Arkitekttegnet generasjonsbolig
Tre generasjoner i samme hus
Det er ikke alderen det kommer an på. Mormor på 81 stortrives i det moderne huset.
- Det er kanskje ikke så vanlig for en som er født i 1929 å bo slik, sier Liv Eines (81).
Hun bor i et arkitekttegnet hus sammen med sin datter og hennes familie. Huset er ikke nødvendigvis tidstypisk, men det er definitivt moderne.
Veggpanelet består av hvitbehandlede osb-plater, og gulvet er av betong.
De fleste oppbevaringsløsningene er plassbygd.
- Mine jevnaldrende venner synes det er fint, men også litt snodig. De lurer på om jeg ikke får bestemme noe selv. Vi så på et nytt kjøkken som skulle være mer i min smak, men datteren min mente jeg kom til å ødelegge huset med å putte inn fremmedlegemer. Det er jeg enig i nå, forteller Liv.
Vant til enkelhet
I sin halvpart av førsteetasjen har hun stue med kjøkken og sovesofa, egen entré og eget bad. De to enhetene er adskilt med en skyvedør, som for det meste står åpen.
Til tross for noen grove furumøbler og et kaffeservise i nyrokokko, har Livs revir en moderne utstråling.
- Jeg undrer meg noen ganger over hvorfor jeg trives så godt. Kanskje er det fordi alt er så enkelt her, og at det virker kjent for meg. Jeg var yngst i en ungeflokk på elleve, så jeg er vant til å ha det enkelt.
Livs sone ligger i sørenden av huset, og det er hun som får solen først.
- Jeg har alltid likt å ha det åpent, og synes det er deilig uten gardiner. Mange reagerer på akkurat det, men jeg foretrekker å kunne se ut. Vi skal nok få opp en form for solskjerming snart, men gardiner skal det ikke være her. Da får jeg jo ikke fulgt med på hva flaggspetten driver med, sier Liv.
Tett på naturen
For selv om huset ligger på en sær tomt, i en skråning bare noen steinkast unna landets mest belastede motorveistrekning, har beboerne fint utsyn til naturen og dyrelivet der ute.
Huset vender nemlig ryggen mot trafikkståket, og de store vinduene på baksiden gir beboerne opplevelsen av å bo midt i skogen.
Måten den litt slemme tomten er temmet på, viser hvordan arkitektur kan ha nesten magisk kraft.
Dette kostet huset
Byggekostnader: ca. kr 2,5 mill.
Tomt: ca. kr 450 000
Arkitekthonorar: ca. kr 150 000
Totalt bruksareal: 153 m2.
Totalt bruttoareal: 168 m2.
Huset måler 12 x 7 m og går over to etasjer.
Arkitekt er Lars Lantto, se www.askim-lantto.no
Den kraften fantes ikke ferdighuskatalogene, mener beboerne, som endte opp hos arkitekt Lars Lantto for å finne løsninger på behovene sine.
Spesielle behov
Både Eli Eines og Roald Amlien er kunstnere og ønsket et stort atelier, der begge kunne arbeide samtidig. I tillegg skulle altså Elis mor, Liv, bo under samme tak.
- Vi kunne bodd i mange typer hus, og er egentlig ikke så kravstore. Men når vi først skulle bygge, kunne vi like gjerne sørge for å få det akkurat slik vi ønsket. Derfor lette vi etter en som hadde følsomhet for materialer og var vant til å jobbe innenfor trange budsjettrammer, sier Eli.
Resultatet ble et særpreget og spesialtilpasset hus til en relativt lav pris.
Nøkternhet som en kvalitet
Huset kostet 3,1 millioner inklusive tomten, og er på nesten 170 kvadratmeter.
Arkitekten mener at grunnen til at det ikke bygges flere hus av denne typen, særpreg til lavpris, er at mange ønsker at huset skal se litt dyrt og moteriktig ut.
- Og vi arkitekter er også preget av det. Selv forsøker jeg å befatte meg mer med det tidløse. Flere og flere blir interessert i design og arkitektur og pusser opp for å følge med i tiden. Av og til blir dette rent sløseri. Ofte ser jeg at det velges løsninger man tror er «estetisk riktige», men ender opp med noe som er pregløst, upersonlig og ofte av dårlig kvalitet.
Lantto opplever at nøkternhet kan få en ny renessanse, og han mener at det kan være tiltalende.
- Dette prosjektet viser at man ikke trenger å bygge dyrt for å oppnå kvalitet. Med enkle, rimelige grep kan man fortsatt skape arkitektur som danner en god ramme rundt hverdagslivet. Jeg synes folk i dag bygger for store hus, sier Lantto.
Kostnadseffektivt
Husets konstruktive elementer består av standardlengder. Det er ressurssparende og mer økonomisk.
Ellers er materialene delvis valgt fra nederste hylle: Gulvet er i upusset betong og vegger og tak er kledd i osb-plater, et rimelig material av restflis.
For å lysne platene er de lasert med en blanding av pulverisert stein og bindemiddel. Ifølge arkitekten vil overflaten eldes på en tiltalende måte, i motsetning til for eksempel gipsplater.
Møblene er for det meste bruktkjøp og arvegods. Det er imidlertid lagt litt ekstra penger i fast belysning, noe som ofte gir stor visuell uttelling.
Les også:
Disse bygningene må du se i Oslo
Moderne hus med røtter i tradisjoner
Denne saken ble første gang publisert 20/08 2010, og sist oppdatert 29/04 2017.