Arkitektur: Tilbygg på gårdshuset
Nærmere hestene kan du ikke bo
Familien ønsket å leve så tett som mulig på sine firbeinte venner.
Byggfakta
Bruttoareal: Ca. 300 kvm
Byggekostnader: Ca. 5 kr mill. (inkl. basseng som ennå ikke er ferdig).
Arkitekt: Niels Marius Askim www.askim-lantto.no
Entreprenør: Krefting & Thiis AS
I dette huset har man fritt utsyn til hester; både fra kjøkkenbenken, spisestuen, og fra peisestuen.
Store vinduer vender mot paddockene rett utenfor, der veltrente spranghester spankulerer grasiøst omkring.
Hestene bestemte
Beboerne ble oppslukt av hester for tre år siden. For å dyrke interessen oppsøkte de stadig et ridesenter.
Men det holdt ikke i lengden. Familien ønsket å leve tettere på dyrene, og gjøre hobby til livsstil.
På et lite høydedrag langs veien mot Nannestad fant familien drømmetomten.
Her var det allerede en låve, en stall, et stabbur og et våningshus med et tilbygg fra 80-tallet. Men mye måtte settes i stand før tobeinte og firbeinte kunne flytte inn.
Tilbygg i hver ende
Arkitekt MNAL Niels Marius Askim fikk oppgaven å bygge våningshuset om og ut.
- Samliv med hestene var det overordnede målet for prosjektet. Da gjaldt det å ha mest mulig utsyn, sier beboeren.
Nøkkelen ble å lage et tilbygg inntil vestsiden av huset, med store glassflater mot gårdstunet i sør og paddockene i nord. Og en gedigen betongpeis på endeveggen.
I likhet med hovedhuset er også tilbygget en saltakskonstruksjon. Men ytterpanelet er mørkbeiset, og taket er av blikk.
Tilførte huset historikk
- Vi har tilført en historikk i bygningsmassen.
- Vi ønsket å markere, ikke tilsløre, at tilbygget er oppført i en annen tid, forklarer arkitekten.
Samtidig gikk verken arkitekt eller byggherre av veien for å slette litt historikk:
- Åttitallstilbygget med svømmebassenget på motsatt ende var rufsete, og satte bygningen i ubalanse.
Derfor ble tilbygget revet - helt ned til bassengkanten - og erstattet av et nytt tilbygg i samme stil som på vestfløyen.
Både vegger, himling og peis er i grå betong, og kunne nok motstått tungt artilleri.
Men dette er alt annet enn en bunker. Det er her familien samles om kvelden, og det er her de har nærkontakt med kulturlandskapet.
- Dette er både peisestue og overvåkingssentral, sier beboeren.
Betongen er slett ikke så kald og uvennlig som ryktet vil ha det til.
Avtrykket fra forskalingsplankene er tydelig mange steder, og bartreets årringer gjør at det steinharde materialet antar et varmt, organisk preg.
Dessuten magasinerer betongen varme slik at det er godt og lunt her inne lenge etter at bålet har brent ned.
Åpen akse
Siktlinjene fra peisestua er uendelige. I hvert fall kan man se helt til Romeriksåsene flere kilometer unna.
Også innvendig har siktlinjene blitt forlenget. Den opprinnelige rominndelingen er forlatt, og det er åpnet opp mellom rommene.
Dermed kan man nå se gjennom alle de tre bygningskroppene: fra peisestuen, gjennom spisestuen og kjøkkenet, gjennom bassenget og ut gjennom vinduet på andre siden - tjuefem meter unna.
Vindu mot fortiden
I tillegg til å åpne opp og modernisere, var beboerne også opptatt av å dyrke husets særpreg og lokale forankring.
Bygningen var opprinnelig en seter, og ble flyttet fra utmarka og til gården en gang på begynnelsen av 1900-tallet. At huset er konstruert i laftet tømmer var ikke lett å se da beboerne overtok.
For å fram historien i veggene, er panelet fjernet og deler av tømmeret eksponert - nærmest som vinduer inn til fortiden.
Nytt panel i ubehandlet bjørk forsterker trepreget og fremhever kontrasten mellom før og nå.
Også rødfargen på gulvene er valgt ut for å dyrke stedets egenart. Fargevalget er nemlig ikke inspirert av malingsprodusentenes lokkebrosjyrer, men fra de omkringliggende låvene og stabburene.
Slik oppstår et samspill mellom interiøret og omgivelsene utenfor.
Effekten er kanskje ikke åpenbar, men den er der.
Les også:
Ikke mye A4 med dette trekanthuset
Denne saken ble første gang publisert 09/09 2010, og sist oppdatert 29/04 2017.