- Veggene fremstår ikke som perfekte, men for meg er de fullkomne

Hvem kan puste med syntetiske gardiner, møbler malt med plastmaling og tette materialer? Julie Furset trekker selv pusten, der hun tar imot oss utenfor huset med betongkonstruksjoner, bygget i et terreng som skråner.

- Vi ønsket at huset skulle flyte naturlig inn i landskapet, slik at det ikke ble så prangende. Nå er det ingen som ser huset vårt fra sjøen, og det liker vi, sier Julie Furset til magasinet Bonytt.

Fasade av karbonisert sedertre

Huset i terrenget er tegnet av arkitekt Thor Olav Solbjør, og det var han som lærte Julie og mannen det meste om materialvalg, noe hun betegner som det mest eksklusive ved huset, både utvendig og inne.

- Se her! Hun stryker på fasadeveggen kledd med karbonisert sedertre.

- Det er faktisk forkullet og brent, hver eneste planke er behandlet med en gammel, japansk teknikk. Kledningen er vedlikeholdsfri og har fått en magisk overflate. Allerede nå ser det nesten ut som bark, det synes vi er aldeles vakkert.

Forelsket i form og farge

For Julie er arkitektur og interiør ren lidenskap.

Hun tar jobben med hjem – og hjemmet med på jobben.

- Jeg er rett og slett håpløst forelsket i alt som handler om estetikk, form og farge. De organiske materialene er blitt mer og mer viktige for meg, og jeg ønsker å formidle mine opplevelser videre. Mange mener betong er kaldt, men det synes ikke jeg. Betong puster, materialet er både varmt, behagelig og uslitelig, sier Julie.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Lydisolasjon

Inne er det lyst og åpent.

I taket med god høyde, er det lagt lydisolasjon.

Flere av veggene er i ren rågips, sparklet for hånd – lag på lag. Idet solen kaster stråler på veggene, synes de ujevne flatene.

- Dette er håndverk, veggene fremstår ikke som perfekte, men for meg er de fullkomne. Materialet har sin naturlige farge og sine sjatteringer, og det er silkemykt å ta på. Det beste av alt er at du formelig kan kjenne at det lever.

Ulike soner for alle

Familien har også lagt vekt på en planløsning de kan vokse med, med ulike soner for alle, i tillegg til fellesarealer når de vil være sammen.

-  Vi har utgang i hver etasje, den eldste regjerer i første, hvor det er soverom, bad og TV-stue. Vi voksne holder til i midten med alt vi trenger på samme plan, og de to minste camper på toppen med sine soverom og TV-stue.

Den midtre etasjen er TV-fri, her er etasjen for gode samtaler og fredagens glass med rødvin.

Målet har vært å ta hensyn til alles behov. Barna får ha sine farger på veggene.

Og den store kjøkkenøya er sentrum, her er det plass til alle, og hyggelig, selv på travle morgener.

-  Jeg er nok spesielt interessert i interiør, men jeg tror alle ønsker et raust, ekte og balansert hjem, i stedet for sirkusfølelse hjemme hele uken.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Julies interiørtips

• Lytt til familiemedlemmenes ønsker, barnas rom skal speile også deres personlighet og smak. Velger barnet en farge på veggene du ikke liker, husk at det ikke varer evig.
• Skap en rolig base som er tidløs, men tidsriktig. Bryt heller med puter, blomster og kunst. Det er lettere å skifte ut et bilde enn en sofa.
• Våg å tenke komplementært. Bryt kaldt med varmt, lyst med mørkt og matt med blankt. Det får ting til å fremheve hverandre.
• Vær bevisst på materialer du omgir deg med. Ikke vær redd for å mikse ulike materialer, og tenk miljø.
• Rot stjeler energi. Skap god vaner som gjør det lett å holde orden. Gi bort til loppemarked eller andre veldedige tiltak, man kan ikke ta vare på alt!

Vil du lese flere slike saker? Meld deg på vårt nyhetsbrev og følg Klikk Bolig på Facebook.