Statsbudsjettet 2015

- Ingen store endringer

Forslaget til statsbudsjett innebærer at utleieboliger får høyere formuesverdi.

IKKE I NORGE: I Sverige har de suksess med det såkalte ROT-fradraget (Rehabilitering, oppussing og tilbygg). Det har gitt en betydelig nedgang i svart arbeid. I Norge vegrer man seg.
IKKE I NORGE: I Sverige har de suksess med det såkalte ROT-fradraget (Rehabilitering, oppussing og tilbygg). Det har gitt en betydelig nedgang i svart arbeid. I Norge vegrer man seg. Foto: ILLUSTRASJONSFOTO: Monkey Business Images Ltd
Først publisert Sist oppdatert

Onsdag ble forslaget til statsbudsjettet lagt frem. For boligeiere vil det ikke innebære noen vesentlig endring.

For de som driver med utleie vil verdien på utleieboligen bli satt høyere ved beregning av formuesskatten. Dette gjelder dog bare dem som har mer enn én utleiebolig, eller sekundærbolig som det heter i skattesammenheng.

Hos Huseiernes landsforbund var det knyttet forhåpninger til innføring av såkalt ROT-fradrag og økning av sparegrensen for BSU, men ingen av disse delene er tatt med i forslaget.

Økt styrking av BSU-ordningen var imidlertid noe regjeringspartiene lovte før valget i fjor.

- Vi synes blant annet at unge som skal inn på boligmarkedet for første gang kunne fått en liten håndsrekning gjennom statsbudsjettet, sier utredningssjef hos Huseiernes landsforbund, Dag Refling, til klikk.no.

Og i en pressemelding fra forbundet uttaler administrerende direktør Peter Batta følgende:

- Vi er svært skuffet og overrasket over at boligtiltak for ungdom er glemt i statsbudsjettet for 2015. Mest overraskende er at Boligsparing for Ungdom (BSU) ikke blir justert, hverken når det gjelder årlig sparebeløp eller samlet sparebeløp. Dokumentavgiften er heller ikke redusert.

Redusert formuesskatt

For de boligeiere som sitter igjen med en nettoformue når gjeld er trukket fra innebærer forslaget til statsbudsjett en lettelse.

- De fleste vil kunne få litt lavere formuesskatt med det nye forslaget, sier fagsjef hos Skattebetalerforeningen, Rolf Lothe, til klikk.no.

Forslaget som ligger inne i statsbudsjettet er å redusere formuesskatten fra én til 0,75 prosent. I tillegg heves bunnfradraget fra 1 million til 1,2 millioner kroner og for ektepar fra to til 2,4 millioner kroner.

Videre beholdes verdigrensen for primærbolig på 25 prosent av markedsverdi. Totalt innebærer dette at man må sitte med en bolig som må være verdt mer enn 4,8 millioner (9,6 millioner) for i det hele tatt å komme i skatteposisjon for formuesskatt på bolig. Dette er en økning fra henholdsvis fire og åtte millioner for inneværende år.

Høyere formuesverdi på utleiebolig

De som eier flere enn én bolig kan imidlertid kunne få en skjerpelse. Regjeringen forslår å heve verdigrunnlag for sekundærbolig nummer to fra 60 til 80 prosent av markedsverdi.

Dersom man bare eier én sekundærbolig blir det ingen endring fra dagens 60 prosent.

Ifølge Lothe vil dette kunne få liten eller ingen effekt på formuesskatten, fordi både satsen nedjusteres og bunnfradraget økes.

Eksempel:

Dersom man eier to utleieboliger og hvor utleiebolig nr to har en markedsverdi på fem millioner, blir regnestykket som følger:

2014

2015

Boligverdi

5 000 000

5 250 000

Formuesverdi

3 000 000

4 200 000

Bunnfradrag

1 000 000

1 200 000

Grunnlag formuesskatt

2 000 000

3 000 000

Formuesskatt

22 000

22 500

Med forslag til nye verdigrenser, bunnfradrag og skattesatser vil man få 500 kroner mer i formuesskatt på utleiebolig nummer to.

Hos Leieboerforeningen er man ikke særlig bekymret for at en mulig økning i formuesskatten for sekundærbolig nummer to vil kunne få konsekvenser for utleieprisene.

- Det har vært en nedgang i prisene i 2014, så det skal bli interessant å se om det vil fortsette inn i 2015. Generelt er det mye boliger til leie, forteller leder i foreningen, Lars Aasen, til klikk.no.

Kreve endring av formuesverdi

Med forslaget til statsbudsjettet vil formuesgrensene for boliger være som følger:

Primærbolig (den man bor i selv): Maks 25 prosent av markedsverdi

Sekundærbolig nummer én: 60 prosent av markedsverdi

Sekundærbolig nummer to og videre: 80 prosent av markedsverdi

Dersom verdien av den første sekundærboligen overstiger 72 prosent av omsetningsverdien, kan man ifølge forslaget kreve å få nedjustert verdien.

For hytter vil det ikke være noen endringer.

- Der vil man beholde det gamle systemet med ligningsverdi, og det er ikke foreslått noen justering av ligningsverdien, utdyper Rolf Lothe.

Intet til BSU eller oppussing

Huseiernes landsforbund er ikke særlig tilfreds med at det hverken ble noe til ungdommene eller tiltak for å redusere svart arbeid.

"Regjeringen legger opp til bygging av 1500 studentboliger i 2015. Før stortingsvalget i fjor høst lovet de å bygge minst 2000 hvert år. Både dette og styrking av BSU-ordningen var støttepartiene Venstre og Krf enige i og begge sakene ville derfor blitt vedtatt i Stortinget. Derfor er det ekstra overraskende at dette valgløftet ikke holdes!", skriver de i en pressemelding.

- Vi hadde ønsket at ungdom kunne spare mer, blant annet fordi grensen ikke har fulgt prisstigningen på boliger, og særlig fordi det kreves 15 prosent i egenkapital, som er et veldig tøft krav for mange unge, legger Dag Refling til.

Når det gjelder fradrag for rehabilitering, oppussing og tilbygg, såkalt ROT-fradrag, hadde foreningen ønsket det, fordi det ville vært et bidrag til kampen mot svart arbeid.

"Det har vært en meget populær ordning i Sverige i mange år", skriver de videre i pressemeldingen.

Og ifølge nettstedet Bygg.no har det blitt skammelig å kjøpe svart arbeid i Sverige etter at ROT-fradraget ble innført.

Hos Finansdepartemntet kan de ikke si noe annet enn at de utreder ordningen.

"Ved vurderingen av et eventuelt ROT-fradrag i Norge er det naturlig å gå grundig gjennom de svenske erfaringene med fradragsordningen. Vi kan ikke nå gi noen nærmere opplysninger om når resultatet vil foreligge", skriver statssekretær Jørgen Næsje i Finansdepartementet til klikk.no.

Økte tilskudd til ENØK-tiltak

Det eneste boligeiere kan forvente av bidrag til oppgradering er forslaget i statsbudsjetett om å øke støtten til ENØK-tiltak.

Ifølge ENOVA gis det støtte også i dag, men med den nye forslaget skal man slippe å måtte søke i forkant, slik det har vært nå.

"Ordningen vil bli bygget opp slik at så lenge du gjennomfører tiltak som faller inn under ordningen, har du rett på støtte. Bare sørg for å dokumentere hva du har gjort (faktura, kvitteringer) og send inn til oss i etterkant", skriver kommunikasjonssjef i Enova, Eliv Flakne, i en e-post til klikk.no.

Han kan imidlertid foreløpig ikke si noe om hva man vil kunne få støtte til, men Enova vil presentere den nye ordningen så snart budsjettforhandlingene er avsluttet i Stortinget.

Les også:

Jo da, borettslaget kan nekte deg dette

- Mange leietakere er ikke klar over at de har vedlikeholdsplikt

På jakt etter gode interiørideer? Du finner dem i Inspirasjonsguiden