Arkitektur: Knut Hjeltnes-villa på Rennesøy ved Stavanger
Så kul kan er norsk villa bli
Det arkitekttegnete Rennesøy-huset får toppkarakter av ekspertene.


- Dette huset er bygget i et vakkert, særpreget beite- og gårdslandskap, sier professor arkitekt MNAL Knut Hjeltnes som har tegnet prosjektet.
- Her veksler det mellom småkuperte åsygger, høye trær med vide trekroner og jorder så langt øyet rekker, sier han til bonytt.no
Arkitektur i toppklasse
Den profilerte arkitekten har også tidligere laget eneboliger med en unik form og en varsom tilpassing til tomten. Se blant annet denne oppsiktsvekkende panoramaboligen på Holmlia i Oslo og Bærums-villaen i heltre.
Gullalder i norsk arkitektur
Rennesøy-boligen vi viser her inngår for øvrig i Nasjonalmuseets utstilling SPOR, Norsk Arkitektur 2005-2010, som er åpen til 21. august.
- Denne stormønstringen viser at norsk arkitektur for tiden er inne i en gullalder, mener VGs arkitekturkritiker Lars Elton.
Bølget passer for boliger
- Dette bølgende terrenget byr nær sagt over alt på fristende steder, knauser og randsoner å bygge nye bolighus på - uten noen form for maskinell bearbeiding av tomten, utdyper arkitekten.
Grunnmur fra grisefjøset
- Vi kunne ellers bygge dette nye huset for familien (som kan se tilbake på fem generasjoner på gårdsbruket) på grunnmuren av et gammelt grisefjøs. Dermed kunne vi la arealene som er ypperlig egnet til jorbruk forbli urørte, legger Hjeltnes til.
Et forbilde
- Arkitekt Knut Hjeltnes unyttet potensialet som lå i den spesielle tomten på Rennesøy på en forbilledlig måte, kommenterer Nina Berre, avdelingsdirektør arkitektur i Nasjonalmuseet.


- Han tok hensyn til både de kulturelle forhold og historien på stedet. Han fikk med seg de særegne kvalitetene som lå i utsikten, steingjerdene samt restene av det gamle grisefjøset, grunnmuren inn i prosjektet, sier hun til bonytt.no.


Et gjennomtenkt hus
- Og planløsningene er som i de andre av Hjeltnes prosjekter gjennomarbeidete. Her har rommene både praktiske og visuelle kvaliteter.
Rennesøyvillaen har blant annet en såkalt dobbelt kjerne som rommer både trapp, skap-og hylleløsninger og kjøkkenbenk.
Både kvalitet og prisgunstig
- At huset i tillegg ble reist under budsjett, viser at det er mulig å effektivisere virkemidlene i byggeprosessen og samtidig utvikle en høy kvalitet på prosjektet. Det er en annen interessant side ved dette huset, sier Berre på e-post til bonytt.no.
Grisehuset ble grunnmur
- Inngangsområdet til huset defineres, som det heter på arkitektspråket, av både nye og gamle steingjerder, mens selve bygningskroppen står på påler - samt grunnmuren til et gammelt grisehus, forklarer arkitekt Hjeltnes.
Massivtre og fibersement


Selve bygningskroppen har en usymmetrisk form og både gulv, vegger og tak er bygget av prefabrikerte massivtrelemeneter i gran. Utvendig er Rennesøy-boligen kledd med fibersementplater.
Mye hus for pengene
Disse uvanlige materialvalgene, pluss eiernes egeninnsats bidro til å gjøre boligen rimeligere enn forventet. Huset ble ferdigstilt i 2005, og prisen på de knapt 120 kvadratmetrne ble omtrent 2,2 millioner kroner, i følge Bo Bedre.


Nordisk modernsime i høyset.

- Dette prosjektet bekrefter arkitekt Knut Hjeltnes posisjon som en våre fremste arkitekter. Han representer og viderefører den nordiske modernisme slik den blant annet ble utviklet av Sverre Fehn, sier kritiker Lars Elton.
- Her er det både originalitet, ærlighet i materialene og ydmykhet overfor landskapet, mener Elton.
Sjarmert av designet
Elton legger til at han umiddelbart opplevde huset som litt fremmed, men at han ble nærmest sjarmert av boligen da han fikk studert hvordan huset som ligger i skogkanten, dukker opp under de høye trærne litt nærmere.
Personlig innredning
- Det er ellers spennende å registrere at en så stram og moderne villa kan ta opp i seg en så personlig innredning som familien på Rennesøy har laget. Dette viser litt av fleksibiliteten i moderne arkitektur. Prosjektet bekrefter tesen om at arkitektur først og fremst er en ramme.



Bruker forholdene på tomten
- Det interessante ved både dette Rennesøyhuset- huset og de tre andre eneboligene som presenteres i Spor-ustillingen; Farm House av Jarmund& Vigsnæs/Villa Borgen/Nilsen av Brendeland& Kristoffersen og Bjørneveien av Dahle Breitenstein arkitekter, er at de får sin egenart ved å utnytte forholdene der de er bygget på en original måte, avslutter direktør Nina Berre.

Les også:


Over 1000 inspirende bilder...
Kule småhus har du aldri sett maken til