Ser du hvor trappen gjemmer seg?

Du gjet­tet kan­skje rik­tig: her må det vel bo en ar­ki­tekt?

Un­der om­byg­gin­gen av leilighetene har Ajas Mell­bye latt by­går­dens his­to­rie tre frem ved å blott­leg­ge de­ler av den ori­gi­na­le konstruksjonen. Det er i spen­nings­fel­tet mel­lom det nye og det røf­fe og upo­ler­te han tri­ves best.

- Over­fla­te­ne kan få være litt fryn­se­te i kan­te­ne. Det pa­ti­ner­te opp­tar meg langt mer enn det «fins­li­ge», for­kla­rer Mell­bye til magasinet Bonytt.

Ori­gi­na­le kon­struk­sjo­ner

Etter å ha gjort en rekke spennende grep med leiligheten, løftes funkisstilen fra 30-tal­let frem. For her var lite av det opp­rin­ne­li­ge be­vart. Un­der om­byg­gin­gen har Mell­bye holdt seg til mange av de samme prin­sip­pe­ne fra tid­li­ge­re pro­sjek­ter han har bidratt til, sånn som for­ny­el­sen av Eke­berg-re­stau­ran­ten og av Øst­ba­ne­hal­len i Oslo. Ori­gi­na­le kon­struk­sjo­ner og ma­te­ria­ler er løftet frem, og etter ombyggingen på Bislett flommer lyset inn fra tre si­der.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Historiefortelling

I by­går­den har det fra 1934 vært ut­leie­bo­li­ger. Det at de opp­rin­ne­li­ge kva­li­te­te­ne var rens­ket bort, sy­ntes han var synd.

- Be­ton­gen var det vi kun­ne ta vare på av his­to­rikk. Om det had­de vært ori­gi­na­le dø­rer, kar­mer og hyg­ge­li­ge, gam­le kjøk­ken­inn­red­nin­ger, så had­de vi øns­ket å gjen­bru­ke dis­se også.

Han inn­røm­mer at den his­to­rie­lø­se be­hand­lin­gen av by­går­den ga fri­het til å gjø­re noe helt nytt. Her var in­gen sto­re hindringer. Den ar­mer­te be­ton­gen tå­ler ju­ling, i mot­set­ning til et ty­pis­ke ny­bygg be­stå­en­de av be­tong­ele­men­ter. Å skjæ­re gjen­nom gul­ve­ne gikk knir­ke­fritt.

- His­to­rikk er en fan­tas­tisk kva­li­tet i en tid da tren­der ikke va­rer len­ger enn ti se­kun­der. Jeg kun­ne jo ha gip­set hele kå­ken og latt den frem­stå som helt ny. Men da had­de vi mis­tet noe vik­tig.

Bo­nu­sen med his­to­rie­for­tel­lin­gen er en spen­nen­de ma­te­ria­li­tet. Be­ton­gen og de grå over­fla­te­ne for­sva­res med lys­inn­fall fra tre si­der. Lyset myker opp. Det sam­me gjør den vann­bår­ne var­men.

- Be­tong er et takk­nem­lig ma­te­ria­le å job­be med. Det at det skal være så hardt, er jeg ikke med på. Jeg le­ver et bar­bent liv her oppe, med var­me un­der er be­tong fan­tas­tisk godt å gå på, påstår Mell­bye.

Annonsørinnhold

Stor oversikt: Disse ville Black Week-kuppene gjør du nå

Artikkelen fortsetter under bildet.

Spennende rom og lysinnfall

Når vi spør om hva han an­ser som en vel­lyk­ket bo­lig, sva­rer han kon­tant:

- Et godt rom er et sted hvor jeg fal­ler til ro. Fy­sis­ke kjen­ne­tegn er dags­lys som slipper inn fra fle­re si­der. Her oppe le­ver jeg med se­son­ge­ne og væ­ret – tett på. Litt som på en båt, bare med bed­re for­tøy­ning. Eta­sje­for­skjel­le­ne gir spen­nen­de rom og lys­inn­fall. Dess­uten gir det god mo­sjon – trap­per er un­der­vur­dert som trim!

Artikkelen fortsetter under bildet.

Dansk design

På badet er det innredet med et bruktfunn fra finn.no, som huser vask. Det er en spennende løsning som bidrar til å gjøre hjemmet spesielt. Det er også gjort plass til dansk design i hjemmet.   

- Har du noen gang vært i et ar­ki­tekt­hjem uten sy­ve­ren? spør Mell­bye og ler.

Hans polst­re­de ut­ga­ver er sam­let rundt bor­det som fa­ren, ar­ki­tekt Pim Pam Mell­bye har la­get – man­nen bak Try­vanns­tår­net, som var en stor, tek­nisk ut­ford­ring. Pim Pam var for øvrig bi­drags­yter i Bo­nytt i mange år. Ar­ki­tek­tur­de­bat­ten har Mell­bye med seg fra barn­dom men.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Hemmelig trapp

Trappen som kan trekkes ned fra tak­ter­ras­sen er et resultat av det Mell­bye kaller Reo­dor Fel­gen-tak­ter. Stål­trappen er luf­tig konstruert slik at lyset si­les ned til kjøk­ken­ben­ken når trappen er hevet. Mell­bye har sansen for møbler med dob­le funk­sjo­ner. Det er et sik­kert vår­tegn når trap­pen fires ned for første gang. Først trek­kes to trap­pe­trinn ut av kjøk­ken­inn­red­nin­gen, deretter klatrer man videre på kjøk­ken­ben­ken, for­kla­rer han mens han sen­ker trap­pen til den hvi­ler på ben­ke­pla­ten i stål. Så er kys­ten til tak­ter­ras­sen klar. Men aller først – en kaf­fe!

Kjøk­ke­net er kanskje i største laget for en som la­ger lite mat. Til fest­li­ge an­led­nin­ger er det der­imot per­fekt. Han inn­røm­mer gjer­ne at han bruker kjøk­ken­ben­ken mest til å ut­ø­ve ba­ri­sta-fer­dig­he­tene.

- Jeg er glad i god kaf­fe om mor­ge­nen. Kaf­fe­ma­ski­nen fun­ge­rer i lan­ge pe­ri­oder bra, men så – uten grunn så set­ter den seg full­sten­dig på bak­be­na. Da må jeg vis­ke sød­me­fylte ord inn i kaf­fe­fil­te­ret for å få den til å virke. Den oppfører seg litt som en kvin­ne, fleiper Mell­bye. 

Vil du lese flere slike saker? Meld deg på vårt nyhetsbrev og følg Klikk Bolig på Facebook.