Et hus for barna på dagen og de voksne om kvelden

En av de mest kjente problemstillingene for enhver boligeier er lagringsplass.

Noen tester ut smarte løsninger og stuver blant annet rotet bort under trappene.

Men de fleste av oss er likevel ganske tradisjonelle og forsøker å plassere tingene i skap eller i boder.

Arkitekten til denne huseieren ville det helt annerledes. Her ble gulvet bygget som en gigantisk leketøyskasse, som fungerer som lekeplass på dagtid og som sittegruppe på kveldstid.

For arkitektene i Austin Maynard Architects var hele prosjektet snakk om å alliere seg med barnet og dets glede ved å rote.

- Trikset er å jobbe med det kaoset barnet skaper, i stedet for å forsøke å lære barnet å være ryddig, forklarer Austin Maynard.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Kledde fasaden i metall

Huset ligger i Melbourne, Australia, og opprinnelig stod det en bungalowlignende, énetasjes bygning på eiendommen.

Oppdraget fra byggherren, en alenemor med en krevende lederjobb, var å skape et hjem som var gjennomtrukket med lys og hvor kaoset etter aktive barn lett kunne gjemmes.

- I den nye delen ga vi henne et gulv med en enorm lekekasse, som lett kunne omgjøres til en sittebenk på kvelden.

Den opprinnelige fasaden og to av rommene ble beholdt, mens et stort åpent hagerom skiller den nye og den gamle strukturen.

Husets bakfasade vender mot den mest solintensive retningen. Eieren opplevde det ubehagelig å oppholde seg på denne siden mens solen var på sitt høyeste.

- Vi bestemte oss for å kle bakfasaden med et hvitt, perforert metallhylster som reflekterer sollyset, men også filtrerer det videre innover i bygningen, beskriver Maynard.

Mellom hylsteret og den opprinnelige fasaden er det et volum som fungerer som en bakhage. På soldager vil hylsteret oppleves massivt og beskyttende, mens det på overskyede dager og i skumringen blir langt mindre bastant, nesten som om en blondegardin er trukket ned over fasaden.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Feier i stedet for å plukke

- Barns beste venn er gravitasjonen. Den hjelper dem å få tingene ned på gulvet. Men i dette huset har vi gjort gravitasjonen til foreldrenes beste venn, forteller Maynard.

- Så i stedet for at foreldrene hele tiden skal plukke opp og rydde bort, har vi skapt om gulvet til en stor leketøyskasse som svelger alt rotet.

Det innebærer at når leker og legoklosser skal ryddes inn, er det kosten som tas frem og kaoset feies inn i kassen, som har løse lemmer både i front og på toppen.

- Den fungerer også som et gjemmested for barna, legger Maynard til.

Om kvelden er det de voksne som tar over. Da lukkes lekekassen og den omgjøres til en sittebenk.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Korridorer er bortkastet plassbruk

En grunnleggende tanke hos arkitektene da de skapte interiøret, var at korridorene skulle være noe mer enn bare tilførselsveier mellom rommene. For Maynard og hans kolleger hadde gangene ingen verdi om de bare skulle være tomme.

- Vi liker å gi korridorene en dobbel funksjon, derfor opptar kjøkkenet deler av den tidligere gangen, forklarer han.

Det innebærer at deler av det arealet kjøkkenet opprinnelig okkuperte har blitt brukt som oppholdsrom.

Oppe i annenetasje kan hele den ene veggen på det store soverommet skyves til side, slik at rommet blir to meter lengre.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Godt lydmiljø

Den samme bruken av perforert metall gjenfinnes også innvendig i huset, blant annet i trappene.

- Vi har forsøkt å skape trapper som er lette, men samtidig robuste.

De perforerte trappene og etasjeskillerne har også skapt et lydmiljø som gjør at stemmer bærer mellom etasjene og ikke stoppes av massive trapper og gulv.

- På den måten er det ikke nødvendig å være i samme rom eller etasje når man skal snakke sammen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Plassbygget badekar

Baderommet var lite, og størrelsen på det ble ikke endret på under ombyggingen. Men likevel har det blitt større.

- Vi satte inn store vindusflater, og på den måten skapte vi et lyst og solrikt baderom som oppleves større, beskriver Maynard.

Det ble også satt inn et plassbygget badekar, for å unngå arealer hvor urenheter kunne gjemme seg.

- Når man plasserer et badekar i et lite rom, skapes det små gjemmesteder for skitt og støv. For å unngå dette, og for å forme et baderom som var lett å holde rent, bygget vi et badekar av fiberplast som går helt ut til veggene, med kun en liten glippe for å la overskuddsvann renne ned i sluket under karet.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Minst mulig belastning for miljøet

Ett av grunnprinsippene for Austin Maynard Architects er bærekraft. Det løper gjennom i alle deres prosjekter, så også i dette huset.

- Vi designet huset slik at det kunne dra mest mulig nytte av sollyset og klimaet, slik at blant annet oppvarmings- og kjølebehovet reduseres.

Yttertaket er hvitt, for å reflektere mest mulig av sollyset, og på den måten redusere den innvendige varmeproduksjonen om sommeren. På taket til tilbygget er det også montert solcellepaneler.

Videre er behovet for innvendig luftkjøling redusert ved aktiv bruk av solskjermingssystemer.

En stor vanntank er gravd ned for å samle regnvann, som igjen brukes i husets vannklosetter og til hagevanningen.

Vil du lese flere slike saker? Meld deg på vårt nyhetsbrev og følg Klikk Bolig på Facebook.

Denne saken ble første gang publisert 09/03 2016, og sist oppdatert 30/04 2017.