike ordninger skal innrettes, sier hun.

Sjekkliste for utgiftskutt

Uten en slik håndsrekning fra Staten, må man selv ta privatøkonomiske grep dersom man skulle havne i en situasjon med dagpenger (Og selv med et slikt beløp, bør man kanskje uansett ta privatøkonomiske grep).

Shopping

50 julegaver under 500 kroner

Forbruksforskningsinstituttet (SIFO) ved OsloMet har utarbeidet et såkalt referansebudsjett, basert på en gjennomsnittsfamilies forbruk og sparebehov.

- Dette er i utgangspunktet et nøkternt budsjett, men det er likevel fullt mulig å gå under budsjettet og bruke det som en sjekkliste for hva man kan kutte av utgifter, sier Elling Borgeraas, forsker ved SIFO og den som har utarbeidet budsjettet.

- Og i dette budsjettet ligger det allerede en del spareelementer innbakt som kan utsettes i en periode med nedsatt inntekt.

Det handler blant annet om utgifter til møbler, klær og sko og husholdningsapparater.

- Dette er spareelementer som kan fjernes for en kortere periode, utdyper Borgeraas.

Les også: Silje Sandmæls ti tips til å spare penger på mat

Referansebudsjettet finner du her.

Borgeraas ønsker ikke å tallfeste hvor mye man kan spare, men dersom man tar utgangspunkt i eksempelfamilien i referansebudsjettet vil fjerning av spareelementer innebære et månedlig utgiftskutt på nesten 4000 kroner i måneden.

Dersom familien i tillegg er streng med seg selv når det gjelder mediebruk og utsetter kjøp av blant annet sportsartikler, vil det også her ligge et par tre tusenlapper i innsparing.

Hjemmekontor = utgiftskutt

Borgeraas mener det også vil kunne ligge sparing i det å oppholde seg på et hjemmekontor. Jobbreisen vil for eksempel falle bort for en kortere periode, og det vil bety reduserte utgifter. Et månedskort koster fort fra 700 kroner og oppover.

- Og så vil det kanskje bli færre kafébesøk og andre sosiale treff som koster penger. Jeg tror generelt man vil bli mer strengere med seg selv i pengebruken.

På minussiden ser Borgeraas for seg at hjemkjøring av mat kan være dyrere enn om man kjørte til butikken og handlet.

- På den annen side kan bestilling av mat på nett være disiplinerende ved at en unngår impulskjøp. Så kanskje er det ikke så dumt å bestille mat på nett likevel?

Les også: Mine eller dine penger? Dette krangler vi mest om

Avdragsutsettelse på boliglån

Men mulighetene for å ta et godt korona-grep om privatøkonomien, stanser ikke med de hverdagslige utgiftene. De fleste har også et boliglån som skal betjenes, og her er det muligheter.

- Avdragsutsettelse på boliglånet tilbys av de fleste banker, sier forbrukerøkonom i Den Danske Bank, Cecilie Tvetenstrand, og hennes råd er å ta kontakt med sin bank og be om en utsettelse på innbetaling av avdrag.

I tillegg til avdragsfrihet, har hun en liste med seks punkter for hvordan man kan redusere den privatøkonomiske belastningen i en tid hvor man er permittert og mottar bare dagpenger:

• Søk om betalingsutsettelse på studielånet ditt dersom du har det.
• Ta kontakt med kreditorer for å utsette frist om du sliter med å betale regninger unngå dyre purregebyr og forsinkelsesrenter.
• Stopp spareavtaler
• Planlegg ukeshandling på mat. Dette er en god og enkel måte å spare penger på.
• Gå gjennom strømmetjenester og abonnement og se hva du kan kutte.
• Unngå impulshandling på nett.

Dette er først og fremst tiltak som gjelder de som mister noe av inntektsgrunnlaget. Men også de som opprettholder full lønn bør benytte denne situasjon til å skaffe seg en ekstra buffer om mulig.

- De som opprettholder sin fulle inntekt gjennom perioden, bør selvfølgelig fortsette sine spareavtaler. Fondsandeler er jo på salg for tiden. Og de som har boliglån hvor renten settes ned, vil få ekstra midler som bør spares.

- Eller kanskje brukes på å kjøpe noe man lenge har ønsket seg, som en støtte til en handelsstand i krise.

Husk skatten!

Lavere inntekt betyr ikke direkte tilsvarende mindre å rutte med. Mindre inntekt innebærer lavere skatt.

- For den som må over på dagpenger er det viktig å huske på å justere skatten, sier Tvetenstrand.

Men dersom du har tabellkort, trenger du i utgangspunktet ikke foreta deg noe. NAV vil automatisk benytte tabellen din, selv om de vanligvis skulle brukt en prosentsats.

Annonsørinnhold

Ekstra hyggelig pris: Julekalenderne mannfolk ønsker seg

- For å være på den sikre siden bør man likevel sjekke at den nye inntekten er registrert, fordi du ikke alltid kan stole på at det gjøres automatisk, legger Tvetenstrand til.

Dersom du skulle ha behov for å endre skattekortet ditt, kan du gjøre det hos Skatteetaten.