Slik skal vi bo i fremtiden

Spørsmålet som preger samfunnsdebatten for tiden er: "Hvor skal vi bo?", slik temaet blant annet var i en debatt i Litteraturhuset sist mandag. En av løsningene på boligmangelen i bysentrum kan være rommene mellom bygårdene.

I storbyer som Tokyo, New York og London, hvor tomteutnyttelsen er ekstrem, dukker det stadig opp eksempler på hus som er velfungerende på små tomter.

Et eksempel er The Shadow House tegnet av arkitektekteparet Sophie Goldhill og David Liddicoat som ligger London. De syklet rundt, utforsket bakgater, kikket over gjerder, hele tiden på jakt etter et lite gjemt, glemt sted.

Resultatet ble en oppsiktsvekkende enebolig som blant annet mottok The Royal Institute of British Architects Award i fjor.

I Oslo begynner tilsvarende problemstillinger å dukke opp, for det er liten tvil om at det er et økende behov for sentrumsnære boliger og næringslokaler. Særlig med tanke på at det fortsatt er et politisk flertall for å holde markagrensen hellig.

Som svar på utfordringer foreslår to unge norske arkitekter Hogne Øye Sætre og Jørn Are Vigestad Berge i Perfekt arkitekt å bygge i byens mellomrom.

Microtomter

Eneboligen er ønsket i Langes gate i Oslo på en 3,6 meter bred tomt. Det mener de gir en romslig bolig på størrelse med tilsvarende rekkehus ellers i byen. Arkitektene hevder de kan klare seg på mellom to og fire meter brede tomter, som er mellom 6 og 20 meter dype. De foreslåtte utbyggingsprosjektene er altså mer ekstreme enn det man har sett tidligere.

Blir prosjektet godkjent av myndighetene vil 1800-tallsbebyggelsen få et moderne tillegg med tre- og glassfasade.

- Dette er kanskje ikke noe alle vil ha, men helt sikkert noen som vil elske. Slike boliger mener vi det er behov for i dagens marked der nesten alt som bygges er boliger mange kan godta, men som ingen egentlig vil ha, forklarer arkitekt Hogne Øye Sætre overfor bonytt.no

Stundentboliger

Et tilsvarende prosjekt i Seilduksgata er noe annerledes enn eneboligen og er tegnet som studentbolig med atelier på gateplan, og på toppen er det en takterrasse. Tomten er 2,4 meter bred, og er kanskje mer egnet for midlertidige bosituasjoner

- Vi er avhengig av både godvilje fra myndigheter og ikke minst interesserte og visjonære tomteeiere. Vi mener slike småhusprosjekt kan ha mye å si for byen som helhet og ikke minst for lokalområdet de blir oppført i. De kan gi liv til gata og tilby boformer som bidrar til variasjon både i bygningsmasse, men også i persongalleriet i byen, utdyper Øye Sætre.

Noen fortteningsprosjekter står allerede klare. Boligkomplekset i Parkveien 5 i Oslo, tegnet av KIMA Arkitektur, er et godt eksempel. Her har Infill AS vært byggherre, et selskap som i likhet med hovedstadens tannleger har bestemt seg for å fylle uhensiktsmessige hull.

I fjor uttalte Infill til bonytt.no at det lå cirka 350 potensielle inneklemte tomter innenfor ring 2, dog noe større tomteareal enn det arkitektene Hogne Øye Sætre og Jørn Are Vigestad Berge ser for seg.

Men visjonen er den samme: Bakgrunn for ønsket er at fortetting letter på boligbehovet uten å øke utstrekningen av byen. Slik kan du altså bygge uten å true hverken markagrensa eller grønne lunger. Klimautfordringene gjør det også nødvendig å utvikle nye måter å bygge på, mener de.

Hengemyr av regler

Adm. direktør Baard Schumann i Selvaag Bolig skrev denne uken en kronikk i Aftenposten hvor han påpekte at utbyggerne blant annet hindres av rigid regelverk som demper boligbyggingen. "Vi har materialer og teknologi, men en hengemyr av regler og forskrifter hemmer boligutviklingen og sørger for at boligmarkedet er i utakt med realitetene."

Hogne Øye Sætre understreker at vi i fremtiden må kutte forbruk og avfall i forbindelse med oppføring av bygg. Og at vi blir nødt til å redusere energibruken i eksisterende og nye bygg, samt redusere transportbehovet mellom boliger, arbeidsplass og sentrumsfunksjoner.

- Sammenlignet med en frittstående enebolig vil du også halvere behovet for isolasjon og fasadematerialer. En slik utfylling av tomrommet mellom to eksisterende bygg vil også minimere energibruken til nybygget. Dessuten vil eksisterende bygg få en fasade mindre å vedlikeholde og tape varme gjennom, fortsetter han.

Bra med kreative innspill

Førsteamanuensis ved Markedshøyskolen Erling Dokk Holm med doktorgrad fra Arkitekt- og designhøyskolen, er positiv til slike huleromsprosjekter.

- Byen blir mer urban av det. Problemet er at slike boliger gjerne blir veldig dyre. Dessuten er det ikke ubegrenset med slike tomter, men alle monner drar, sier han til bonytt.no

Hogne Øye Sætre mener imidlertid at deres byggesystem utnytter eksisterende bebyggelse, og derfor er billigere enn vanlig boliger.

President Kim Skaara i Norske arkitekters landsforbund (NAL) sier til bonytt.no at han er glad for kreative innspill i den boligpolitiske debatten.

- Hvor mye av det som blir noe av får vi jo se, men alle bør få komme med nye tanker i den endringsprosessen vi nå er midt oppe i. Vi har fortsatt landsbytradisjonen så sterkt i bakhodet i Norge at nye visjoner bare er positivt. Likevel bør det være en viss snev av realisme i dette hvis ikke tåkelegges bare debatten.

I debatten på Litteraturhuset sist mandag var Bård Folke Fredriksen, byråd for byutvikling i Oslo (H), opptatt av at det var arealer nok i hovedstaden. "Det må være lov å ta i bruk hele byen", uttalte han, og var ikke like opptatt av den gryende urbaniseringsprosessen i Norge - at mange ønsker å bo i gangavstand til sentrum...

Les også:

Disse hyttene liker nordmenn

Så ofte bør du vaske terrassen

Se Bonytts inspirerende interiørbilder

Hvor ofte bør du bytte smokk