Atypisk norsk

For nitti år siden snudde franskmannen Marcel Duchamp kunstverdenen på hodet ved å stille ut et pissoar og kalle det kunst. I dag fester designeren Monika Piatkowski en rive på veggen og sier «Dette er en klesknagg».

Tydelig inspirert av forrige århundrets dadaister og surrealister rokker hun ved våre forestillinger om hvordan en gjenstand skal forstås og brukes. Selv om hun ikke vekker like mye oppstandelse som fortidens avantgarde, er hun like fullt blant de få norske formgivere som bringer alternative virkelighetsforståelser inn i folks hjem.

Piatkowski har imidlertid vakt lite oppmerksomhet i Norge, og hennes produkter har ennå til gode å innta norske stuer.

Tverrfaglig tospann

Piatkowski avslo plassen på Kunst- og Håndverkskolen i Oslo og valgte å utdanne seg i Storbritannia, der hun slo rot. I samarbeid med sin samboer Mark Dyson bygde hun møysommelig opp det flerfaglige firmaet Hive.

Hennes bakgrunn som grafisk designer og hans arkitektutdannelse viste seg å utgjøre en nyskapende og produktiv kombinasjon.

Responsen i England, USA og Japan har gitt økonomisk frihet til å la kreativiteten blomstre, og ikke bli stagget av kommersielle hensyn. Dermed kan det tverrfaglige tospannet fortsette sin utforskning av landskapet mellom møbler og skulptur, konseptuell kunst og produktdesign.

Utfordrer betrakteren

Piatkowskis dragning mot utlandet gjenspeiler seg i hennes design. Mens begreper som ergonomi, ærlighet og rasjonalitet summer som mantraer i norsk formgivertradisjon, vektlegger Piatkowski andre kvaliteter.

- Jeg er opptatt av selve konseptet bak produktet, det ironiske og pussige. Det skal alltid ligge en form for historie eller kommentar innbakt i objektet. Målet er at det underliggende poenget fremstår som subtilt, og ikke er umiddelbart tilgjengelig, sier Piatkowski.

I porteføljen hennes oppdager man alltid noe nytt ved andre eller tredje øyekast.

- De færreste legger merke til at setet i krakken «Torro» består av kleshengere montert opp ned. Det skaper en ny tankekobling som gir stolen en leken karakter.

Piatkowskis trang til å utfordre betrakteren henger sammen både med interessen for moderne kunst og hennes skolering i visuelle virkemidler. Poenget er ofte å illustrere at et objekt eller et materiale kan anvendes på flere, helt ulike måter. I designet av røkelsesholderen «Groove» bryter hun med stålets stereotypi.

- Vi ville påpeke at stålet ikke bare har harde kvaliteter, men at materialet også kan anta myke, organiske former. Uthulingen av stålkubben er som om noen har dratt fingeren sin gjennom et stykke smør.

Form først

Piatkowski er også utøvende kunstner og står bak flere utstillinger i London. Skillelinjen mellom kunst og design er imidlertid tåkete.

- For meg har kunst alltid vært noe du kan bruke, noe du kan røre ved. En stol kan gjerne være kunst når den har et liv eller en idé bak seg, når den gjør noe mer enn bare å være funksjonell.

Piatkowskis design springer ikke ut av ønsket om å identifisere praktiske problemer for siden å finne løsningen. Snarere handler det om å finne originale uttrykk som kan utføre rasjonelle funksjoner. Resultatene gir seg utslag i lekne og overraskende produkter og konsepter.

Forsiktige tendenser til en slik fornyelse av den norske formgiverscenen har dukket opp de senere år, særlig blant yngre designere. Fra sitt studio ved Themsen bidrar Piatkowski til å forsterke strømningen.

Denne saken ble første gang publisert 04/04 2008, og sist oppdatert 29/04 2017.