Bytte strømavtale
Dette burde du gjøre i dag
Kan spare deg for flere tusen kroner.
Slik bytter du strømleverandør
- Finn frem siste strømregning eller logg inn på «din side» hos nåværende strømleverandør, for å finne hvilken avtale du har, og hva du betaler.
- Finn billigste avtale for deg på strømpris.no
- Vurder hvilken type avtale du vil ha; spot, innkjøpspris, variabel eller fastpris.
- Velg å få regning via efaktura eller e-post, da slipper du høye gebyrer.
- Huk av for «etterskuddsbetaling». Ikke velg leverandører som krever forskuddsbetaling. Går selgeren konkurs, taper du beløpet.
- Klikk på den billigste listen på listen som da kommer opp, og velg «Les mer og bestill.»
- Du har nå billigste avtale, så regn med å bli oppringt eller få e-post fra strømleverandøren, som gjerne vil ha deg over på en «enda bedre avtale». Si nei, da disse avtalene er dyrere for deg, men desto mer lønnsomme for selger.
- Ikke kjøp strøm fra gate- eller telefonselgere
- Det kan bli dyrt med strømavtaler som tilbyr billigere bensin, gratis skikort, rabatt i elektrobutikken eller andre «goder», for som kunde betaler du dyrt for dette gjennom økt strømpris
- Følg med på vilkårene og bytt jevnlig.
(Kilde: Forbrukerrådet)
Å bytte strømleverandør er noe mange bør vurdere, skal vi tro Forbrukerrådet. En undersøkelse gjort av dem viser at interessen for strøm og eget strømforbruk ikke er spesielt høy, til tross for at riktig strømleverandør kan spare deg for tusenlapper.
- Kun én av fem har byttet strømleverandør de siste to årene, forteller Hilde Uthaug, som er daglig leder for Strømpris.no, som er en tjeneste levert av Forbrukerrådet.
- Vi tenker ikke så mye over strøm, så lenge vi har lys og varme. Det er kun hvis strømmen går eller den blir veldig dyr at vi interessert. Dette gjør at vi ofte har strømavtaler som er unødig dyre. I tillegg er vi lite flinke til å følge med på forbruket. Dermed blir vi ofte overrasket når strømregningen kommer, særlig når det har vært kaldt lenge.
Enklere å bytte
Strømpris.no er en relativt ny tjeneste der du kan sammenligne priser og bytte strømleverandør. Ifølge Uthaug er det mulig å spare så mye som 4000 kroner bare på å bytte leverandør om du har et strømforbruk på 20 000 kwt, som er omtrentlig gjennomsnitt for et norsk hushold.
Du kan også huke av for at du vil ha «opprinnelsesgaranti for produksjon fra fornybar energi». Denne garantien koster ikke all verden, ifølge Uthaug.
- Prisen på fornybar strøm varierer i takt med strømprisen på strømbørsen Nordpool, men vil hele tiden ligge 1-2 øre over. For et årsforbruk på 20.000 kWh blir merkostnaden for miljøansvar 200-400 kroner.
- Så mye kan du spare ved å bytte til varmepumpe.
Fornybar strøm
Du trodde kanskje vi bare brukte fornybar strøm i Norge? 98 prosent av kraften som produseres i Norge er fornybar, men så snart denne er blitt omdannet til elektrisitet så er det ikke lenger mulig å skille på om den var produsert av vannkraft, sol eller kullkraft.
Strømmen vi får i stikkontakten kan altså komme fra helt andre kilder. I Norge kommer den imidlertid for de alle fleste fra det nærmeste vannkraftverket, men fordi vi både eksporterer og importerer strøm over landegrensene er det umulig å beregne eksakt hvor den kommer fra.
Det vi vet er at 15 prosent av strømmen vi bruker i Norge er garantert fornybar etter EUs opprinnelsesgaranti, ifølge Norges Vassdrags og Energidirektorat (NVE).
Til tross for dette viser en undersøkelse gjort av Norstat for strømselskapet Agva Kraft at 1 av 2 nordmenn mener det er viktig at strømmen de bruker kommer fra fornybare energikilder. Spriket mellom hvor mange som vil ha fornybar strøm og hvor mange som faktisk har det, er dermed stort, mener administrerende direktør i Agva Kraft, Finn Erik Archander.
- Jeg tror mange nordmenn ville blitt overrasket hadde de visst at de for eksempel får kjernekraft i hårføneren. At knapt noen får fornybar strøm i Norge er kraftig underkommunisert, mener han.
Enkelt å velge fornybart
Skal du garantere deg fornybar strøm må du altså kjøpe opprinnelsesgaranti. 15 prosent har allerede denne garantien, men av det resterende forbruket i Norge er det kun 9 prosent av strømmen vi kjøper som er fornybar. Resten kommer altså fra kull- og atomkraft.
- EU har innsatt en merkeordning for kjøp av strøm, der du får en garanti for at et eller annet sted på tvers av landegrensene produseres det like mye fornybar strøm som du bruker, forklarer seksjonssjef for sluttbrukermarkedet i NVE, Heidi Kvalvåg.
Det betyr at opprinnelsesgarantien i utgangspunktet ikke garanterer at det er fornybar strøm som kommer ut av stikkontakten din, men at det blir produsert like mye fornybar strøm som strøm du bruker, et eller annet sted i Europa.
- Tanken er jo at når flere etterspør opprinnelsesgaranti ved kjøp av strøm så vil det påvirke produsentene slik at det produseres mer fornybar strøm, forklarer Kvalvåg.
Opprinnelsesgarantier
Opprinnelsesgarantier er en merkeordning for elektrisitet for å vise strømkunden at en mengde kraft er produsert fra en spesifisert energikilde, for eksempel fornybar energi.
Ordningen ble innført med EUs første fornybardirektiv (Direktiv 2001/77/EC) i 2001 for å gi forbrukere et valg mellom fornybar kraft og ikke-fornybar kraft. Kraftprodusenter som selger opprinnelsesgarantier får samtidig en ekstra inntekt fra sin fornybare kraftproduksjon.
Det er kraftleverandørene som kjøper opprinnelsesgarantier fra kraftprodusenter. Kraftleverandørene kan da garantere overfor kunden at den kraften kunden betaler for er fornybar, og at det produseres like mye fornybar kraft som den kraftmengden kunden bruker.
(Kilde: nve.no)
At så få har kjøpt denne garantien tror hun kan ha med at den rett og slett ikke er kjent for alle. Dessuten er den omdiskutert, da strømmen produsert i Norge allerede er fornybar, og det er uklart i hvilken grad ordningen bidrar til å stimulere til ny fornybar produksjon i dag.
- Hadde alle i Europa etterspurt strøm med opprinnelsesgaranti så kunne det blitt et virkningsfullt incentiv for fornybar produksjon, påpeker hun.
V il du lese flere slike saker? Meld deg på vårt nyhetsbrev og følg Klikk Bolig på Facebook.
Denne saken ble første gang publisert 01/02 2016, og sist oppdatert 28/04 2017.