Kjøp av bolig
Boligkjøpet er dyrere enn du har regnet med
Når du kjøper bolig, husk at det kan komme både én og to hundre tusen ekstra.
Planlegger du å kjøpe bolig, og kanskje er du debutant på boligmarkedet? Har du oversikt over hvilke utgifter som kommer i tillegg til kjøpesummen, og har du regnet på hva boutgiftene blir?
Tilleggskostnadene fort krype opp mot hundre tusen ekstra før boligkjøpet er i havn, og så kommer utgifter til forsikring, fellesutgifter og strøm når man har flyttet inn.
- Noen har satt seg godt inn i alle kostnadene knyttet til kjøp, mens andre hopper litt i stolen når de blir klar over at det er noe som heter dokumentavgift, forteller forbrukerøkonom hos Nordea, Christine Warloe til klikk.no.
Uventede kostnader
Kjøper man en bolig til 3 millioner, blir det 75 000 ekstra til dokumentavgift, og så kommer tinglysningsavgift.
Og når man vel har kommet seg i hus, kommer det enda flere utgifter.
- Jeg erfarer, når jeg er i møter med boligkjøpere, og spesielt førstegangsetablerere, at det er en del kostnader man ikke tenker på, beskriver Warloe.
- Når vi sitter sammen med en kunde og gjør beregninger på hva de kan klare i kostnader, må i mange tilfeller boligdrømmen nedskaleres når vi blant annet tar høyde for en renteøkning på tre prosentpoeng, sier forbrukerøkonom hos DnB NOR, Sidsel Sodefjed Jørgensen, til klikk.no.
Sodefjed Jørgensen forteller at de i sine beregninger tar utgangspunkt i standardbudsjettet som Statens institutt for forbruksforskning har utarbeidet.
- Den første kommentaren vi får fra kundene er ofte at de synes budsjettet er for høyt, men når vi har jobbet oss igjennom det blir det gjerne omvendt.
Dokumentavgift
Vi har tatt utgangspunkt i en 2-roms selveier til salgs på Majorstua i Oslo. Den har en prisantydning på 2 150 000 kroner.
Den første avgiften man møter i et boligkjøp, er dokumentavgiften. Den er på 2,5 prosent, og beregnes av kjøpesummen.
I vårt eksempel betyr det en kostnad på 53 750 kroner.
Fordeler man dette beløpet utover hele låneperioden for et lån på 1,5 til 2 millioner kroner, blir den månedlige belastningen i utgangspunktet lav.
- Men det er jo slik at mange skifter bolig flere ganger, og da får man de samme engangskostnadene hver gang. Det kan derfor være fornuftig, i den grad økonomien gir mulighet for det, å tenke langsiktig når man kjøper bolig, fremhever Warloe.
Det er viktig å være klar over at man ikke betaler dokumentavgift på kjøp av borettslagseiendommer, aksje- eller obligasjonsleiligheter. For disse kommer det i stedet et såkalt transportgebyr, som betales til forretningsfører i boligselskap.
Tinglysningsgebyr
Kostnader ved boligkjøp
- Dokumentavgift: 2,5% (kun selveier)
- Tinglysningsgebyr: 1935,- for pantobligasjon og 1548,- for skjøte
- Etableringsgebyr lån. Har man BSU-konto i banken så slipper man å betale dette gebyret).
- Transportgebyr (gjelder boretts- og aksjeleilighet): 2 x 430,- (tinglysing av skjøte og pantobligasjon)
- Panteattest til långivers bank: 202,-
- I boretts- og boligbyggelag kan det også tilkomme gebyrer i forbindelse med bruk av forkjøpsrett. Hos OBOS har de følgende gebyrer:
- Forhåndsvarsel forkjøpsrett: 3.440,-
- Gebyr bruk av forkjøpsrett: 4.300,-
- Innboforsikring (Sjekk med forsikringsselskapet at eiendelene er forsikret også under selve flyttingen)
- Husforsikring (Inngår gjerne som en del av fellesutgiftene, så mest aktuelt for den som kjøper enebolig)
Selv om dokumentavgiften er ment å skulle dekke utgiftene ved tinglysning, beregner myndighetene seg også et tinglysningsgebyr.
Gebyret skal betales for hvert dokument som tinglyses, og i hovedsak dreier det seg om skjøtet og pantobligasjon. Tinglysningsgebyret for skjøtet er på 1548, mens det for pantobligasjonen er på 1935. Totalt blir det nesten 3500 kroner.
Prisene for borettslagsleiligheter er 430 kroner for de tilsvarende dokumentene.
Eierskiftegebyr
Dersom leiligheten som kjøpes tilhører et boligsameie, betales vanligvis et eierskiftegebyr til forretningsfører. Det kan variere fra boligsameie til boligsameie.
Forsikring
Når man kjøper en leilighet, er som oftest brannforsikringen en del av fellesutgiftene. Derimot må innboforsikring betales av den enkelte boligeier.
I vårt tilfelle er forsikringssummen fastsatt til 470 000 kroner ved bruk av innbokalkulatoren til Finansnæringens Fellesorganisasjon. Da har vi forutsatt middels standard på innboet.
Den årlige premien for en slik forsikring vil ligge på rundt 1200 kroner.
Fellesutgifter
Størrelsen på fellesutgiftene varierer sterkt fra bolig til bolig, først og fremst fordi det er veldig ulikt hva som legges inn i fellesutgiftene. I noen tilfeller er det bare kommunale utgifter og brannforsikring, i andre tilfeller nedbetaling av lån, oppvarming, kabel-TV og internett.
Oppussing
Mange boliger annonseres med en formulering som "stort potensial". Det betyr rett og slett at her kreves det oppussing.
- Vi erfarer at mange feilvurderer dette, både med hensyn på bruk av egen tid og hva det koster. Det betyr at noen får en ubehagelig overraskelse, sier Warloe.
Inklusive utgifter
Hos Forbrukerrådet er de opptatt av situasjonen på boligmarkedet, og spesielt i forhold til de unge, fordi de ser at denne gruppen har en uforholdsmessig stor gjeldsbelastning.
- Vårt ønsker derfor at prisantydningen i annonsene er inklusive dokumentavgift, fordi dette skaper mer oversiktlighet, sier fagdirektør hos Forbrukerrådet, Torgeir Øines, til klikk.no.
- Vi erfarer også at bankene har blitt flinkere til å justere lånestørrelsen i forhold til kundenes betalingsevne, men det er likevel mange unge som lever marginalt fordi de må strekke seg langt i et boligkjøp.
Meglerhonorar
I en boligtransaksjon er det selger som betaler meglerens honorar og utgifter til annonsering. Men dersom man selger bolig før man kjøper en ny, må man altså bære både salgsutgiftene og dokumentavgiften. Og det kan fort bli nærmere 150 000 totalt.
Les også:
Dette skal følge med når du kjøper bolig