Arkitektur: Chilensk fjellhytte
I fjellene i Chile bygger de i stein
Hytta ble bygd for å utfordre det ekstreme klimaet og omgivelsene.
Byggfakta
Arkitekter: Nicolás del Río, Max Núñez/dRN Arquitectos
Samarbeidspartner: Oltmann Ahlers.
Sted: Farellones, Las Condes, Chile.
Bebygd areal: 140 m2.
Byggeår: 2008.
Oppe i den chilenske delen av Andesfjellene ligger denne hytta.
Arkitektene i dRN architects kaller den selv et monument.
Den ble konstruert slik at den både skulle gi utsyn utover dalen, men samtidig stenge for innsyn og ikke ha for mange vindusflater som slipper ut varme. Byggets grunnprinnsipp var maksimal utnyttelse av tilgjengelig plass i et ekstremt klima.
"Det intense lyse som reflekteres i snøen, sammen med behovet for et minimalt varmetap gjennom vinduene, er viktige elementer når man bygger i fjellet. Dette var også viktige prinsipper for fjellhyttene som ble bygget på 60-tallet. Disse hyttene var kjennetegnet av små rom og tykke yttervegger med meget små vindus- og døråpninger", skriver arkitekturnettstedet Archdaily om dRN Arquitectos sin konstruksjon.
<br/> <small> <a href="http://maps.google.com/maps?f=q&source=embed&hl=en&geocode=&q=Farellones&sll=-33.410666,-70.551109&sspn=0.420709,0.610428&ie=UTF8&hq=&hnear=Farellones,+Santiago,+Chile&ll=-33.314463,-70.372925&spn=0.803328,1.167297&z=9" style="color:#0000FF;text-align:left">View Larger Map</a> </small> </p> </div>
I en skråning
Hytta ligger på 2000 meter over havet, og ble plassert i en skråning med to støttemurer på henholdsvis over- og nedside.
Disse definerte et byggeområde på 12 x 10 meter, som lå drøye syv meter nedenfor en vei.
I tillegg til å bevare murene, var det viktig å ta vare på terrenget og omgivelsene.
Noen få, sparsomme trær ble viktige, siden det ikke er så mye vegetasjon å finne i 2000 meters høyde i Andesfjellene, sier arkitektene på sin hjemmeside.
Les også: Slik tar du vare på juletreet
Monumentalt bygg
Hyttene som ligger rundt er gjennomgående tradisjonelle i sin form. dRN Arquitectos valgte å bygge et motstykke til dette.
De foreslo å reise et monumentalt bygg i stein som delvis fyller den angitte plassen.
Minimale vindusåpninger ble plassert på strategiske steder i bygningskroppen, slik at de slipper inn lys til utvalgte steder i huset, samtidig som de skulle ramme inn deler av naturen når man så ut gjennom dem.
I tillegg skulle vinduene hindre innsyn fra naboene.
Bryter opp bygningskroppen
Samtidig som de reiste en monumental steinkube, ble steinkuben utstyrt med elementer som henger utenpå bygningskroppen og bryter denne opp, og nærmest fremstår som egne enheter.
Blant annet en horisontal vinduskasse som strekker seg over hele kuben i front. Innvendig er kassen innredet med en sittebenk i hele lengderetningen.
På toppen av bygningen ligger også en annen, transparent bygningskropp. Denn fungerer som inngangsparti til bygningen, og om kvelden lyser den opp omgivelsene som en stor lyspære.
For å knytte hele bygningskroppen til den bakenforliggende bakken og veien, ble det anlagt en stålbro på toppen.
Les også: Dette må du huske før jul
Lag på lag
I disse høyder er det bare mulig å bygge i omtrent seks av årets tolv måneder. Derfor var det nødvendig med en hurtig gjennomføring.
Det ble derfor bestemt å bygge en prefabrikert stålramme som ville redusere sammenstillingstiden.
Metallburet ble så dekket med ulike lag med isolasjon og materialer, tilnærmet etter samme prinsipp som påkledningen for en fjellklatrer:
Mot innsiden ble det først satt opp et lag med finér. Dette skulle skape en varm atmosfære innendørs. Deretter et dobbeltlag med isolasjon som ble lagt inn i stålkonstruksjonen, så en vanntett membran, og til slutt ble ytterkledningen i svart skifer lagt.
"Kledningen har en god motstandsdyktighet mot de ekstreme klimaforholdene som eksisterer på denne høyden. Materialvalget knytter også hytta opp mot de gamle steinbuene i nærheten", sier arkitektene på sine sider.
Ytterkledningen er ikke en del av konstruksjonen, slik man finner i mange av de omkringliggende bygningene. Dette understrekes ved at kledningen løper både vertikalt og horisontalt, og at den ikke når ned til bakken.
Les også: Stem på årets hus
Plassproblem
En av utfordringene med slike fjellhytter er at de ofte må romme flere mennesker og mer fjellutstyr enn de egentlig var beregnet for, samt at det er behov for å kunne lagre mye ved innendørs.
Arkitektene løste dette ved å dele bygningskroppen inn i tre uavhengige nivåer.
I første etasje ligger fire små soverom, på neste etasje ligger fire oppholdsavdelinger for matlaging, spising, avslapping og lek.
I øverste etasje ligger inngangspartiet med tilstrekkelig plass til å lagre alt fjellutstyret.
Les også:
Biler som blir billigere etter nyttår
Denne saken ble første gang publisert 03/01 2010, og sist oppdatert 29/04 2017.