Små bad

Dette familiebadet måler 4,7 kvadratmeter

Arkitektparet krympet badet for å gjøre det ryddigere.

GJORDE BADET MINDRE: Færre kvadrat - mindre rot.
GJORDE BADET MINDRE: Færre kvadrat - mindre rot. Foto: FOTO: Sveinung Bråthen
Først publisert Sist oppdatert

At små bad er en utfordring rent plassmessig er opplagt, men det er mulig å få til et funksjonelt baderom på få kvadratmetre likevel.

Badet til familien Sandved og Ilstad måler 1,6 x 3 kvm, og her ønsket de å klemme inn både dusj, toalett, servant, stellebord, håndklehengere, klesstativ, vaskemaskin og skap.

Og uten at det skulle føles trangt.

Bad med rolige flater

Søren Sandved og Karen Ilstad er begge arkitekter, og vant med å tenke litt annerledes. Det synes ikke minst på deres eget kjøkken.

Men å gjøre et lite bad enda mindre?

Det finnes mange gode tips for å lykkes med små bad. Forminskning er imidlertid ikke ett av dem. Arkitektekteparet gikk for en annen løsning.

- Vi ønsket å skape ryddige, rolige flater, og valgte derfor å fôre ut veggen med cirka 30 cm. Vi har bare forsaket volum som uansett ikke kunne brukes til noe fornuftig, sier Søren.

FÔRET UT LANGVEGGEN: Veggen er fôret ut med ca. 30 cm. Skapene er derfor dypere enn de kan gi inntrykk av, og rommer dessuten sisterne og bakparten av vaskemaskinen.
En redningsteppe fungerer som
vannavstøtende, reflekterende beskyttelsesgardin.
Lampesoklene er fra Artemide, og
gir utløp for Søren Sandveds fascinasjon for
spesielle lyspærer.
FÔRET UT LANGVEGGEN: Veggen er fôret ut med ca. 30 cm. Skapene er derfor dypere enn de kan gi inntrykk av, og rommer dessuten sisterne og bakparten av vaskemaskinen. En redningsteppe fungerer som vannavstøtende, reflekterende beskyttelsesgardin. Lampesoklene er fra Artemide, og gir utløp for Søren Sandveds fascinasjon for spesielle lyspærer. Foto: FOTO: Sveinung Bråthen

Lite bad, stor plass

Bak veggen skjuler det seg følgende: soilrør, sisternen til toalettet, en oppbevaringsnisje bak speilet samt en nisje under servanten, der bakre halvpart av vaskemaskinen er skjøvet inn.

Med andre ord: Veggen skjuler alt det du egentlig ikke vil se.

Rommet ble derfor litt mindre, men uttrykket ble ryddigere.

Den utfôrede veggen går helt frem til dusjveggen. Selve dusjnisjen avslører rommets fulle bredde.

Foran vinduet har Søren montert en kasse i akrylglass som han har bygget selv.

- Kassen fungerer som skjerming mot innsyn, som sjampohylle og som sprutbeskyttelse.

Løsningen er, typisk nok, ikke noe man kan spasere inn i en baderomsforretning og kjøpe. Råmaterialet er kjøpt på Plastkompaniet - et sted du neppe går med mindre du vet hva du skal ha. Og hva du kan gjøre med materialet du kjøper der.

Verken Helene Bøksle eller mannen Espen er veldig opptatt av at ting skal være...
Pluss ikon
Verken Helene Bøksle eller mannen Espen er veldig opptatt av at ting skal være nye. Det er hjemmet deres et bevis på

Ville ikke bore i baderomsveggen

DUSJSTATIV I VINDUET: Smart oppbevaringsplass til dusjen - samtidig som lyset får trenge gjennom.
DUSJSTATIV I VINDUET: Smart oppbevaringsplass til dusjen - samtidig som lyset får trenge gjennom. Foto: FOTO: Sveinung Bråthen

Også på badets andre langvegg har Søren vært fremme med sirkelsagen sin. Her har han snekret til et stativ med nedfellbart stellebord. Også det uten å bore et eneste hull i flisveggen.

- Stellebord skal jo ikke være noen permanent løsning, så hensikten var å lage en plasseffektiv innretning som kunne fjernes uten å sette spor. Konstruksjonen er spent mellom gulv og tak, og plassert i plastkopper som beskytter flatene mot skrammer.

Hengende håndkletørkere

Opphenget for håndklær og klesvask henger i kroker fra taket, og lar flisene forbli intakte.

STELLEBORD I HELSPENN: Stativet står i spenn mellom tak og gulv, og er montert uten å bore eller skru. Stellebrettet kan felles opp når det ikke er i bruk.
STELLEBORD I HELSPENN: Stativet står i spenn mellom tak og gulv, og er montert uten å bore eller skru. Stellebrettet kan felles opp når det ikke er i bruk. Foto: FOTO: Sveinung Bråthen

- Vi hadde virkelig ikke lyst til å skru i veggen, og prøvde en annerledes løsning for å se om det funket. Og det gjorde det. Dessuten er det lettere å få skikkelig feste i et betongtak enn i en flisvegg. Snoropphenget gjør at vi lett kan justere høyden og avstanden mellom plankene.

Søren og Karen vil gjerne framsnakke materialvalget:

- Furu og gran er lett å jobbe med, lett å få tak i, rimelig og dessuten fint å se på, i hvert fall når man hvitlaserer treverket. Man må være litt nevenyttig for å kopiere løsningen, og man trenger godt verktøy. Men en møbelsnekker burde ikke bli vettskremt over et slikt oppdrag.

DINGLENDE HÅNDKLESTATIV: De avrundede plankene henger i snorer som er festet i taket. Snorene er ført diskret gjennom hull som
er laget med en søyleboremaskin.
DINGLENDE HÅNDKLESTATIV: De avrundede plankene henger i snorer som er festet i taket. Snorene er ført diskret gjennom hull som er laget med en søyleboremaskin. Foto: FOTO: Sveinung Bråthen