Boligrenten
Du skal ikke godta renteøkningen
Bankene baserer rentehevingen på antagelser. Det skal du ikke godta.
Du er sannsynligvis godt tilfreds med de boligkostnadene du har i dag, og forsøker kanskje også å spare der det er mulig.
Da irriterer det deg muligens at banken din hever boligrenten. Bankene forklarer det med at myndighetene foreslår å pålegge dem større kapitalkrav, som igjen betyr at de vil ha mindre penger å låne ut, og derfor igjen vil forvente mindre inntekter på sine utlån. Det aksepterer imidlertid ikke bankene og øker utlånsrentene til blant annet boligeierne.
Dette mener finansminister Sigbjørn Johnsen at du ikke behøver å godta.
- Det er absolutt ingen automatikk i at nye krav til egenkapital skal føre til renteøkning, understreker han overfor NRK i dag.
- Det er bankene som har ansvaret for de rentene de til enhver tid setter på utlånene. De kan dermed ikke skyve ansvaret over på andre.
Også leder for Finansportalen, Elisabeth Realfsen, er tydelig på at en renteøkning er uakseptabel.
- Du trenger ikke å finne deg i at banken din øker boliglånsrenten din, uttaler hun til klikk.no.
Renteøkning basert på antagelser
Det man i denne sammenheng skal være klar over, er at det ikke er vedtatt nye kapitalkrav.
- Det vi har sagt er at vi skal legge frem forslag i løpet av våren om nye kapitalkrav, så slikt sett har bankene basert sin renteøkning på noe som ennå ikke er vedtatt, forklarer Sigbjørn Johnsen til klikk.no.
- Ikke grunnlag for renteøkning
Når Johnsen indikerer at det ikke er grunnlag for bankenes renteøkning, begrunner han dette blant annet med at bankene har andre muligheter til å justere sin inntjening på enn ved en renteøkning.
- De kan se på forholdet til aksjeutbytte til sine eiere, forholdet til egen drift, og ikke minst se på hva slags innlåningskostnader de har. Og her er jo det faktiske forholdet at bankenes innlånsrenter har sunket det siste året, og det betyr at bankenes marginer har økt.
Ifølge Norges Bank har pengemarkedsrenten, som er den renten bankene betaler for å låne penger, sunket med 0,8 prosentpoeng i løpet av det siste året. I samme periode er styringsrenten holdt konstant.
Realfsen i Finansportalen mener at det beste alternativet bankene har for å møte eventuelle kapitalkrav er å bruke fjorårets overskudd.
- Vi mener det gir mer enn godt nok økonomisk rom for å dekke de økte egenkapitalkravene.
Ifølge Aftenposten mandag 18. mars steg bankenes overskudd med fire milliarder kroner fra 2012 til 2011, og kursen på bankaksjer har steget gjennomgående 40 prosent siden nyttår, noe som er fire til fem ganger bedre enn Oslo Børs.
- Ring banken og krev uforrandret rente
Oppfordringen fra Realfsen er å kontakte banken din så fort som mulig.
- Dersom du vil ha konkurransedyktige lånebetingelser, nytter det ikke å bli sittende i godstolen og satse på at det ordner seg. Bankenes jobb er å maksimalisere sin egen profitt, levere gode resultater og holde seg solide. Derfor vil de alltid prøve å skru prisene opp, som nå. Det er opp til deg å holde prisene nede.
- I dag bør du ringe banken din, og si ifra at du ikke godtar renteøkning på boliglånet ditt. Pengene som er nødvendige for å dekke de økte kapitalbehovet, har du allerede betalt med boliglånsrentene dine i fjor.
Og dersom det ikke nytter med telefonen, så er det klare rådet fra Realfsen å bytte bank.
- Sjekk på Finansportalen.no hvilke renter du kan få hos de billigere bankene og flytt lånet ditt til en av disse bankene.
Forventer flere økninger
Selv om Norges Bank i sitt rentemøte i forrige uke nedjusterte rentebanen, som betyr at de skyver en eventuell renteøkning lenger ut i tid (de antydet faktisk også at renten kunne bli satt ned i neste møte), så ser ikke bankene det som umulig at de på sin side vil måtte hev utlånsrenten ytterligere.
- Vi ser ikke bort i fra at det kommer flere renteøkninger. Det kan være snakk om en økning opp mot totalt 0,8 prosentpoeng (inklusive den varslede økningen på 0,3) i løpet av året, uttaler informasjonssjef hos DNB, Aud-Helen Rasmussen, til klikk.no.
Kan ramme de unge
Rasmussen tror ikke den varslede økningen vil innebære noen dramatikk for boligeierne.
- Vi opplever at lånetagerne er godt rustet til å klare en renteøkning.
- Vårt anslag er at boligrenten vil kunne stige med rundt 0,5 prosentpoeng i det nærmeste året, sier sjeføkonom hos Sparebank1, Elisabeth Holvik, til klikk.no.
- Og vi tror at en renteøkning i denne størrelsesordenen vil være uproblematisk for de fleste.
Hun ser imidlertid for seg at særlig de unge vil kunne få problemer om renten stiger vesentlig mer enn det hun har antydet.
En analyse fra Finanstilsynet viser at lånetagere under 35 år er overrepresentert når det gjelder belåning over 90 prosent av boligverdi.
"Mens under 10 prosent av husholdningene i disse gruppene hadde gjeld større enn tre ganger inntekt i 2000, var andelen økt til 23
prosent i 2009. Dette er en urovekkende utvikling", skriver de i analysen.
Dette er også en bekymring finansminister Johnsen deler.
- Ved at boligrenten går opp kan en del småbarnsfamilier, men også andre boliglånskunder komme i en veldig vanskelig situasjon. Og det vi ser nå er at det rentenivået vi ser nå i Norge og internasjonalt, er unormalt lavt i den forstand at det er krise i Europa. Men det er en ting som er ganske sikkert, og det er at så snart europeisk økonomi kommer på fote igjen, vil renten gå opp både i Europa og i Norge. Når det vil skje er vanskelig å spå, men at det kommer til å skje er jeg helt sikkert på, og derfor er det viktig at en tar høyde for det når en tar opp lån, uttaler han.
Sårbarheten overfor en eventuell større renteøkning underbygges også i analysen fra Finanstilsynet.
Små marginer for barnefamilier
Ifølge analysen er gruppen under 35 år overrepresentert blant dem som har lånt mer enn 90 prosent av boligens verdi. Analysen viser også at i 2009 var det i gruppene "Par med barn 0-5 år" og "Par uten barn, under 30 år" at man relativt sett fant flest som hadde lånt mer enn tre ganger inntekten.
Med så stor belåning er derfor marginene små for denne gruppen av lånetagere, og en renteøkning på to prosentpoeng vil ifølge Finanstilsynets beregninger kunne få store virkninger.
"Beregningene viser at da vil antall husholdninger med høy rentebelastning mer enn dobles", skriver de i analysen.
- Det finnes imidlertid ikke entydige svar på hva som er fornuftig rentebelastning, da dette avhenger av faktorer som blant annet inntekt og alder. En person med lav inntekt vil bruke en større andel til nødvendighetsvarer og derfor merke en økning av rentebelastningen sterkere, utdyper senior kommunikasjonsrådgiver i Finanstilsynet, Jo Singstad, til klikk.no.
Bekymret over flere avdragsfrie lån
En annen tendens som Finanstilsynet har avdekket, er at stadig flere inngår avtaler om avdragsfrie lån. Og også her er det de unge som er overrepresentert.
- Finanstilsynet er bekymret for økningen i avdragsfrihet fordi det gjør husholdningene mer sårbare for et eventuelt tilbakeslag. Dette er også bakgrunnen for at det i følge retningslinjene for utlånspraksis som hovedregel skal betales avdrag når belåningsgraden er høyere enn 70 %, forklarer Jo Singstad.
Les også:
Elkjedene har ødelagt for innbruddstyvene
Sjekk om du har underforsikret innboet ditt
Hva tjener du egentlig på en varmepumpe?
På jakt etter gode interiørideer? Du finner dem i Inspirasjonsguiden
Denne saken ble første gang publisert 19/03 2013, og sist oppdatert 29/04 2017.