Er dette Norges flotteste fjellhytte?
Arkitekt Carl-Viggo Hølmebakk har tegnet en hytte som går fullstendig i ett med naturen.
Hus og hytter som går i ett med fjellnaturen er en hundreårgammel tradisjon her til lands.
Tenk bare på de gamle stein jakthyttene i høyfjellet og DNT turisthyttene som åpner det barske landskapet vårt for tusenvis av unge og voksne fjellentusiaster hvert eneste år.
Av moderne arkitekturprosjekter i fjellet er det særlig den raffinerte Kvitfjell-hytta til JVA, designhotellet i Hurrungane og Skeikampen-hytta til Preben Holst som utmerker seg.
En aktuell arkitekt
Carl-Viggo Hølmebakk er flere ganger prisbelønt for sine markante bygninger. Blant annet for Sigrid Undset-museet Bjerkebæk i Lillehammer.
I øyeblikket er han ekstra aktuell med det nye, spektakulære utsikt- og besøkssenteret ved turistmagneten Vøringsfossen. Dette prosjektet til hundre milloner kroner forventes ferdig i 2016.
Utsikt over storslått natur
Denne Rondane-hytta åpner seg også mot fjellnaturen.
- Bygningen på 110 kvadratmeter er tegnet til en jakt-og friluftsengasjert familie med to barn, opplyser Hølmebakk til Hytteliv.no
- Og det var familens interesse for nærhet med naturen og tomten på toppen av høydedraget som ga meg ideene til hyttas langsmale form og de enkle, veggfaste innredningene, utdyper arkitekten.
Hølmebakk fant det beste stedet
Etter gjentatte besøk på tomten, til ulike årstider, fant arkitekt Hølmebakk til slutt det optimale sted å plassere den langstrakte bygningskroppen i terrenget.
Det er bak en lav, liten kolle helt i forkant av eiendommen.
Alle rom vender mot Rondane
Stuen med kjøkken litt bakover i bygningen grenser nettopp ut mot denne lave kollen. Rekken av soverom ligger som en egen fløy til høyre for kjøkkenet.
Alle disse fem rommene og sonene i front av hovedhuset har et praktfullt utsyn over de majestiske fjelltoppene i Rondane i nordvest.
Våtromhus og et vindfang med utsikt
På motsatt side av hytta, altså mot øst og morgensolen ligger et toetasjers såkalt våtromhus. Her er det blant annet baderom.
Mellom disse to hovedkroppene i anlegget går et overdekket vindfang. I tillegg til å skjerme de to inngangspartiene fra hverandre gir dette mellombygget hytta en raus uteplass mot sørøst.
Flere steder omkring hytta er det laget enkelte grusete områder og gangstier.
Synlige konstruksjoner
Huset er bygd opp av stolper og dragere som ikke er kledd inn på noen måte. Hoveddragerne i taket har et svakt fall.
Dette gir bygningen både karakter og store romopplevelser.
Innvendige tak og vegger er kledd med furu kryssfinerplater.
Spesielt tak
De store kryssfinerfeltene oppe i taket er ubehandlede. De mindre feltene er malt i femten ulike, duse farger og platene er plassert slik at de til sammen gir en bestemt, grafisk virkning.
Dette spesielle mønsteret gir nemlig både rytme og spenning i interøret.
Gå på betong og furu
I de gangsoner der det mest tråkk er det lagt slipt betong.
Ellers består gulvet av heltre furuplank.
For å bevare og understreke det diskre stiluttrykket til hytta er det brukt betong også i kjøkkenøy, stuegulv og peiskappe.
Treverk og tjære
- Ellers er det verd å merke seg at de store glassfeltene i hytta ble montert direkte inn i veggkonstruksjonene ved hjelp av blant annet vinkelprofiler i galvanisert stål, sier Carl-Viggo Hølmebakk.
Ytterveggene av kjerneved furu ble behandlet med tjære.
- Dette gir fine nyanser og spill i treverket, avslutter arkitekten.
Se mer:
Er dette Norges råeste sjøhytte?
Dristig bruk av glass i setergrenda
Denne villaen er et signalbygg
