Leiligheten på 47 kvadratmeter på Torshov er ikke som alle andre

Utgangspunktet er ganske ordinært. To rom og kjøkken fordelt på 47 kvm i en andreetasje på Torshov.

Fem vinduer vender mot gaten, ingen mot bakgården.

Da Quentin Le Guen-Geffroy flyttet inn, ønsket han å dyrke boligens kvaliteter og å utnytte plassen optimalt.

Spørsmålet var bare «hvordan?».

- I dag vil jo folk åpne overalt. Det synes jeg virker forhastet. Selv brukte jeg ett år på å tenke og tre år på å bygge, sier han til Bonytt.

Også denne familien gikk mot strømmen.

En rundtur i hjemmet

En tur rundt i Le Guen-Geffroy leilighet er nettopp det; en rundtur. Tar du til høyre i entreen, kommer du inn i stuen – boligens naturlige samlingspunkt.

Så vandrer du gjennom kjøkkenet og videre inn på soverommet.

Hold til venstre, og du er tilbake i entreen. Med unntak av badet, har samtlige rom to åpninger.

- Man går jo ikke rundt i ring hele tiden, men følelsen av alltid å kunne fortsette uten å ende opp i en blindvei – den liker jeg.

I motsetning til de fleste nyere leiligheter, består planløsningen altså av flere mellomstore rom, ingen store.

Egen vri på sosialt kjøkken

Og kjøkkenet er vel snarere et sted for arbeid enn for samtale. Her finnes et vindu omkranset av hyller på den ene siden, og kjøkkenbenk med skap på den andre.

Intet bord, og heller ingen steder å sette seg ned. Eller?

- Kjøkkenet er mer sosialt enn man skulle tro, sier Le Guen-Geffroy til Bonytt, og fisker frem et brett i kryssfiner, oppbevart ved siden av komfyren.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Brettet sklir rett inn i de vannrette sporene han har frest inn i finerplatene som rammer inn overgangen mellom kjøkken og soverom.

Sånn, der kan en kompis sitte og holde kokken med selskap.

Skyves platen inn i sporet over, flukter den med kjøkkenbenken og gir kokken større arbeidsflate.

Med et halvt skritt til siden, har han alt innen rekkevidde: arbeidsbenk, kjøleskap, komfyr, servant, skap og avfallsbeholdere. Omtrent som på kjøkkenet i en liten båt.

Tenker tredimensjonalt

Kompakttenkningen gjennomsyrer boligen, men ikke alle løsningene er like opplagte.

Ta døren mellom stue og entré: Når den står åpen – og det gjør den mesteparten av tiden – stenger den av et volum i hylleseksjonen, og danner et slags kott.

Når Le Guen-Geffroy tenker kompakt, tenker han tredimensjonalt.

Måleenheten er ikke kvadratmeter, men kubikkcentimeter.

Inne på badet er himlingen over vasken nedsenket. Her har han gjemt varmtvannstanken, egentlig uten at det går på bekostning av noe som helst.

Åpningen til volumet finnes bak et av de grepsløse frontene i skapveggen ute i entreen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Eier ikke TV

Men hvor har han gjemt flatskjermen?

- Jeg har ikke hatt tv siden 1998, og det er ikke bare fordi den representerer et møbleringsproblem. Spørsmålet er snarere hvor vedovnen skal stå, sier Le Guen-Geffroy.

- Det opplagte svaret er «i hjørnet», men jeg ønsket en mer sentral plassering for å få større glede av flammene, legger han til.

Dette ble mulig ved å forlenge røykrøret én meter opp og to meter til venstre. Som bonus kan han nyte godt av varmen som røyken avgir på sin vei gjennom røret, og som ellers ville gått rett i skorsteinen.

Nå da rommets hovedattraksjon hadde fått sin plass, designet han oppbevaringsseksjonen. Hyllesystemet dekker hele veggen, og inndelingen er tydelig basert på ovnen og tingene han hadde med seg: Rektangulære kamre til gulvhøyttalerne og kvadratiske til vinylplatene.

Til cd-ene har han laget hyller i to rader, der den forreste kan rulles til side for å gi tilgang til den bakre.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Tenk, tegnet og snekret selv

Le Guen-Geffroy sin forkjærlighet for kryssfiner er åpenbar. De lyse, voksede trefiberplatene går igjen overalt.

- Materialet er både anvendelig og prisgunstig. Dessuten liker jeg utseendet. Marmoreringen i bjørka er liksom avslappet. Man kan glede seg over den om man vil, eller la være, den blir aldri påtrengende.

Le Guen-Geffroy har tenkt, tegnet og snekret selv. Slik har han fått det som han ville, og holdt kostnadene nede.

Likevel regner han det ikke som et lavbudsjettprosjekt.

- Det jeg har spart på å snekre selv, har jeg brukt på andre ting, sier han og lener seg på spisebordet.

Det rikker seg ikke. Bordplaten er riktignok laget av linoleumsrester fra kjøkkengulvet, men understellet er av metall. Mye metall.

- Tingene mine er tyngre enn nødvendig. Jeg vil at de skal holde lenge. Der ligger luksusen for meg.