Kjøpte riveklar trafostasjon i sørlandsby
Tonje og Kjetil bor i en trafostasjon
Ikke all sørlandsidyll kommer med hvitt stakittgjerde.
Si sørlandskysten og du ser for deg små hvite hus, hvitmalte gjerder og idylliske velstelte hageflekker. Men hvem sier at ekte sørlandsidyll må være hvitmalt og nostalgisk?
Tonje Røyseth og ektemannen Kjetil har i en nedlagt trafostasjon i Grimstad skapt idyll i bøtter og spann - uten så mye som et eneste stakittgjerde i sikte.
Her forenes røff industri og sarte krystall-lysekroner med største selvfølgelighet. Kattepuser og sandete barneføtter får løpe rundt mellom familieklenodier og moderne kunst, og fra takterrassene nytes lyse sommernetter, kald drikke og panoramautsik over den idyllsike sørlandsbyen.
I ellevte time
Den gamle trafostasjonen er opprinnelig fra 1937. I 1995 ble trafoen lagt ned, og i ti år stod det falleferdige bygget tomt før kommunen bestemte at det måtte fjernes.
- Etter mye frem og tilbake fikk jeg lov til å kjøpe trafoen fra kommunen i 2006, rett før de hadde planlagt at den skulle rives, forklarer Kjetil.
- Det var en del hevede øyenbryn og mange som ikke skjønte hva jeg tenkte på. Jeg tror de mente at her hadde jeg tatt meg vann over hodet.
Dype røtter
For Kjetil var det ikke bare impuls og ville ideer om et unikt hus som gjorde at nettopp den gamle trafostasjonen stod hans hjerte nær.
- Nei, jeg er selv fra Grimstad og har alltid sett på denne klossen midt i byen, forklarer Kjetil.
- Jeg har vært vant til at den var en del av bybildet. Pappa vokste opp to hus ovenfor her, og begge besteforeldrene mine var født og oppvokst i denne gaten, så jeg føler en unik tilhørighet til akkurat denne bygningen og delen av byen.
Så lykken var stor da kommunen snudde, og Kjetil fikk kjøpe trafoen. Selv om det fortsatt skulle gå noen år før den ble hans hjem.
Intens oppussing
Midt oppe i det hele begynte også Kjetil og Tonjes kjærlighetshistorie.
- Jeg husker at Kjetil tok meg med for å se på trafostasjonen da vi akkurat hadde blitt sammen. Og jeg tror han ble litt imponert da jeg syntes den var akkurat like kul som det han syntes, forklarer Tonje.
Det var ingen tvil for det unge paret, det var her de skulle bo. Sommeren i 2008 gikk de for alvor i gang med renoveringen.
- Og selv om det var en stor jobb, så tok det bare et lite år fra vi gikk i gang skikkelig til vi kunne flytte inn ved påsketider året etter.
Bestemte seg for grønne gulv
Noen ting var hellige når det kom til oppussingsprosjektet, andre ting tok paret litt på sparket.
- Det var en prioritet å gjøre det meste ut av utsikten, og vi ville ha så mye luft og lys inn som mulig, sier Kjetil.
I alle gulvene fikk de lagt inn vannbåren varme, noe som gir en behagelig og lun innetemperatur hele året.
- Sola varmer jo også gjennom de store vinduene, noe som er både miljøvennlig og praktisk, forklarer Tonje.
Isolere veggene valgte paret å gjøre fra utsiden av bygget, slik at de fikk beholde de rå betongveggene inne.
- Veggene ble bare pusset og støvsugd og satt inn med primer, forklarer Kjetil.
Knallgrønne gulv
Noen avgjørelser var nøye gjennomtenkt og planlagt ned til minste detalj, andre ble til litt mer tilfeldig. Som de knallgrønne gulvene.
- Kjetil malte bare gulvet sånn helt plutselig mens jeg var i Oslo i forbindelse med skolen, ler Tonje.
- Først fikk jeg litt angst, vi hadde jo snakket om parkett - og nå skulle han plutselig ha grønne gulv!
Men de grønne gulvene skulle vise seg å være riktig avgjørelse.
- Nå elsker jeg det gulvet, ler Tonje.
TIPS: Gulvet er malt med Oxan oljebasert gulvmaling for tre og betong med fargekode S3060-G30Y.
Liker å innrede med gamle ting
Det er langt mellom de nye tingene hjemme hos Tonje og Kjetil. Loppefunn og familieklenodier dominerer, og det unge paret er også ofte innom Finn.no.
- Vi hadde ikke noen spesiell plan når det gjaldt stilen eller interiøret, vi kjøpte rett og slett ting vi syntes var vakre og håpet det ville passe sammen, forklarer Tonje.
Veggene i boligen er fylt med en salig blanding av kunst, barnetegninger og gamle familiefotografier. Fargerike kasser under sofaen vitner om leker som skal være både tilgjengelige og kunne skjules. Stiler mikses på nye og spennende måter.
- At vi valgte å satse på brukte ting hadde jo mye med økonomi å gjøre, sier Tonje.
- Men det er jo også sånn at det er når man har knappe ressurser at man er nødt til å tenke kreativt. I vårt tilfelle ble det morsomt å se for seg mulighetene og ikke begrensningene.
- Det hadde dessuten blitt litt feil med helt nye perfekte ting her. Dette huset kler at ting er godt brukte, røffe og har litt sjel, skyter Kjetil inn.
De gamle skinnmøblene fant paret på loppemarked, og lysekronen kjøpte Kjetil fra en resturant som skulle legges ned. Paret mener det blir finest hjemme når man tar noen sjanser - og innreder med ting som har sjel.
- Spisebordet og stolene ble kjøpt usett på Finn.no, forklarer Tonje.
Skjenken ble med hjem fra Kjetils forrige restaurant, og det gamle skapet er arvet etter mormor.
Fant kjøkken i billigkroken
For Kjetil, som er utdannet kokk og til daglig driver resturanten Apotekergården i Grimstad sentrum, var det å få et smart og funksjonelt kjøkken noe av det viktigste som måtte på plass da trafoen skulle innredes.
- Vi hadde forelsket oss i dette kjøkkenet på Ikea, men blitt enige om at det ble for dyrt, forklarer Tonje.
- I siste sekund bestemte vi oss for at vi bare måtte ha det uansett.
Men da paret stod i kassakø for å betale for drømmekjøkkenet, skjedde det man nesten ikke skulle tro kunne gå an.
- Mens Kjetil holdt plassen i køen, tok jeg en sving innom billigkroken, noe jeg alltid gjør, forklarer Tonje.
- Og der, tro det eller ei, lå kjøkkenet vårt, til halv pris! Noen hadde kjøpt det, funnet ut at det ikke passet, og levert det tilbake tidligere samme dag.
Gjennom store vindu nyter man utsikt over Grimstads havneområde fra andre etasje, messaninen hvor også kjøkkenet ligger plassert.
- Vinduene bestilte vi fra et firma i Polen da vi renoverte bygget. Noe vi sparte mange tusen på i forhold til å bestille samme vinduer her i Norge, forklarer Kjetil.
Paret innrømmer at det er mange småting igjen som må gjøres før de kan hvile på sine laurbær i sitt nye hjem. Men den avslappede og uhøytidelige feriebystemningen eksisterer like mye inne hos Tonje og Kjetil som på brygga noen meter nedenfor.
- Ja, spesielt nå etter at vi fikk Åsta Elise. Nå gjør vi ting når vi har tid og råd. Alt annet kan vente, forklarer Tonje.
De lykkelige huseierne forklarer at de prøver begge å ikke la seg stresse med å bli ferdige.
- Noen ganger er det jo til og med nesten like fint når ting står der halvferdig, som når det er helt ferdig og helt perfekt.
I fjor ble Tonje og Kjetil tildelt Bygningsvernprisen 2012 av Selskapet for Grimstad Bys vel for arbeidet sitt med den gamle trafostasjonen.
Les også:
Vasket 10 000 murstein for å bygge hus
Grünerløkka-leiligheten har hagen på garasjetaket
Industrielt interiør: Helt rå familiebolig
Denne saken ble første gang publisert 21/08 2012, og sist oppdatert 29/04 2017.