- Han som bygget stedet, var opptatt av å skape stemning

Selv med plassering tett på alpinanlegget er hyttetunet skjermet, og har en intim atmosfære.

Publisert Sist oppdatert

Stjernehimmelen over Oppdal gjorde inntrykk da Harald Tronstad kom hit første gang med tog fra Trondheim. Lufta var så klar, himmelen så nær.

– På tunet var det halvannen meter med snø. Jeg festet meg ved hvor godt bygningene harmonerer selv om de er fra ulike århundrer, forteller han.

Spesielt godt likte han den åpne grua i gårdshuset, som han kaller fjøset. Å tenne opp der ville nok skape stemning, tenkte Harald.

Med flere bygninger så han muligheten til å samle slekt og venner på ett sted uten å måtte bo oppå hverandre. Dessverre tapte han budrunden.

Overraskelsen var derfor stor da han noen måneder senere fikk telefon om at stedet likevel kunne bli hans. Noe hadde kommet i veien for de andre.

Se bilder i fotogalleriet under.

RØDVINSKROK: Etter lange dager ute er det godt å krype opp i sofaen foran peisen. Harald påstår at sofaen er godt impregnert – av rødvin. Sofa fra Ikea, gyngestol fra Oppdal Møbelsenteret. (FOTO: Per Erik Jæger)
INNFLYTTER: ”Fjøset” tilhørte opprinnelig en gård på Oppdal og ble fraktet hit av forrige eier. Den har både bad, grue og kjøkken. (FOTO: Per Erik Jæger)
TRADISJONSTRO: Stabburene er av nyere dato og fungerer som gjesterom. Stilen er inspirert av de gamle husene. (FOTO: Per Erik Jæger)
SOV I RO: Harald sover ekstra godt med vinduet åpent, så den friske fjelluften fyller rommet. På gulvet er det Oppdalsskifer. (FOTO: Per Erik Jæger)
GODT OG VARMT: Når det fyres i både peis og vedovn, brer varmen seg i hele hytta. Jøtulovn fra 1911. Peisdørene er laget av Frank Smed. Lykt etter Haralds bestemor. (FOTO: Per Erik Jæger)
GJESTEROM: For å gjøre sengene mer private kan det være fint å bygge dem opp i høyden. Morsomt for barna er det også! (FOTO: Per Erik Jæger)
ÅPENT ILDSTED: Grua er i bruk året rundt. Her kan man faktisk grille innendørs! (FOTO: Per Erik Jæger)
HYTTEKOS: En kopp kaffe og en god bok blir aldri feil. (FOTO: Per Erik Jæger)
GODT OG GAMMELT: Hovedhuset antas å være fra 1700-tallet. Inngangspartiet er av nyere dato. (FOTO: Per Erik Jæger)
KUNSTFERDIG: Beslagene på stabbursdøra er smidd på gamlemåten av Frank Smed på Oppdal. (FOTO: Per Erik Jæger)
OPPDALSFARGER: Kjøkkenet er malt i en tradisjonell fargepalett. Bordet er fra en gård i Nord-Trøndelag, kjøpt på auksjon i Nidarøhallen. Den lyse stolen er etter Haralds bestemor. (FOTO: Per Erik Jæger)
EKTE HÅNDVERK: Åttende generasjon treskjærer Bård Bjørndalssæter har gått i lære hos sin far og to onkler, selveste Brødrene Bjørndalssæter. Utsmykningene deres er å finne på alt fra møbler og nyttegjenstander til hytter og kirker i oppdalsregionen. (FOTO: Per Erik Jæger)
PLANSKISSE HOVEDHUS: 1. (nederst) og 2. etasje (øverst).

Tro mot tradisjonene

Selv om Stølentrøas fem bygninger er omkranset av hytter og ligger tett på skianlegget i Oppdal, har tunet en intim atmosfære. Hovedhuset var utgangspunktet for tunet, og forrige eier kjøpte to gamle hus fra andre oppdalsgårder. De to stabburene er av nyere dato, men de står i stil med de gamle husene.

– Han som satte sammen dette tunet, var opptatt av å skape et koselig sted, fastslår Harald.

Brødrene Bjørndalssæter, som har videreført treskjæringskunsten på Oppdal, står bak mange av utskjæringene på Stølentrøa. Utskjæringene knytter nytt og gammelt sammen.

Fargene inne er også beholdt fra gamle dager. En bonus er alle de gamle visdomsordene om kvinner og menn som er malt over dørene. Harald ler og påstår at slikt kan komme godt med fortsatt, skjønt han gjerne skulle hatt noen gode råd om rypefangst også. Det er ikke så mange ryper på Oppdal lenger.

Mormors møbler

Peisen mellom stuen og kjøkkenet i hovedhuset var i dårlig stand, og for å unngå å gjøre hytta om til røykestue fikk Harald satt inn glassdører.

– Barna var med da Frank Smed blåste opp varmen på smijernet og banket det til. Det var en annen opplevelse enn å bestille noe fra en forhandler, bemerker Harald.

Mange av møblene er fra Harald var liten. Som rokken fra Sogn, som i mange år sto i bestemorshuset utenfor Bergen.

Fisker egen middag

Stølentrøa brukes til alle årstider, men mest om vinteren. Harald er glad i å kjøre off-piste.

– Om sommeren blir det mye sykling, turer i fjellet, bading og fisking. Ørreten blir stor i Driva, opptil flere kilo, forteller Harald.

Og når det kommer selvfisket fjellørret på bordet, er det ingen av barna som rynker på nesa over å få fisk til middag!