Moderne norsk arkitektur
Moderne arkitektur i Østerdalens skoger
I Østerdalens skoger har arkitektene fått leke seg med naturen.
Byggherre Gunnar Bloch Røsand ville ha et oppsiktsvekkende enkelt hus som tok mest mulig hensyn til den flotte reinlavvegetasjonen og de ranke furutrærne på den store naturtomten hans i Os i Østerdalen.
Hakeslepp midt i skogen
De unge arkitektene i Huus og Heim Arkitektur tok ham på ordet, og det til de grader at du får nesten hakeslepp av dette lille(85 kvm), høyreiste huset - "katedralen", som byggherren selv kaller det.
Terrasser til to sider
Gavlene på begge ender av bygningen er trukket litt inn og slik blir det en terrasse høyt hevet over terrenget i begge ender av huset.
Herfra er det overblikk rett ut i Østerdalsnaturen, samt ly for vær og vind.
Nøkternhet i høysetet
- Bygget er rent i formen og med knappe detajer. Den røffe materialbruken gjør at huset går fint sammen med tradisjonelle trehus i området, sier arkitektene Aslak Hanshuus(1974) og Børge Opheim (1978) til klikk.no
Betatt av lyset
Eieren, som er kunstner, er betatt av alt lyset som det arkitekttegnete huset hans åpner for.
Og han kan fra tid til annen vente på blåtimen, overgangen mellom dag og kveld samtidig som han sitter mellom skinnet fra ilden fra ovnen og det dramiske lysskjæret fra de høye vinduene.
- Noen ganger føler jeg det som trærne kommer rett inn i stuen, forteller han.
Skogens katedral
Det var spennende å innlede dialogen med de unge arkitektene, synes Gunnar Bloch Røsand.
Han fikk et hus med helt andre kvaliteter enn det han var vant til.
- Men til tross for det moderne stiluttrykket og de store vinduene, står dette huset utmerket til de gamle bygningene omkring her i Østerdalen.
- Utvendig er bygningen kledd med malmfuru låvepanel. På grunn av det tørre klimaet kan det stå ubehandlet.
.
Høy på arkitektur
Byggherren er glad for at han turte å la arkitektene gjøre huset så høyt og lyst.
Dette forhindret imidlertid ikke at han følte at han flyttet dypt inn i skogen da huset var ferdig.
Poesiveranda
Messaninen som svever over hovedrommet er en sak for selv.
Der oppe ser eieren ut på tretoppene rett utenfor huset. Han kaller dette utkikkspunktet for sin poesiveranda.
Den er resultatet av at han fortalte arkitektene at han gjerne ville ha et fristed, en egen veranda for å lese lyrikk og skrive litt selv også.
Detaljer som teller
Han setter også stor pris på de spesielle detaljene som arkitektene har klekket ut.
Av favorittene hans er det synlige bindingsverket i veggene.
Det utnytter i tillegg en eldgammel byggeteknikk der bæreveggene er føyd sammen med tapper og kiler - uten bruk av spiker.
Egeninnsats
Eieren har gjort endel på huset selv også. Han har blant annet tegnet kjøkkeninnredningen, og den himmelhøye pipa har han murt på egen hånd.
Det er mange som kommenterer det lille "store" huset i skogen.
Det er blitt vanlig å kalle det en skogens katedral eller et smykke.
Men med de mange åpninger og utganger, syv stykker i tallet, kunne det vel like godt kalles et revehi?
Les også:
Er dette verdens kuleste villa?
.
Denne saken ble første gang publisert 08/05 2011, og sist oppdatert 29/04 2017.